§ 4a. Hvem kan bli medmor for barnet?
En kvinnelig ektefelle eller samboer kan bli barnets juridiske "medmor" hvis paret har fått barn ved hjelp av assistert befruktning (inseminasjon/prøverør) i godkjent helsestell. En medmor har nøyaktig samme rettigheter og plikter som en far.
Som medmor til barnet skal reknast moras kvinnelege ektefelle eller sambuar, dersom medmorskapen følgjer av ekteskap, erklæring eller dom.
Eit barn kan ikkje ha både ein far og ei medmor.
Reglar i lov eller forskrift som gjeld om eller for ein far, gjeld på same vis om eller for ei medmor. Reglane om etablering og endring av farskap i §§ 6 til 9 og kapitla 3 og 4 gjeld så langt dei høver for fastsetjing og endring av medmorskap.
Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om fastsetjing av medmorskap etter §§ 3 og 4 i denne lova.
Da ekteskapsloven ble kjønnsnøytral i 2009, ble også barneloven oppdatert for å likestille lesbiske par med heterofile par. Tittelen "medmor" er kort fortalt den juridiske erstatningen for tittelen "far".
Dersom et kvinnepar får barn sammen ved å benytte en lovlig fertilitetsklinikk (assistert befruktning), kan partneren til kvinnen som føder, bli juridisk medmor. Er de gift, skjer dette automatisk akkurat som for en ektemann (se § 3). Er de samboere, må medmoren signere en erklæring på samme måte som en mannlig samboer (se § 4).
I tredje ledd sier loven det i klartekst: Alt som gjelder for en far i lovverket, gjelder automatisk for en medmor. Det betyr at hun må betale barnebidrag, har rett på samvær, får foreldreansvar, og barnet arver henne. Den eneste forskjellen mellom far og medmor er navnet loven bruker på rollen.
Det andre leddet slår fast et viktig prinsipp i Norge: Et barn kan ha maksimalt to juridiske foreldre. Barnet kan ha mor og far, eller to mødre. Det kan aldri ha tre foreldre, og kan dermed ikke ha både en juridisk far og en juridisk medmor. Selv om sæddonoren kanskje kjenner familien (ved kjent donor), må han gi avkall på foreldreretten for at medmoren skal kunne stå i papirene.
Hva med hjemmeinseminasjon?
Mange to-kvinne-par forsøker å lage barn hjemme ved at en mannlig venn gir dem sæd. Dette kalles hjemmeinseminasjon, og foregår utenfor "godkjent helsestell". I slike tilfeller faller muligheten for medmorskap helt bort.
Siden loven krever at unnfangelsen skjer via en offisiell klinikk, vil en kvinne som blir gravid hjemme, føde et barn der staten vil peke på donoren som far. For at partneren hennes skal bli barnets andre forelder, må paret gå den tunge veien om stebarnsadopsjon etter at barnet er født, og mannen må da skrive fra seg sine rettigheter.
Anne og Eva er samboere og reiser til en klinikk i Danmark for å bli gravide med en åpen donor. Anne blir gravid. Før fødselen logger Eva inn på Helsenorge for å erklære foreldreskapet, akkurat som en mannlig samboer ville gjort. De legger ved dokumentasjonen fra den danske klinikken om at det ble brukt en åpen donor. Når barnet blir født, blir Anne registrert som mor og Eva registrert som medmor, med delt foreldreansvar fra første dag. Donoren i Danmark har ingenting med barnet å gjøre juridisk.
- Tro at partneren blir medmor automatisk selv om hun ikke har signert et forhåndssamtykke på klinikken.
- Foreta inseminasjon hjemme, og så kreve tittel som medmor i Folkeregisteret.
- Benytte klinikk i utlandet med ukjent donor (anonym donor er ikke tillatt etter norsk lov og gir avslag på medmorskap).
1. Behold papirene fra klinikken — Skatteetaten vil kreve å se dokumentasjon på behandlingen. Særlig samtykket om assistert befruktning som dere skrev under på før behandlingen. 2. Krev åpen donor i utlandet — Hvis dere reiser utenlands for behandling, må dere forsikre dere om at klinikken registrerer donoren som "åpen", slik at barnet kan få vite identiteten ved fylte 18 år. Dette er et absolutt krav i Norge. 3. Meld ifra tidlig — Erklær medmorskapet digitalt på Helsenorge før fødselen for å sikre at begges rettigheter gjelder fra sykehuset.