Særeie handler om mottakerens ekteskap

Når noen bestemmer at arv skal være særeie, betyr det normalt at arven skal holdes utenfor deling i mottakerens ekteskap etter de reglene testamentet viser til. Arveloven regulerer ikke hele ekteskapsretten i detalj her, men arveloven § 52 gir arvelateren adgang til å bestemme at en ordning som nevnt i ekteskapsloven §§ 42 og 43 skal gjelde for livsarvingens pliktdelsarv.

Det viktige skillet er dette: En særeiebestemmelse bestemmer hvordan arven skal behandles hos arvingen. Den bestemmer ikke at arvingen mister arven.

Må det stå i testament?

Ja, bestemmelsen må gis ved testament. Det er ikke nok at arvelateren har sagt muntlig at «dette skal være særeie», eller at familien mener det var ønsket.

Testamentet må også være gyldig etter formkravene. Hvis testamentet faller bort på grunn av formfeil, faller også særeiebestemmelsen bort.

💡 Tips: Skriv særeiebestemmelsen tydelig og koble den til arven som faktisk skal være særeie. Uklare formuleringer skaper lett konflikt ved senere samlivsbrudd eller dødsfall.

Gjelder dette også pliktdelsarv?

Ja, arveloven § 52 gjelder uttrykkelig livsarvingens pliktdelsarv. Det er praktisk viktig, fordi pliktdelsarven ellers er en del arvelateren har begrenset rådighet over. Loven gir her en egen hjemmel for å bestemme formuesordningen.

Dette må skilles fra arveloven § 50. § 50 beskytter livsarvingens rett til pliktdelsarv. § 52 gir arvelateren adgang til å bestemme hvordan pliktdelsarven skal behandles som formuesordning hos arvingen.

Særeie er noe annet enn begrenset råderett

Arveloven har også regler om å begrense en livsarvings råderett over pliktdelsarv frem til fylte 25 år når det må anses å være til det beste for livsarvingen, se arveloven § 53. Dette er noe annet enn særeie.

Særeie handler typisk om forholdet mellom arvingen og arvingens ektefelle. Begrenset råderett handler om arvingens egen adgang til å disponere over arven.

Praktisk eksempel

Anne har to voksne barn. Hun vil at begge skal arve likt, men hun vil at arven til datteren Maria skal være særeie. Anne skriver testament der hun bestemmer at arven til begge barna, inkludert pliktdelsarven, skal være særeie etter ordningen arveloven § 52 viser til.

Når Anne dør, får barna fortsatt sin arv. Særeiebestemmelsen betyr ikke at Maria får mindre. Den betyr at arven skal behandles som særeie hos Maria etter den ordningen testamentet fastsetter.

Hva kan du gjøre nå?

Hvis du vil bestemme at arv skal være særeie:

  1. Bruk testament. Ikke stol på muntlige instrukser eller familiebeskjeder.
  2. Skriv hvem bestemmelsen gjelder for. Alle livsarvinger, ett barn eller bestemte eiendeler?
  3. Skill særeie fra arvefordeling. Arvingen kan få samme beløp, men med annen formuesordning.
  4. Vurder råderettsbegrensning separat. Hvis målet er å beskytte en ung arving mot å bruke opp arven, er § 53 mer relevant.
  5. Oppbevar testamentet trygt. Tingrettsoppbevaring etter § 63 er ikke nødvendig for gyldighet, men kan sikre at testamentet blir funnet.