Arbeidsmiljøloven

§ 19-1 — Straff og fengsel for arbeidsgivere som bryter loven

Hva er den ultimate straffen for sjefer som leker med ansattes sikkerhet? Brudd på arbeidsmiljøloven kan føre til store bøter og opptil fem års fengsel.

Kort svar

Kapittel 19 flytter saken fra advarsler og pålegg, over til politi og straff. Arbeidsgivere eller ledere som grovt eller bevisst bryter reglene om arbeidsmiljø, kan straffes med høye bøter eller fengsel fra ett til fem år.

Paragraftekst

(1) Med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler straffes innehaver av virksomhet, arbeidsgiver eller den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten dersom disse ved forsett eller uaktsomhet bryter bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov. (2) Medvirkning straffes på samme måte. (3) Ved særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil tre år anvendes. (...) (4) Fører overtredelsen til eller volder fare for at noen mister livet eller får alvorlig skade på kropp eller helse, straffes det med fengsel inntil fem år. (5) Hvis lovbruddet bare har medført ubetydelig fare eller ulempe, kan offentlig påtale unnlates (...).— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 19-1 er lovens absolutte ytterpunkt. Når Arbeidstilsynet gir bøter (overtredelsesgebyr), er det statlig forvaltning. Men i kapittel 19 snakker vi om ekte straff: Politi, etterforskning og domstol.

Første ledd slår fast at de som driver bedriften (styreleder, eier, eller daglig leder) kan straffes. Kravet er at de brøt loven med "forsett" (med vilje) eller "uaktsomhet" (de burde ha visst bedre, slurvet fælt). Straffen i vanlige tilfeller er bot eller opptil ett års fengsel.

Dette skjer ofte hvis Arbeidstilsynet leverer en formell politianmeldelse av bedriften etter en ulykke, for eksempel hvis noen falt ned fra et usikret tak.

Men strafferammen stiger raskt hvis konsekvensene er ekstreme. Fjerde ledd er det politiet bruker ved tragiske dødsulykker på arbeidsplassen, eller ved varige hjerneskader fra kjemikalier. Hvis sjefen sendte en ufaglært 18-åring inn for å vaske en giftig tank uten maske og vedkommende døde, kan straffen for lederen bli opptil fem års fengsel.

Det femte leddet sorterer ut bagatellene. Hvis sjefen glemte å henge opp et brannslukkingsapparat, men ingen tok skade av det og faren var minimal, vil politiet normalt henlegge saken.

Blir sjefen straffet, eller blir selskapet straffet?

Dette er den største debatten når ulykker skjer. Som oftest får selskapet (AS-et) en gigantisk "foretaksstraff" i form av en millionbot. Bedriften som juridisk enhet betaler.

Men § 19-1 gir politiet full rett til å ta ut tiltale mot lederen personlig. Hvis anleggslederen bevisst beordret arbeiderne ned i en grøft han visste var rasfarlig for å spare tid, kan han personlig dømmes til ubetinget fengsel for brudd på arbeidsmiljøloven. Man kan ikke gjemme seg bak selskapets AS-skilt hvis man handler grovt uaktsomt som menneske.

Eksempel

Eksempel · Olav

Olav er daglig leder for et transportselskap. For å vinne et anbud og rekke fristene, endrer Olav sjåførenes fartsskrivere og tvinger dem til å kjøre 18-timers vakter tre uker i strekk under trussel om sparken. En av sjåførene sovner bak rattet og havner i koma. Politiet etterforsker saken og ser at Olav har brutt arbeidstidsreglene med massivt forsett, noe som voldte alvorlig fare og skade for sjåføren (§ 19-1 fjerde ledd). Olav blir tiltalt personlig, og dømmes til to års ubetinget fengsel. Transportselskapet får også en stor bot og mister tillatelsene sine.

Vanlige feil

Mellomledere tror de er vernet fordi "direktøren har ansvaret". (Loven gjelder alle som "i arbeidsgivers sted leder virksomheten". Som prosjektleder med HMS-ansvar kan du bli tiltalt).
Eiere i utlandet tror norsk lov ikke rammer dem. (Driver du virksomhet i Norge, kan norsk politi ta ut tiltale for brudd på AML).

Hva bør du gjøre?

Hvis det skjer en ulykke på arbeidsplassen med alvorlig personskade, plikter arbeidsgiver alltid å varsle politiet og Arbeidstilsynet umiddelbart. Du kan ikke dekke over det eller sende den ansatte hjem med taxi og håpe det går over. Politiet vil rykke ut til stedet og sikre bevis akkurat som ved et åsted.

Som arbeidstaker kan også du politianmelde arbeidsgiveren din direkte hvis du blir utsatt for grove lovbrudd (f.eks systematisk vold, trusler fra ledelsen, eller de tvinger deg inn i asbest-rom uten vern). Men ofte er det bedre å gå via Arbeidstilsynet, som har kompetansen til å anmelde saken med faglig tyngde.

Dumme spørsmål

Får mange ledere fengselsstraff i Norge?

Det er sjelden at ledere får lange, ubetingede fengselsstraffer for brudd på arbeidsmiljøloven alene. Politiet bruker det oftest bare i de mest grove dødsulykkene på bygg- og anleggsplasser, og da ofte i kombinasjon med straffelovens regler om uaktsomt drap. Vanligst er at domstolene gir selskapet en foretaksbot på mange hundre tusen kroner.

Betyr § 19-1 at jeg kan true sjefen med fengsel hvis jeg ikke får pausen min?

Nei. Du må lese femte ledd. Brudd på pauseregler eller vanlig ubetalt overtid regnes som en "ulempe" som ikke politiet rører. Slike tvister er sivile, og skal løses av Arbeidstilsynet eller i vanlige domstoler med krav om erstatning/etterbetaling, ikke med politi og straffeceller.