§ 12-2. Saksbehandling og anke i tingretten etter boligbyggelagsloven

Paragrafen sier hvordan saker etter loven om boligbyggelag behandles i tingretten, og om avgjørelsene kan ankes. Den er en samlebestemmelse i kapittelet med diverse regler, ved siden av taushetsplikten i § 12-1, fristberegningen i § 12-3 og reglene om rettssak mellom laget og styret i § 12-4. Første ledd sender saksbehandlingen videre til arveloven § 169, med mindre boligbyggelagsloven har egne regler.

Arveloven § 169 handler om hvordan skiftetvister (tvister om deling av dødsbo) behandles, og den gir tingretten stor frihet. Retten bestemmer selv forberedelsen av saken, blant annet om den skal behandles skriftlig eller muntlig. Tvisteloven gjelder tilsvarende så langt den passer, men noen deler av den gjelder ikke. Før dom avsies, skal partene få uttale seg. Fristen for å anke løper fra dagen avgjørelsen ble tatt, hvis den ikke skal forkynnes eller meddeles, og fra dagen brevet gikk ut hvis den sendes i brev.

Andre ledd åpner for anke over kjennelser og vedtak tingretten treffer etter loven. Tredje ledd setter en grense: anken kan ikke bygge på at avgjørelsen bare er uheldig. Anken må altså peke på noe mer enn misnøye med resultatet. Grensen gjelder ikke for kjennelser etter §§ 5-24 til 5-26.

Disse paragrafene handler om gransking (en undersøkelse av forvaltningen i laget). Etter § 5-24 kan en andelseier be tingretten ved kjennelse avgjøre om det skal granskes, når forslaget har støtte fra en tiendedel av de fremmøtte. Etter § 5-26 leverer granskerne en skriftlig rapport til tingretten, som kaller inn generalforsamlingen for å behandle den. Der kan altså anken også bygge på at avgjørelsen er uheldig.

Eksempel: En andelseier er uenig i tingrettens kjennelse i en gransking av laget og anker. Her kan anken også bygge på at avgjørelsen er uheldig. I andre saker etter loven ville ikke det argumentet holdt alene.