Frister i rettssaker: slik regner du dem riktig
Frister i en rettssak regnes etter domstolloven §§ 146 til 149. Fristen løper som regel fra avgjørelsen eller fristbestemmelsen er lovlig forkynt eller meddelt, og dagen den begynner å løpe telles ikke med. Ender fristen på en lørdag, helligdag eller likestilt dag, forlenges den til nærmest følgende virkedag. For å holde fristen må skriftet være sendt før den går ut, og er den oversittet, kan du i noen tilfeller få oppfriskning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva slags frister snakker vi om
Alle frister som en lov eller en domstol har satt for noe du skal gjøre i en rettssak, regnes etter de samme reglene i domstolloven. Det gjelder fristen for å anke, for å svare på en stevning, for å begjære en rettelse eller for å oppfylle en dom. Reglene står i domstolloven kapittel 8, og de viktigste er §§ 146 til 149.
Fristene i andre lover, for eksempel foreldelse av et krav, regnes etter reglene i den loven. Denne artikkelen handler om fristene i selve saken. Hver av dem svarer på tre spørsmål: når begynner den, hvor lenge varer den, og hva må jeg gjøre for å ha holdt den. Kjenner du de tre svarene for hver frist i saken din, har du i praktisk forstand kontroll på det som kan koste deg retten til å få saken prøvd.
Når fristen begynner å løpe
Hovedregelen er i domstolloven § 147: har retten eller en dommer fastsatt en frist, eller loven lar en rettsavgjørelse være utgangspunkt for en frist, begynner fristen å løpe når fristbestemmelsen eller avgjørelsen er lovlig forkynt eller meddelt.
Forkynnelse er den formelle leveringen av et dokument fra retten. Dommer, kjennelser og beslutninger som avslutter saken forkynnes for partene, mens andre beslutninger meddeles (tvisteloven § 19-5). Er en avgjørelse avsagt muntlig i rettsmøtet, regnes den som forkynt for de partene som var innkalt. Har du ikke fått dokumentet på lovlig måte, begynner fristen ikke å løpe.
Dagen du selv leste brevet, er derfor ikke alltid dagen fristen begynner. Det er forkynnelsesdagen som teller.
Slik regner du dager, uker og måneder
Domstolloven § 148 har tre regler:
- Frister i dager: dagen fristen begynner å løpe, telles ikke med. Dagen da handlingen senest må være gjort, regnes med.
- Frister i uker, måneder eller år: fristen går ut på den dagen i siste uke eller måned som har samme navn eller tall som dagen fristen begynte å løpe.
- Mangler siste måned dette tallet, går fristen ut på månedens siste dag.
En frist på 14 dager fra forkynnelse onsdag 21. oktober går dermed ut onsdag 4. november. En frist på to uker fra samme dag går ut samme dag. En frist på én måned fra forkynnelse 31. januar går ut siste dag i februar, enten det er 28. eller 29.
Fristen kan også være oppgitt som en kalenderdag, for eksempel «innen 15. desember». Da er det den datoen som gjelder.
Helg, helligdag og avsending av skriftet
Ender en frist på en lørdag, en helligdag eller en dag som loven likestiller med helligdag, forlenges den til nærmest følgende virkedag (§ 149). Søndag og lørdag teller altså ikke som siste dag. Det samme gjelder for eksempel langfredag, 1. mai og juledagene.
Regelen gjelder bare når fristen ender på en slik dag. Helg og helligdager midt i en frist teller med. En frist i dager fra torsdag går altså også gjennom helgen. Er fristen derimot angitt i timer, regnes ikke helgedager med. Forlengelsen kommer av seg selv. Du trenger ikke be om den.
Fristen er holdt når du har gjort det som kreves før utløpet. For et skriv du skal sende, er hovedregelen at det holder at det er levert til posten eller sendt elektronisk til riktig adresse før fristen er ute (domstolloven § 146). Det er avsendingen som teller, ikke når retten mottar det. Brukes en obligatorisk elektronisk løsning for å kommunisere med domstolene, avbrytes fristen ved bruk av løsningen.
Send derfor helst skriftlig og i god tid, og ta vare på kvittering eller sporingsnummer. Kommer skriftet ikke fram, har loven egne regler om å gjenta rettergangsskrittet raskt.
