Kan vi bli enige med barnevernet før forhandlingsmøtet?
Dere kan bli enige med barnevernstjenesten før forhandlingsmøtet, men et forlik med barnevernet virker ikke som i en vanlig tvist. Nemnda skal sørge for at løsningen er til barnets beste, og i saker om tvang er det nemnda som treffer vedtaket. Enighet kan føre til at kommunen trekker begjæringen, at saken går over i samtaleprosess, eller at nemnda avgjør saken skriftlig fordi partene samtykker. Blir dere enige om frivillige tiltak i stedet for tvang, er det barnevernstjenesten som følger dem opp.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Kan dere inngå forlik med barnevernet i en sak for nemnda?
I en vanlig sivil tvist kan partene inngå et forlik som avslutter saken. Barnevernssaker er annerledes. Det er barnet saken gjelder, og hensynet til barnets beste kan ikke avtales bort av de voksne. Barnevernsloven har derfor ingen regel om forlik.
Det betyr ikke at enighet er uten betydning. En avtale mellom deg og barnevernstjenesten kan endre saken på flere måter, men den må alltid gå gjennom en av lovens veier. Hvilken vei som passer, avhenger av hva dere er enige om.
Kommunen kan trekke begjæringen
Det er kommunen som innleder saken med en begjæring om tiltak (barnevernsloven § 14-8). Blir dere enige om at tvangstiltaket ikke trengs, kan kommunen trekke begjæringen. Nemndlederen kan da heve saken (§ 14-12).
Det skjer typisk når foreldrene sier ja til hjelpetiltak de tidligere har avslått, og barnevernstjenesten mener det er nok. Kommunen kan også komme til at bevisene er for svake. Det er kommunens beslutning, ikke din. Du kan ikke kreve at begjæringen trekkes.
En avtale om at kommunen trekker saken, binder ikke kommunen for fremtiden. Går det dårlig senere, kan barnevernstjenesten sende en ny begjæring.
Før du går med på en slik løsning, er det lurt å få avtalen skrevet ned. Hva skal du gjøre, hva skal barnevernstjenesten bidra med, og hvordan skal det følges opp? En tiltaksplan for hjelpetiltakene gjør det lettere å vise senere at du har gjort det som ble avtalt.
Enighet gjennom samtaleprosess
Er dere nær enighet, men ikke helt i mål, kan samtaleprosess være riktig vei (§ 14-14). Nemndlederen leder samtalene, og partene kan prøve ut en midlertidig ordning før de tar stilling. Formålet er nettopp å gi partene mulighet til å bli enige om løsninger til barnets beste, helt eller delvis.
Forskjellen fra en avtale på egen hånd er at nemndlederen er med. Nemndlederen skal passe på barnets beste og din rettssikkerhet, og kan avbryte prosessen hvis løsningen ikke er god nok for barnet. Det gir en viss trygghet for at det dere blir enige om, holder.
Enighet om saksbehandlingen
Dere kan også være enige om deler av saken, eller om hvordan den skal behandles. Samtykker alle partene, kan nemndlederen avgjøre saken etter skriftlig behandling uten forhandlingsmøte, så lenge det er forsvarlig (§ 14-16). Partene kan også samtykke til at nemndlederen avgjør saken alene.
Det er praktisk når du er enig i hovedtiltaket, men uenig om ett punkt, for eksempel samvær. Mange foreldre aksepterer at barnet ikke kan bo hjemme nå, men mener samværet kommunen foreslår, er alt for lite. Da kan forhandlingsmøtet begrenses til det dere er uenige om. Vedtaket er like bindende som et vedtak etter et fullt forhandlingsmøte.
Selv om dere er enige, må nemnda selv vurdere om vilkårene for tiltaket er oppfylt. Nemnda skal ha et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag og gjøre en selvstendig vurdering av bevisene. Den er ikke bundet av det partene er enige om. Mener nemnda at tiltaket dere er enige om, ikke er godt nok for barnet, eller at vilkårene ikke er oppfylt, kan den komme til et annet resultat.
Frivillige tiltak i stedet for tvang
Den vanligste formen for enighet er at foreldrene samtykker til tiltak, slik at tvang ikke trengs. Omsorgsovertakelse kan bare vedtas når mindre inngripende tiltak ikke er nok (§ 5-1). Er du villig til å ta imot hjelp i hjemmet, eller til at barnet bor utenfor hjemmet en periode med ditt samtykke, kan det gjøre omsorgsovertakelse unødvendig.
Frivillig plassering i fosterhjem eller institusjon er et hjelpetiltak som barnevernstjenesten kan tilby. Du kan trekke samtykket. Les mer i artikkelen om frivillig plassering. Vær klar over at loven også gir grunnlag for omsorgsovertakelse når et barn har bodd utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke i mer enn to år og har fått sterk tilknytning der.
Samir og Malin blir enige før møtet
Kommunen ber nemnda om omsorgsovertakelse for Elias (10), som har mye fravær og store konflikter hjemme. Forhandlingsmøtet er satt til om seks uker.
Samir og Malin har tidligere takket nei til foreldreveiledning. Etter å ha lest begjæringen forstår de hvor alvorlig kommunen ser på saken. De tilbyr å delta i et veiledningsprogram, å la Elias få støttekontakt og å ha ukentlige møter med skolen. Barnevernstjenesten mener dette kan være nok og trekker begjæringen to uker før møtet. Nemndlederen hever saken.
Et halvt år senere er fraværet halvert, og hjelpetiltakene fortsetter. Barnevernstjenesten evaluerer tiltaksplanen hver tredje måned sammen med familien.
Kort oppsummert
- Forlik med barnevernet virker ikke som i en vanlig tvist, fordi barnets beste ikke kan avtales bort.
- Blir dere enige, kan kommunen trekke begjæringen og nemnda heve saken.
- Samtaleprosess gir rom for enighet med nemndlederen til stede, og skriftlig behandling krever at partene samtykker.
- Frivillige hjelpetiltak kan gjøre tvang unødvendig, men kommunen kan reise ny sak hvis det går dårlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.