Hva skjer når en frist slutter på en lørdag eller helligdag?
Ender en frist i en rettssak på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges den til nærmest følgende virkedag (domstolloven § 149). Det gjelder også dager som loven likestiller med helligdag, for eksempel langfredag eller 1. juledag. Forlengelsen kommer av seg selv, og du trenger ikke be om den. Ligger helgen midt i fristen, teller den med.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Regelen: nærmest følgende virkedag
Domstolloven § 149 sier at ender en frist på en lørdag, helgedag eller en dag som etter lovgivningen er likestilt med helgedag, forlenges fristen til den nærmest følgende virkedagen. Regelen gjelder for fristene i en rettssak, som ankefrist, tilsvarsfrist og frist for å begjære oppfriskning.
Forlengelsen er automatisk. Du trenger ikke melde fra til retten eller skrive noe om at du bruker den. Du leverer bare det du skal levere innen den nye sluttdatoen.
Hvilke dager er helgedager
Søndager og lørdager er klare. Utover det regnes de dagene som loven har gjort om til helligdager, som langfredag, første og andre påskedag, 1. mai og første juledag. Sjekk en offentlig kalender for det året fristen går ut, siden påskedagene flytter seg fra år til år.
En vanlig fridag på jobben er ikke det samme som en helligdag etter loven. At kontoret ditt har stengt en brodag, gir deg ingen ekstra tid.
Når regelen ikke gir mer tid
Det er bare sluttdagen regelen gjelder. Faller en lørdag, søndag eller helligdag midt i en frist, teller den med som en vanlig dag. En frist i dager fra torsdag går gjennom helgen, og hver dag regnes.
Er fristen angitt i timer, er regelen en annen: helgedager og likestilte dager regnes ikke med i løpet av fristen.
Regelen gir deg heller ikke mer tid enn det som skal til for å nå en virkedag. Faller dagen etter helgen selv på en helligdag, går fristen videre til neste virkedag. Det skjer ofte rundt påske.
Paragrafen står i domstolloven og gjelder fristene i rettssaker. Frister i avtaler eller i andre lover kan ha egne regler. Er du usikker på om en frist faller under denne regelen, regn heller med den tidligste datoen.
Hvordan finner du sluttdatoen
Gå fram i tre steg:
- Finn dagen fristen begynner å løpe, vanligvis forkynnelsesdagen. Den dagen telles ikke med ved frister i dager (§ 148).
- Regn ut sluttdatoen etter dager, uker eller måneder.
- Se i kalenderen om datoen er lørdag, søndag eller helligdag. Er den det, flytt sluttdatoen til neste dag som ikke er det.
Gjør regnestykket skriftlig. Har retten oppgitt en bestemt sluttdato, bruk den, og spør retten hvis den avviker fra din utregning. Er du i tvil om hvilken dato som gjelder, send inn før den tidligste av dem.
To eksempler: søndag og påskehelg
Første eksempel er en dagfrist som ender på en søndag. Jonas fikk 15. oktober, en torsdag, forkynt en beslutning der retten ga ham ti dagers frist til å uttale seg om et bevis. Dagen han fikk den, teller ikke med. Dag én var fredag 16. oktober, og dag ti var søndag 25. oktober.
Søndag er en helgedag. Fristen ble forlenget til mandag 26. oktober. Jonas sendte uttalelsen fredag 23. oktober for å være på den sikre siden. Hadde han sendt den mandag 26. oktober, ville den også vært i tide.
Andre eksempel er en månedsfrist som ender i påsken. Sofie ble forkynt en dom tirsdag 3. mars 2026. Ankefristen er én måned, og § 148 sier at den går ut på dagen med samme tall i neste måned: fredag 3. april 2026. Den dagen var langfredag.
Da ble fristen forlenget. Lørdag 4. april og søndag 5. april var helg, og mandag 6. april var andre påskedag. Nærmest følgende virkedag var tirsdag 7. april, og det ble Sofies frist. Leverte hun anken innen 7. april, var fristen holdt. Hadde hun trodd at den gikk ut fredag 10. april, hadde hun oversittet.
Når fristen begynner i helgen
Regelen om helg handler om sluttdagen, men også startdagen kan falle på en helg. For frister regnet i dager telles ikke dagen fristen begynner å løpe, uansett hva slags dag det er. Neste dag er første dag i fristen, selv om det er en søndag.
Er en beslutning forkynt for deg lørdag 10. oktober med en frist på sju dager, er søndag 11. oktober dag én og lørdag 17. oktober dag sju. Sluttdagen er en lørdag, og fristen forlenges til mandag 19. oktober. Elektronisk forkynnelse kan skje når som helst, og da er det dagen dokumentet åpnes som teller.
Når du sender på siste dag
For å holde en frist holder det at skriftet er sendt eller levert til posten før fristen går ut. Det er avsendingen som teller, ikke mottaket (§ 146). Ved elektronisk kommunikasjon avbrytes fristen ved avsendelse til riktig elektronisk adresse. Har du en frist som er forlenget til mandag, kan du altså sende den mandag, og du kan også sende den i helgen hvis du er klar.
Ta vare på kvitteringen eller sporingsnummeret. Hvis det blir uenighet om du leverte i tide, er det beviset ditt.
Kort oppsummert
- Ender en frist i en rettssak på lørdag, søndag eller helligdag, forlenges den til nærmest følgende virkedag.
- Forlengelsen skjer automatisk og gjelder bare når sluttdagen faller på en slik dag, ikke dager midt i fristen.
- Er den første virkedagen også helligdag, som rundt påske, går fristen videre til neste virkedag.
- Frister i timer regnes uten helgedager og likestilte dager.
- Gjør regnestykket skriftlig, og lever helst i god tid før den utvidede sluttdatoen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.