§ 3-4. Samtykke til forskning på overtallige befruktede egg

Paragrafen setter vilkår for å bruke overtallige befruktede egg (egg som er til overs etter befruktning utenfor kroppen) til forskning og behandling. Kvinnen eller paret som har fått assistert befruktning, må si ja først. Ja-et skal være frivillig og uttrykkelig, og det skal bygge på god informasjon. Uten et slikt samtykke er bruken ikke tillatt.

Før kvinnen eller paret svarer, må de få vite hva forskningen kan gå ut på og hvordan den gjennomføres. Loven nevner også «annen relevant informasjon», så oppregningen er ikke uttømmende. Er egget eller sæden gitt av en donor, må donoren også samtykke på samme måte.

Samtykket er ikke bindende for alltid. Det kan trekkes tilbake etter reglene i biobankloven, som lovteksten selv viser til. Den som har sagt ja, kan dermed ombestemme seg.

Paragrafen må ses sammen med naboparagrafene. Etter § 3-1 kan eggene bare brukes til bestemte formål: å bedre metodene for befruktning utenfor kroppen, å bedre metodene for genetisk undersøkelse av befruktede egg (preimplantasjonsdiagnostikk), eller å skaffe kunnskap om framtidig behandling av alvorlig sykdom. Etter § 3-2 må eggene ha blitt overtallige under fertilitetsbehandling (behandling mot barnløshet) eller slik genetisk undersøkelse. Det er ikke lov å befrukte egg kun for å forske på dem. I tillegg må prosjektet godkjennes av en regional forskningsetisk komité (§ 3-3). Samtykket kommer på toppen av disse kravene og erstatter dem ikke.

Kapittelet har også forbud mot kloning: § 3-5 forbyr å framstille menneskeembryoer ved kloning, og § 3-6 forbyr teknikker som skal gi arvemessig like individer.