§ 2-7. Donorbarn: foreldrenes plikt og barnets rett til å vite

Paragrafen har to sider: en plikt for foreldrene og en rett for barnet. Begge gjelder barn som er født etter behandling med donert egg eller donorsæd.

Foreldrene skal fortelle barnet om donasjonen så snart det er tilrådelig (forsvarlig og passende). Loven setter ingen fast alder eller dato for dette. Foreldrene må derfor selv vurdere når tidspunktet er riktig.

Barnet har selv en rett fra fylte 15 år til å få vite hvem donoren er. Et donorregister skal hjelpe barnet med dette. Legen skal si fra til kvinnen og en eventuell ektefelle eller samboer om når barnet kan få slike opplysninger.

Plikten og retten er to ulike ting. Foreldrene skal fortelle at barnet er født med donor, uten fast aldersgrense. Retten til å få vite identiteten kommer først ved 15 år. Barnet kan derfor få vite at det er donorbarn før det kan få vite hvem donoren er.

Registeret er regulert i § 2-8. Departementet skal opprette det, og det skal inneholde identiteten til egg- og sæddonorer. Virksomheten som gjennomfører behandlingen, må ifølge § 2-10 registrere og melde nødvendige opplysninger om behandlingen. Sæddonoren må etter § 2-9 være over 18 år og ha rettslig handleevne på det personlige området. Paragrafen er også nevnt i § 7-5, som har overskriften «Straff».

Virksomheter som importerer eller lagrer egg og sæd må ha godkjenning ifølge § 2-11.

Eksempel: Et par har fått barn ved hjelp av donorsæd. De velger selv tidspunktet for å fortelle barnet det, men skal gjøre det så snart det er tilrådelig. Når barnet er fylt 15 år, kan det be om hjelp fra donorregisteret til å få vite hvem donoren er.