Hvis flere er parter på samme side og fristene deres går ut til forskjellig tid, kan en medpart fortsatt foreta handlingen etter sin egen frist, så lenge fristen løper for en annen medpart som også foretar den (§ 150).
De vanligste fristene i en rettssak
Noen av fristene du oftest møter, er:
- Oppfyllelsesfrist: for pengeforpliktelser skal fristen i dommen være to uker fra forkynnelsen med mindre kravet forfaller senere (tvisteloven § 19-7).
- Ankefrist: én måned når ikke annet er bestemt ved lov. Retten kan i spesielle tilfeller sette en lengre frist, og for noen kjennelser en kortere.
- Tilleggsavgjørelse: begjæringen må komme innen ankefristen (§ 19-9).
- Oppfriskning: én måned (§ 16-13).
- Anketilsvar: fristen bør normalt være tre uker for anker over dommer og én uke for anker over kjennelser og beslutninger (§ 29-10).
- Gjenåpning: seks måneder etter at du ble kjent med forholdet, og senest ti år etter avgjørelsen (§ 31-6).
- Klage på dommer til Tilsynsutvalget: tre måneder.
Når fristen er oversittet
Utgangspunktet er strengt: en prosesshandling som ikke er gjort innen fristen, kan ikke gjøres senere hvis ikke annet er bestemt i lov (domstolloven § 152). Retten kan forkorte frister hvis partene er enige eller den som har fristen samtykker (§ 151), men den kan ikke gi deg en lengre frist bare fordi du glemte den.
Unntaket er oppfriskning (tvisteloven § 16-12). Du har rett til det ved gyldig fravær eller gyldig fristoversittelse, når hindringer utenfor din kontroll gjorde det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å gjøre det i tide, og du ikke kan bebreides for å ha unnlatt å be om forlengelse av fristen i tide. Ellers kan oppfriskning gis hvis det ville være urimelig å nekte deg videre behandling, med vekt på hva slags forsømmelse det var, din interesse og motpartens. Fristen er én måned.
Det er altså trygt å si fra raskt dersom noe går galt. Mot oversittelse av tiårsfristen for gjenåpning kan det derimot ikke gis oppfriskning.
Slik holder du oversikt
Fristene i en sak kommer i klynger rett etter en avgjørelse, og det er da de oftest glemmes. Når du får en dom eller beslutning, gjør tre ting samme dag:
- Finn forkynnelsesdagen eller dagen avgjørelsen ble meddelt.
- Regn ut hver frist som kan være aktuell: anke, tilleggsavgjørelse, oppfyllelse og eventuelt oppfriskning.
- Legg inn sluttdatoene i kalenderen, med en påminnelse minst en uke før.
Er dokumentet fra en annen domstol enn tingretten, eller en annen type sak, kan fristen være en annen. Dommen eller beslutningen sier ofte selv hvilken frist som gjelder, så les den siste siden først. Har retten oppgitt en bestemt dato, er det den du forholder deg til.
Selma og ankefristen
Selma tapte en sak om 120 000 kroner i tingretten. Dommen ble forkynt for henne onsdag 14. oktober. Hun regnet med at hun hadde én måned, og at fristen gikk ut 14. november.
Den datoen falt på en lørdag. Etter § 149 ble fristen forlenget til mandag 16. november. Hun fant likevel ut at hun burde unngå å bruke den ekstra dagen. Hun leverte ankeerklæringen elektronisk torsdag 12. november, og fikk en kvittering som viste tidspunktet. Hadde hun sendt den mandag, ville fristen også vært holdt, men hun ville hatt mindre rom for feil.
Kort oppsummert
- Frister i rettssaker regnes etter domstolloven §§ 146 til 149, og fristene løper som regel fra lovlig forkynnelse eller meddelelse.
- Første dag telles ikke med. Siste dag regnes med. Uker og måneder ender på dagen med samme navn eller tall.
- Ender fristen på lørdag, helligdag eller likestilt dag, forlenges den til nærmest følgende virkedag.
- Fristen er holdt når skriftet er sendt eller levert til posten eller elektronisk adresse innen utløpet.
- Oversitter du en frist, er oppfriskning mulig i bestemte tilfeller, med én måneds frist for å be om det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.