§ 14-12. Avgjørelser under saksforberedelsen i nemnda

Under saksforberedelsen dukker det opp mange små spørsmål om hvordan saken skal gå fremover. Paragrafen sier at nemndleder avgjør slike saksbehandlingsspørsmål. Er nemndlederen ikke i stand til å ta en rask avgjørelse, kan en annen nemndleder gjøre det.

Avgjørelsene er ikke endelige. De kan endres hvis det er nødvendig for å sikre en forsvarlig saksbehandling. De binder heller ikke nemnda under forhandlingsmøtet. Eksempel: nemndlederen bestemmer at et bestemt bevis ikke skal føres. Kommer det senere frem at beviset likevel er viktig, kan spørsmålet tas opp igjen, og forhandlingsmøtet er ikke bundet av det tidligere valget.

Nemndlederen har også en mer inngripende myndighet i denne fasen: å avvise saken (nekte å behandle den) eller heve den (avslutte den). Det betyr at en sak kan ta slutt før den kommer til forhandlingsmøte. Paragrafen sier ikke noe om grunnlaget for slike avgjørelser. Den gir bare selve kompetansen.

§ 14-11 handler om saksforberedelsen som helhet, mens § 14-12 sier hvem som tar avgjørelsene og hvor bindende de er. Saken begynner med kommunens begjæring (§ 14-8), som er nærmere beskrevet i § 14-9, og private parter svarer etter § 14-10. Nemndlederen kan også tilby samtaleprosess etter § 14-14, og barnets høring følger § 14-13. Når forberedelsen er ferdig, innkalles partene til forhandlingsmøte etter § 14-15. § 14-16 bygger videre på dette og fastslår at saker skal behandles så raskt som en forsvarlig saksbehandling tillater.