Arbeidsmiljøloven
§ 19-3 — Når hele bedriften får straff (foretaksstraff)
Hvem betaler hvis noe går galt på jobb? Arbeidsmiljøloven § 19-3 slår fast at hele selskapet kan straffes og få millionbøter hvis loven brytes.
Kort svar
Når en alvorlig feil skjer på arbeidsplassen, er det ikke bare enkeltmennesker som kan få politistraff. Paragraf 19-3 slår fast at hele bedriften (for eksempel et AS eller en kommune) kan straffes. Dette kalles foretaksstraff og betyr i praksis at selskapet får en kjempebot for å ha brutt loven.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragraf 19-1 sier at lederen din kan få fengsel. Paragraf 19-2 sier at du kan få bot. Men hva skjer hvis en byggekran velter på grunn av dårlige rutiner i bedriften, men politiet ikke klarer å bevise nøyaktig hvilken sjef som hadde skylden?
Da bruker politiet § 19-3. Denne paragrafen er en "bro" over til den generelle straffeloven. Den sier at staten kan bøtelegge selve selskapet som en juridisk person. Dette kalles "foretaksstraff".
For at bedriften skal få straff, må en eller annen ansatt ha brutt arbeidsmiljøloven på vegne av selskapet. Det spiller ingen rolle om det var lærlingen, mellomlederen eller direktøren som gjorde feilen. Hvis feilen skjedde for å spare bedriften for tid eller penger, eller fordi bedriften ikke hadde giddet å lage gode nok sikkerhetsrutiner, er selskapet ansvarlig.
Selskapet kan altså straffes selv om ingen enkeltpersoner i ledelsen har gjort noe kriminelt med vilje. Det holder at selskapets rutiner var elendige (anonyme eller kumulative feil). Slik sørger staten for at det aldri lønner seg for en bedrift å slurve med sikkerheten for å tjene mer penger.
Hvorfor straffer vi et selskap i stedet for et menneske?
Samfunnet vil unngå at sjefer dytter skylden nedover på de ansatte ("det var rørleggeren sin egen feil at han falt"). Når selskapet får boten, rammer det bunnlinjen, utbyttet til eierne og omdømmet til bedriften. En foretaksstraff fra politiet kan fort være på flere millioner kroner ved alvorlige arbeidsulykker eller systematisk ulovlig overtid. Dette tvinger styret og eierne til å bry seg om HMS, fordi det koster dem dyrt å la være.
Hva skjer hvis du gjør feil?
For en bedrift som får en foretaksstraff, er det ikke bare pengene som svir. En slik straffedom havner på rullebladet til bedriften (firmaattesten). Har selskapet ditt en dom for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven, vil dere kunne bli utestengt fra å delta i offentlige anbud (å vinne kontrakter med stat og kommune) i lang tid fremover.
Eksempel
Eksempel · Olav
Olav driver et stort taktekkerfirma. Firmaet har skriftlige HMS-rutiner i en perm, men Olav presser alltid gutta på tid, slik at de i praksis dropper å feste sikkerhetsselene. En dag faller en ansatt ned og blir hardt skadd. Politiet klarer ikke å bevise at Olav personlig ga ordre om å droppe selene akkurat den dagen. Olav slipper derfor personlig fengselsstraff etter § 19-1. Men fordi bedriften samlet sett hadde en ukultur der de tjente penger på at arbeiderne tok farlige snarveier, ilegges firmaet (AS-et) en foretaksbot på 1,5 millioner kroner i medhold av § 19-3 og straffeloven. Selskapet blir holdt ansvarlig for lovbruddet.
Vanlige feil
- Bedriftseiere tror de er trygge mot straff fordi de "bare eier aksjene". (Aksjene beskytter mot *personlig* fengsel for eieren, men selskapets overskudd tappes helt hvis selskapet får en millionbot).
- Ledelsen forsøker å gjemme bevis fordi de er redde for personlig straff, og glemmer at bedriften uansett vil få bot for manglende rutiner.
- Arbeidstakere tror det er "synd på sjefen" hvis de melder fra om lovbrudd. Husk at staten primært bøtelegger selve bedriften, ikke sjefen personlig, med mindre sjefen har gjort noe grovt uaktsomt selv.
Hva bør du gjøre?
Som ansatt trenger du egentlig ikke bry deg om jussen bak foretaksstraff. Din jobb er å følge reglene og varsle hvis noe er galt.
Er du bedriftsleder eller styremedlem? Dette er grunnen til at du må ta § 3-1 (systematisk HMS) på alvor. Hvis en ulykke skjer, vil politiet be om å få se risikoanalysene deres. Har dere gjort alt i deres makt for å hindre ulykken (gode rutiner, opplæring, utstyr), kan selskapet slippe foretaksstraff. Det er nemlig ikke automatisk straff hvis ulykken skyldtes et ekstremt uforutsigbart hendelig uhell som bedriften umulig kunne ha forhindret.
Dumme spørsmål
Får bedriften både overtredelsesgebyr og foretaksstraff samtidig?
Nei, du kan ikke straffes to ganger for samme handling. Arbeidstilsynet kan gi et overtredelsesgebyr (§ 18-10) for mindre og middels brudd (som et gebyr for å bryte arbeidstiden). Hvis bruddet er så grovt at det blir politianmeldt, og politiet gir en foretaksstraff (§ 19-3), stanser Arbeidstilsynet saken sin. Det er enten forvaltningen eller politiet som gir boten, aldri begge to for nøyaktig samme feil.
Kan bedriften få fengsel?
Nei, et selskap er et stykke papir i Brønnøysundregistrene. Et selskap kan ikke settes i fengsel. Foretaksstraff gis derfor utelukkende som bøter, inndragning av penger bedriften har tjent på ulovlighetene, eller at de mister retten til å drive næring.