§ 7-5. Bortleie av jakt i bygdeallmenning

Paragrafen åpner for at allmenningsstyret kan leie bort jakt i hele eller deler av allmenningen for ett år om gangen, med mindre bruksreglene sier noe annet. Den som har jaktrett etter § 7-1 og protesterer mot en slik bortleie, kan likevel ikke stenges helt ute fra jakta - men avtalen kan begrense hvor i allmenningen vedkommende får jakte, eller til hvilken del av jakttiden. En organisasjon som arbeider for jakt og viltstell, har fortrinnsrett til å leie foran andre interessenter når vilkårene ellers er like. Før en slik leieavtale inngås, skal et utkast legges fram for kommunen til uttalelse.

I praksis brukes bortleie når allmenningen ønsker å knytte til seg et jaktlag eller en forening som kan drifte jakta mer aktivt, gjerne i kombinasjon med en driftsavtale etter § 7-4. Leieavtalen kan ikke frata de opprinnelig jaktberettigede retten sin helt, men den kan for eksempel avgrense dem til et bestemt jaktfelt eller en kortere jakttid enn før. Ordningen må også ses i sammenheng med at allmenningsstyret separat kan gi utvidet adgang til andre etter § 7-2, og at nærmere regler om jaktutøvelsen - som antall jegere og felt vilt - kan følge av bruksreglene, jf. § 7-6.

Bestemmelsen bygger videre på § 7-1, som gir de bruksberettigede selve jaktretten, og suppleres av § 7-7, som krever at alle som jakter i allmenningen - også de med jaktrett etter § 7-1 - løser jaktkort. Vederlaget for jaktkort kan for øvrig settes ulikt avhengig av om jegeren har jaktrett etter § 7-1 eller ikke, noe som viser at bortleie og jaktkortordningen henger sammen i finansieringen av jaktforvaltningen.