§ 2-9. Krav til egg- og sæddonor

Paragrafen setter vilkår for hvem som kan være donor ved assistert befruktning (behandling der donert sæd eller egg brukes for å få barn). Kravene er ulike for menn og kvinner. En sæddonor må ha passert 18 år. En eggdonor må være eldre enn 25 år, men ikke eldre enn 35 år. Begge må selv kunne ta personlige avgjørelser. Den som er fratatt handleevne (retten til å bestemme selv) i personlige forhold, kan derfor ikke være donor.

I praksis må donoren si ja skriftlig før noe skjer. Samtykket gjelder to ting: at sæden eller eggene brukes til befruktning, og at navnet hans eller hennes lagres i donorregisteret. Donoren kan trekke samtykket tilbake, men bare til egget er befruktet. Donoren skal heller ikke få vite hvem kvinnen, paret eller barnet er. Eksempel: en sæddonor har signert samtykke, men ombestemmer seg før befruktningen. Da kan han trekke det tilbake. Gjør han det først etter befruktningen, er det for sent.

Paragrafen henger sammen med flere nabobestemmelser. Donorens identitet lagres i registeret som departementet skal opprette etter § 2-8. Registeret finnes for at barnet skal kunne få vite hvem donoren er, jf. § 2-7. Etter § 2-7 skal foreldre fortelle barnet at det er født med donorhjelp, så snart det er tilrådelig. Donoren er altså skjermet fra mottakerne, mens barnet har en egen rett til opplysninger. Etter § 2-10 er det behandlende lege som velger en egnet donor. § 2-11 gjelder import og lagring av egg og sæd, og virksomhetene trenger godkjenning. § 2-12 gir departementet adgang til å lage forskrift om blant annet egg- og sædbanker og registrering av opplysninger om donorer. Til slutt inneholder § 2-5 og § 2-6 reglene om informasjon til kvinnen og om legens avgjørelse om behandling.