Beredskapshjem og akuttplassering: slik fungerer det for barn og foreldre

Hva et beredskapshjem er

Et beredskapshjem er et privat hjem der fosterforeldrene har sagt seg villige til å ta imot barn med svært kort varsel, ofte samme dag. Mange beredskapsforeldre har dette som sin hovedjobb, slik at en av dem alltid kan være hjemme når et barn kommer.

Ordet beredskapshjem står ikke i barnevernsloven. Juridisk er det et fosterhjem, altså et privat hjem som tar vare på et barn på grunnlag av et vedtak etter barnevernsloven (§ 9-1). Forskrift om fosterhjem sier uttrykkelig at den også gjelder hjem som tar imot barn på kort varsel som følge av en akuttsituasjon. Det betyr at beredskapshjemmet må være godkjent, at fosterforeldrene må ha levert uttømmende og utvidet politiattest, og at barnet skal ha både kontaktperson i barnevernstjenesten og en tilsynsperson som besøker det.

Det som skiller beredskapshjemmet fra et vanlig fosterhjem, er formålet. Et beredskapshjem gir barnet et trygt sted å være mens saken blir avklart. Det er ikke tenkt som barnets faste hjem.

Når et barn havner i beredskapshjem

Den vanligste veien er et akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten kan treffe et slikt vedtak når det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende hvis vedtaket ikke gjennomføres straks (barnevernsloven § 4-2). Gjelder det et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene rett etter fødselen.

Et barn kan også bli plassert i beredskapshjem når det er uten omsorg, for eksempel fordi foreldrene er innlagt på sykehus eller pågrepet av politiet og ingen andre kan ta seg av barnet (§ 4-1). Da er plasseringen et hjelpetiltak, og den kan ikke opprettholdes hvis foreldrene eller et barn over 15 år motsetter seg den.

Ved et akuttvedtak skal barnevernstjenesten vurdere de samme alternativene som ved en vanlig omsorgsovertakelse. Barnet kan bo i fosterhjem eller institusjon, og barnevernstjenesten skal vurdere om noen i familien eller det nære nettverket kan ta imot barnet. Et beredskapshjem blir ofte valgt fordi det står klart med en gang, mens slekt må undersøkes og godkjennes først.

Hvem som skaffer og følger opp beredskapshjemmet

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har plikt til å hjelpe kommunen med å finne et sted for barnet når det er truffet akuttvedtak (barnevernsloven § 16-3). Mange beredskapshjem er derfor rekruttert og fulgt opp av Bufetat, men noen kommuner har også egne.

Ansvaret er delt. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for barnet og saken. Den skal følge med på hvordan barnet utvikler seg og om det får forsvarlig omsorg (§ 8-2). Når det er Bufetat som tilbyr beredskapshjemmet, har Bufetat ansvaret for å følge opp fosterfamilien, med veiledning og godtgjøring.

Barnevernstjenesten skal også lage en plan etter akuttvedtaket. Planen skal gjelde videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av både barnet og foreldrene.

Beredskapshjem sett fra foreldrenes side: rettigheter de første ukene

For foreldre er de første dagene ofte kaotiske. Reglene gir likevel flere faste holdepunkter.

Akuttvedtaket skal straks sendes til nemnda for kontroll. Nemndlederen skal avgjøre om vedtaket skal godkjennes, om mulig innen 48 timer etter at nemnda mottok det (§ 14-22). Godkjenning er ikke det samme som en klage. Foreldrene kan i tillegg klage på akuttvedtaket direkte til nemnda (§ 14-23). Da skal det holdes et møte der de får forklare seg, og vedtak skal treffes innen én uke.

Barnevernstjenesten skal kort tid etter akuttvedtaket kontakte foreldrene og tilby veiledning og oppfølging. Ønsker foreldrene det, skal barnevernstjenesten også formidle kontakt med andre hjelpeinstanser, for eksempel rusbehandling eller psykisk helsevern.

Foreldrene har som parter rett til innsyn i saksdokumentene. De har også rett til fri rettshjelp i saker for nemnda.

Samvær og kontakt mens barnet er i beredskapshjemmet

Barnevernstjenestens leder kan treffe vedtak om samvær når det er truffet et akuttvedtak (§ 4-2 annet ledd). Loven sier «kan», så det er ikke automatisk at et slikt vedtak kommer. Er det ikke fastsatt noe samvær, kan foreldrene be om det.

Samværet foregår ofte et annet sted enn i beredskapshjemmet, for eksempel i barnevernstjenestens lokaler. Det kan være tilsyn under samværet. I noen saker blir det bestemt at foreldrene ikke skal få vite hvor barnet bor. Det krever sterke og spesielle grunner, for eksempel fare for at barnet blir hentet.

Kontakt kan også skje på telefon eller video. Hvor mye kontakt barnet har med foreldrene, søsken og andre nære, skal vurderes ut fra hva som er til barnets beste.

Hverdagen for barnet i beredskapshjemmet

Barnet skal få forsvarlig omsorg og behandles med respekt for sin integritet (§ 9-2). Det har rett til å si sin mening om det som skjer, og meningen skal få vekt etter alder og modenhet.

Når det er mulig, skal barnet fortsette i samme barnehage eller skole. Det er ikke alltid praktisk, særlig hvis beredskapshjemmet ligger langt unna. Da må barnevernstjenesten vurdere hva som er best for barnet, også når det gjelder å holde kontakten med venner.

Barnet skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten som kjenner saken, og en tilsynsperson fra kommunen der beredskapshjemmet ligger. Tilsynspersonen skal kunne snakke med barnet uten at fosterforeldrene er til stede.

Beredskapsforeldrene skal så langt som mulig samarbeide med foreldrene og andre som skal ha samvær med barnet. Barnevernstjenesten skal hjelpe dem med dette. I praksis kan det bety at foreldrene får vite hva barnet liker å spise, hvilke rutiner det har ved leggetid, eller at de får sende med en kosebamse og klær hjemmefra. Slike små ting gjør overgangen lettere for barnet.

Beredskapsforeldrene har taushetsplikt om det de får vite om barnet og familien. Plikten gjelder også etter at barnet har flyttet videre.

Hva som skjer når beredskapsoppholdet tar slutt

Trenger barnet videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest sende en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Er begjæringen ikke sendt innen seks uker fra vedtaket ble truffet, faller akuttvedtaket bort. Da skal barnet som hovedregel flytte hjem.

Når begjæringen er sendt, blir barnet normalt i beredskapshjemmet til nemnda har avgjort saken. Nemnda kan komme til at barnet skal flytte hjem, eventuelt med hjelpetiltak. Den kan også vedta omsorgsovertakelse. Da skal nemnda bestemme om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon, og barnevernstjenesten finner et fast fosterhjem.

Flyttingen fra beredskapshjemmet til et fast hjem er en ny overgang for barnet. Barnevernstjenesten bør planlegge den slik at barnet blir kjent med de nye fosterforeldrene først, og slik at båndet til beredskapsforeldrene ikke brytes brått.

Kort oppsummert

• Et beredskapshjem er et fosterhjem som tar imot barn på kort varsel, oftest etter et akuttvedtak.
• Beredskapshjemmet er midlertidig og skal gi barnet et trygt sted mens saken avklares.
• Reglene i forskrift om fosterhjem gjelder også for beredskapshjem, med godkjenning, kontaktperson og tilsyn.
• Foreldrene kan klage på akuttvedtaket direkte til nemnda og kan be om samvær.
• Er begjæring til nemnda ikke sendt innen seks uker, faller akuttvedtaket bort.