§ 5-23. Virkningen av dom om ugyldig vedtak

Paragrafen sier hva en dom om et vedtak fra generalforsamlingen betyr. Slår retten fast at vedtaket er ugyldig, eller endrer den innholdet, gjelder dommen ikke bare for dem som førte saken. Den virker overfor alle som hadde rett til å reise søksmål etter § 5-21. Ingen av dem kan altså senere starte en ny sak om det samme vedtaket.

Retten kan bare endre et vedtak hvis saksøkeren har lagt ned påstand om det. Retten må også kunne si hva vedtaket skulle ha gått ut på. Kan retten ikke fastslå det, er det ugyldighet som gjenstår. Reglene gir retten mulighet til å rette opp vedtaket i stedet for bare å oppheve det.

Har vedtaket vært meldt til Foretaksregisteret, må dommen meldes og registreres der. Utgiftene til dette betaler laget, ikke den som vant saken.

Bestemmelsen er siste ledd i en kjede. Etter § 5-21 avgjøres det hvem som kan gå til søksmål, og etter § 5-22 er fristen som hovedregel tre måneder. Grunnlaget kan blant annet være at vedtaket gir noen en urimelig fordel i strid med § 5-20, eller at det er gjort med feil flertall, jf. § 5-19. Eksempel: Retten endrer et vedtak om vedtektene fordi saksøkeren ba om det og retten kan fastslå hvordan vedtaket skulle ha vært. Da gjelder den nye ordlyden for alle med søksmålsrett, og laget må sørge for registrering hvis vedtaket var meldt til registeret.