§ 152. Følger av å oversitte en frist

Paragrafen setter en streng hovedregel: en prosesshandling (for eksempel å levere et skriv) som ikke er gjort innen fristen, kan ikke gjøres senere. Loven kan gjøre unntak. Den sier videre at følgene av å forsømme en prosesshandling inntrer av seg selv, med mindre noe annet er bestemt i lov.

Tredje ledd gir et unntak. Noen følger inntrer bare etter begjæring. Da kan handlingen fortsatt gjøres etter fristen, så lenge begjæringen ikke er framsatt. Gjelder forsømmelsen noe i et rettsmøte, kan handlingen gjøres helt til forhandlingen om begjæringen er avsluttet. Dermed er det ikke alltid for sent selv om fristen er ute.

Skillet mellom andre og tredje ledd er viktig. Andre ledd sier at følgen kommer av seg selv, uten at noen må kreve den. Tredje ledd gjelder de tilfellene der følgen forutsetter at noen krever den. Skal du vurdere om du fortsatt kan gjøre noe etter fristen, er første spørsmål derfor om følgen kommer av seg selv eller først etter en begjæring.

Paragrafen hører til fristreglene. § 151 lar retten forkorte frister hvis partene er enige eller den som har fristen samtykker. § 150 gir en prosessfelle mulighet til å gjøre en handling etter egen frist, så lenge fristen løper for en annen prosessfelle som også gjør den. § 149 flytter fristslutt fra helg til neste virkedag, og § 148 forklarer hvordan fristen telles. Har fristen gått ut, er det § 152 som avgjør hva som skjer videre. Paragrafene 153 til 156 er alle opphevet.

Eksempel: En part glemmer å levere et skriv innen fristen. Utgangspunktet er at skrivet ikke kan leveres etter fristen. Inntrer følgen derimot bare etter begjæring, og ingen har begjært den ennå, kan parten fortsatt levere skrivet.