Slik får du samværene til å fungere bedre for barnet
Gode samvær med barn i fosterhjem handler mest om å gjøre stunden trygg og forutsigbar for barnet. Du kan forberede aktiviteter, holde barnevernssaken utenfor og gjøre avskjeden kort og rolig. Barnevernstjenesten har plikt til å legge til rette for samvær av god kvalitet og skal tilby deg veiledning. Det som skjer på samværene blir ofte skrevet ned og brukes når samværet og en eventuell tilbakeføring vurderes senere.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva gode samvær med barn i fosterhjem betyr for saken
Et samvær er ofte den eneste tiden barnet ser deg. For barnet er det viktigste at det blir en god stund. For deg er det i tillegg slik at samværene blir beskrevet i referater og journalnotater. Når nemnda (barneverns- og helsenemnda) senere skal vurdere mer samvær eller tilbakeføring, ser den på hvordan samværene har gått.
Høyesterett har i storkammer i HR-2020-662-S sagt at myndighetene har en plikt til å legge til rette for at samværet har god kvalitet. Fungerer ikke samværene, må justeringer eller alternativer prøves. Du er altså ikke alene om ansvaret, men du har mest å si for hvordan stunden blir.
Før samværet
Planlegg noe som passer barnets alder. En treåring trenger leker, mat og mulighet til å bevege seg. En tolvåring vil kanskje spille et spill, bake eller gå tur. Ha gjerne med noe dere kan gjøre sammen, slik at dere ikke bare sitter og ser på hverandre.
Spør fosterforeldrene eller barnevernstjenesten om hvordan barnet har det for tiden. Har barnet vært sykt, hatt en vanskelig uke på skolen eller begynt med en ny hobby, er det fint å vite.
Kom i god tid. Barn merker at du er stresset hvis du kommer andpusten ti minutter for sent.
Vær forsiktig med store gaver. En liten ting å ta med hjem, som en tegning dere har laget eller en bok, gir barnet noe å huske samværet med. Dyre gaver hver gang kan derimot gjøre barnet usikkert, og fosterforeldrene kan oppleve det som en konkurranse. Er du usikker på hva som passer, spør barnevernstjenesten på forhånd. Det samme gjelder mat: avtal gjerne om barnet skal spise middag hos deg eller hjemme i fosterhjemmet, så det ikke blir to måltider eller ingen.
Under samværet
La barnet styre litt. Følg med på hva det vil gjøre, og vær til stede uten mobilen.
Hold barnevernssaken utenfor. Ikke spør barnet om fosterhjemmet på en måte som kan føles som et forhør, og ikke si at barnet snart skal hjem hvis det ikke er bestemt. Et løfte som ikke holdes, gjør det neste samværet vanskeligere. Barnet skal heller ikke måtte trøste deg.
Snakk positivt eller nøytralt om fosterforeldrene. Barnet bor hos dem og trenger lov til å ha det bra der. Mange barn blir urolige når de opplever at de må velge side.
Er det tilsyn, kan det føles kunstig. Prøv å se på tilsynsføreren som en del av rammen, ikke som en motpart. Tilsynsføreren kan også gi råd underveis.
Avskjeden og tiden etterpå
Avskjeden er ofte det vanskeligste. Gjør den kort og forutsigbar: si fra et kvarter før at det snart er slutt, og avslutt med noe kjent, som en klem og «vi ses neste gang». Lange avskjeder med gråt gjør det tyngre for barnet.
Barn kan reagere etter samvær, med uro, søvnproblemer eller sinne. Det betyr ikke nødvendigvis at samværet var dårlig. Reaksjonene kan komme av at barnet savner deg. Snakk med barnevernstjenesten om hvordan reaksjonene skal forstås, og hva som kan dempe dem.
Hjelp og veiledning fra barnevernet
Etter en omsorgsovertakelse skal barnevernstjenesten tilby deg veiledning og oppfølging, jf. § 8-3. Du kan be om veiledning rettet mot samværene, for eksempel en samtale før og etter hvert samvær.
Barnevernstjenesten lager samværsplanen etter § 7-6 og skal vurdere den med jevne mellomrom. Fungerer ikke rammene, kan du foreslå endringer: et annet sted, en annen tid på dagen eller en annen aktivitet. Barnevernstjenesten kan gi mer samvær enn nemnda har fastsatt, hvis det ikke strider mot vedtaket. Gode samvær over tid kan være grunnlaget for det.
Barnet har selv rett til å si hva det mener om samværene, jf. § 1-4. Hør etter hva barnet ønsker, og ta det med i samtalene med barnevernstjenesten.
Øyvind og samværene på kontoret
Øyvind har samvær med datteren Lea på sju år seks ganger i året, fire timer hver gang, i et samværsrom hos barnevernstjenesten. Referatene beskrev at Lea ble rastløs etter et par timer, og at Øyvind ofte snakket om saken.
Øyvind ba om veiledning. Veilederen foreslo å dele samværet i to: to timer inne med tegning og spill, og to timer ute på en lekeplass. Han sluttet å snakke om saken og fortalte heller om katten hjemme.
De neste fem referatene beskrev en glad jente og en far som fulgte henne godt. Barnevernstjenesten økte samværene fra seks til åtte i året og flyttet halvparten av dem til en badeplass om sommeren. Da Øyvind senere krevde mer samvær i nemnda, la han fram referatene fra dette året.
Kort oppsummert
- Gode samvær med barn i fosterhjem gir barnet trygghet og blir dokumentert i referater som brukes senere.
- Forbered aktiviteter som passer barnets alder, kom i tide og hold barnevernssaken utenfor.
- Gjør avskjeden kort og forutsigbar, og snakk med barnevernet om reaksjoner etterpå.
- Barnevernstjenesten skal tilby veiledning og kan endre samværsplanen når rammene ikke fungerer.
- Lytt til barnet. Det har rett til å si sin mening om samværene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.