Kan nemnda avvise et nytt krav om tilbakeføring etter tolv måneder?

Tolvmånedersfristen og hva den betyr

Barnevernsloven § 5-7 andre ledd setter en sperrefrist. Sakens parter kan ikke kreve at nemnda behandler en sak om oppheving de første tolv månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt en endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken.

Fristen regnes fra den siste avgjørelsen som står fast. Ble nemndas vedtak brakt inn for tingretten, løper fristen fra rettens avgjørelse ble rettskraftig, ikke fra nemndas vedtak. Gikk saken videre til lagmannsretten, er det den avgjørelsen som teller.

Sender du et krav før fristen er ute, kan det avvises. Etter § 14-12 kan nemndlederen avvise eller heve en sak under saksforberedelsen.

Sperrefristen gjelder krav fra partene. Barnevernstjenesten har på sin side en løpende plikt etter § 8-3 til å vurdere om den selv skal fremme sak om oppheving.

Krav om oppheving etter tolv måneder: ingen krav om nye opplysninger

Her skiller loven seg fra det mange tror. Når tolv måneder har gått, kan du som hovedregel kreve ny behandling uten å vise til at noe har endret seg. Nemnda kan ikke avvise kravet bare fordi situasjonen ligner på forrige gang.

Det betyr ikke at kravet vil føre frem. Har du ikke noe nytt å vise til, vil nemnda trolig komme til samme resultat som sist. Men saken skal behandles.

Avslo nemnda forrige gang fordi du ikke kunne gi forsvarlig omsorg, er det din egen utvikling som blir tema i den nye saken. Har du fullført behandling, fått stabil bolig eller hatt et samvær som har gått godt over tid, bør du få det frem. Nemnda kan bare legge vekt på det den får vite.

Kommunen skal forberede kravet ditt og sende det til nemnda snarest mulig, og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Det står i § 14-8.

Når forrige krav strandet på barnets tilknytning

Unntaket gjelder ett bestemt utfall av forrige sak. § 5-7 har to deler. Første del sier at nemnda skal oppheve vedtaket når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi forsvarlig omsorg. Andre del sier at vedtaket likevel ikke kan oppheves hvis barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljø der det er, at en flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Ble forrige krav avslått etter denne andre delen, gjelder en strengere regel. Da kan partene bare kreve ny behandling hvis det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon.

Legg merke til at det er barnets situasjon som må ha endret seg. Foreldrenes situasjon var allerede god nok forrige gang. Det var tilknytningen som stoppet flyttingen. Derfor er det endringer som kan påvirke tilknytningen, eller hva en flytting vil gjøre med barnet, som teller.

Eksempler på slike endringer kan være:

• fosterhjemmet avslutter oppdraget, eller barnet må flytte av andre grunner
• barnet har fått et tydelig og varig ønske om å flytte hjem
• barnet har hatt mye samvær hjemme og fått en ny og sterkere tilknytning til foreldrene

Om endringen er vesentlig, avgjøres konkret. Små svingninger, som at barnet en periode har hatt det litt tyngre på skolen, vil sjelden være nok. Det må være noe som kan ha betydning for om en flytting hjem fortsatt vil gi barnet alvorlige problemer.

Hvem som avgjør om kravet avvises

Spørsmålet om sperrefristen er ute, eller om det er vesentlige endringer, avgjøres av nemndlederen under saksforberedelsen. Nemndlederen kan avvise saken før den kommer til forhandlingsmøte.

Vil du unngå avvisning, bør kravet ditt vise konkret hva som er nytt i barnets situasjon. Legg ved det som dokumenterer endringen. Det kan være en uttalelse fra skolen, en tilsynsrapport, eller en beskrivelse av hvordan samværet har utviklet seg.

Samme logikk, ulike frister for samvær

For samvær gjelder en egen regel i § 7-4. Der er sperrefristen 18 måneder. Til gjengjeld kan partene kreve ny behandling før fristen er ute hvis det foreligger opplysninger om vesentlige endringer i barnets eller partenes situasjon. Det er altså ikke de samme reglene, og et krav om mer samvær følger ikke tolvmånedersfristen for oppheving.

Kort oppsummert

• De første tolv månedene etter en endelig avgjørelse kan nemnda avvise et krav om oppheving.
• Et krav om oppheving etter tolv måneder skal som hovedregel behandles, også uten nye opplysninger.
• Ble forrige krav avslått på grunn av barnets tilknytning, må det foreligge vesentlige endringer i barnets situasjon.
• Nemndlederen avgjør spørsmålet om avvisning under saksforberedelsen.