§ 73. Avtaler om fremføring og overføring av verk

§ 73 regulerer hva som gjelder når en opphaver overdrar retten til å la et verk fremføres offentlig eller overføres til allmennheten – for eksempel retten til å spille av en sang på en konsert eller strømme den. Med mindre partene har avtalt noe annet, får ikke erververen enerett; opphaveren kan altså fortsatt gi tilsvarende rettigheter til andre samtidig. Er ikke varigheten avtalt særskilt, gjelder overdragelsen bare i tre år. Regelen verner opphaveren mot å bli bundet av en avtale som i realiteten sperrer for annen bruk av verket lenger enn nødvendig.

Paragrafen inneholder også en slags sovende rett-regel: har erververen fått enerett, men ikke brukt den i tre år på rad, kan opphaveren likevel selv fremføre eller overføre verket, eller overdra retten til noen andre – med mindre noe annet er avtalt. Tanken er at en rettighet som ikke brukes, ikke skal kunne blokkere opphaveren for alltid. I praksis må erververen derfor holde rettigheten i aktiv bruk for å beholde eneretten over tid. Reglene i paragrafen gjelder for øvrig ikke filmverk, som er unntatt og reguleres av andre bestemmelser i kapitlet.

Bestemmelsen står i forlengelsen av hovedreglene om overdragelse og bygger videre på systemet med tidsbegrensede og ikke-eksklusive rettigheter som går igjen flere steder i kapitlet. § 72 har en tilsvarende regel for filminnspilling, men med andre virkninger og uten treårsfristen. § 74 åpner for at departementet i forskrift kan gi særlige regler for forlagsavtaler, mens §§ 76 og 77 verner opphavsretten mot henholdsvis ektefellens rådighet ved skifte og kreditorenes utlegg.