§ 7-2. Utvidet adgang til jakt og fangst i allmenningen

Paragrafen gir allmenningsstyret myndighet til å slippe til flere jegere enn dem som har jaktrett etter § 7-1 - altså de som driver bruksrettseiendommen, samt ektefelle, barn og andre familiemedlemmer i samme husholdning, i tillegg til føderådsfolk og andre fast knyttet til driften. Styret bestemmer selv omfanget av den utvidede adgangen og hvilke vilkår som skal gjelde, men er bundet av det som allerede står i bruksreglene for allmenningen dersom slike regler finnes. Før styret treffer en avgjørelse, skal kommunen få uttale seg.

I praksis er dette bestemmelsen som gjør det mulig for allmenningen å selge jaktkort til personer utenfor bygda, eller å inngå avtaler med jaktlag og andre interesserte, uten at det først må endres i bruksreglene. Har allmenningen likevel valgt å regulere jakt og fangst nærmere i bruksreglene - for eksempel begrensninger i antall jegere eller i hvor mange dyr som kan felles, slik § 7-6 åpner for - må allmenningsstyret følge disse rammene når det vurderer utvidet adgang. Bruksreglene skal for øvrig ikke stride mot loven, og skal generelt regulere forvaltningen og bruken av allmenningen.

Paragrafen må leses sammen med § 7-1, som fastsetter hvem som har jaktrett i utgangspunktet, og med § 7-6, som gir hjemmel for nærmere regler om forvaltningen av jakt og fangst. Videre henger den sammen med § 7-4 om driftsavtale med en jakt- og viltpleieorganisasjon, § 7-5 om bortleie av jakt, og § 7-7 om plikten til å løse jaktkort - alle ordninger som kan gi andre enn de opprinnelig jaktberettigede tilgang til jakta i allmenningen.