§ 17-5. Pålegg fra statsforvalteren og klage til Helsetilsynet
- Statsforvalteren kan pålegge etaten og private aktører å rette lovbrudd.
- Ved uforsvarlig drift av institusjon eller senter kan pålegget gå ut på retting eller nedleggelse.
- Mottakeren får varsel og rimelig frist før pålegget gis.
- Vedtaket om pålegg kan påklages til Statens helsetilsyn.
§ 17-5. Pålegg og sanksjoner
Paragrafen gir statsforvalteren myndighet til å gripe inn når noe er galt. Etter første ledd kan statsforvalteren pålegge Barne-, ungdoms- og familieetaten å rette opp forhold som strider mot loven. Det samme kan gjøres overfor private som utfører oppgaver etter loven. Et pålegg er en bindende beskjed om å rette opp.
Annet ledd gjelder driften av institusjoner og sentre. Avdekker tilsynet uforsvarlig drift, kan statsforvalteren rette pålegget mot lederen eller eieren. Pålegget kan gå ut på å rette opp forholdet, eller på å legge ned driften.
Tredje ledd inneholder to rettssikkerhetsregler. Før statsforvalteren gir pålegget, må mottakeren ha fått varsel og en rimelig frist til å rette opp. Selve vedtaket om pålegg kan deretter påklages til Statens helsetilsyn. Klageinstansen er dermed et annet organ enn statsforvalteren. Statens helsetilsyn har etter § 17-2 det overordnede faglige tilsynet med barnevernsvirksomheten.
Paragrafen er ett av flere verktøy i kapittelet. Tilsynet begynner med tilsynsansvaret i § 17-3, og tilsynsmyndighetene kan kreve opplysninger og adgang etter § 17-4. Finner statsforvalteren feil, er pålegg etter § 17-5 en vei videre. Overfor kommunene har § 17-6 et eget virkemiddel, mulkt, som gjelder når fristene for meldinger og undersøkelser ikke overholdes. Formålet med hele kapittelet er beskrevet i § 17-1.
Eksempel: En eier av en institusjon driver uforsvarlig. Statsforvalteren varsler først om pålegg og gir en rimelig frist. Blir ikke forholdet rettet, kan den pålegge lederen eller eieren å rette det eller legge ned driften.