§ 12-3. Slik regnes frister i boligbyggelagsloven
- Dagen fristen starter telles ikke med i dagsfrister.
- Uke-, måneds- og årsfrister ender på samme dag i siste periode, eller på månedens siste dag.
- Handlingsfrister som ender på lørdag eller helligdag, flyttes til neste yrkedag.
- Reglene gjelder frister i loven, og kapittel 12 har flere felles regler.
§ 12-3. Fristrekning
Paragrafen forklarer hvordan fristene i loven regnes ut. Den skiller mellom frister i dager, frister i uker, måneder eller år, og hva som skjer når en frist ender på en lørdag eller helligdag. Regelen står i kapittelet med diverse bestemmelser, sammen med taushetsplikt (§ 12-1), tingrettens saksbehandling (§ 12-2) og rettssak mellom laget og styret (§ 12-4).
Frister i dager: Dagen fristen begynner å løpe, telles ikke med. Til gjengjeld telles møtedagen med, eller den dagen handlingen som fristen gjelder, tidligst kan gjøres eller senest må være gjort. Løper en frist fra en dag, er det altså neste dag som er dag én.
Frister i uker, måneder eller år: Fristen ender på den dagen i siste uke eller måned som har samme navn eller tall som dagen fristen begynte å løpe. Begynner en frist på en bestemt ukedag, ender den altså på samme ukedag i siste uke. Finnes ikke tallet i sluttmåneden, ender fristen på månedens siste dag.
Ender en handlingsfrist på en lørdag, en helligdag eller en dag som loven likestiller med helligdag, forlenges den til neste yrkedag. Ordlyden nevner bare handlingsfrister, altså frister for å gjøre noe. Forlengelsen gjelder bare når fristen ender på en slik dag, ikke når den begynner på en.
Eksempel: Andelseieren skal gjøre noe innen en frist på noen uker. Fristen ender på samme ukedag som den startet i siste uke. Faller denne dagen på en søndag, flyttes fristen til første yrkedag etter.