§ 17. Kunstnerens rett til å heve avtalen ved manglende bruk
- Kunstnere kan heve avtalen med produsenten når det er gått 50 år og opptaket ikke lenger selges eller strømmes.
- Kunstneren må varsle produsenten først, og vente ett år før hevingen kan gjennomføres.
- Har flere kunstnere medvirket, må alle samtykke til hevingen.
- Heves avtalen, mister produsenten sine rettigheter etter §§ 20 og 21 til nettopp dette opptaket.
§ 17. Heving av avtale om rettigheter til lydopptak
- tilbyr et tilstrekkelig antall eksemplar av lydopptaket for salg, og
- stiller lydopptaket til rådighet på en slik måte at allmennheten selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket.
Paragrafen gir en utøvende kunstner som har overdratt rettighetene til et lydopptak til en produsent, en rett til å si opp avtalen dersom opptaket ikke lenger gjøres tilgjengelig. Vilkåret er at det er gått 50 år siden opptaket først ble utgitt, eller - hvis det aldri ble utgitt - siden det på annen måte ble offentliggjort. I tillegg må produsenten ha unnlatt både å tilby et tilstrekkelig antall eksemplar for salg og å gjøre opptaket tilgjengelig på en måte der publikum selv velger tid og sted, for eksempel gjennom strømmetjenester. Kunstneren må først varsle produsenten om at hevingsretten vil bli brukt. Retter ikke produsenten opp forholdet innen ett år etter varselet, kan avtalen heves. Har flere kunstnere medvirket på samme opptak, må alle være enige om hevingen, og produsenten plikter å opplyse hvem som har rettigheter til opptaket dersom noen av dem ber om det. Heves avtalen, faller produsentens egne rettigheter etter §§ 20 og 21 til nettopp dette opptaket bort. Retten til å heve avtalen kan ikke fravikes ved forhåndsavtale.
Bestemmelsen fungerer som et pressmiddel mot at plateselskap lar gamle innspillinger bli liggende utilgjengelige lenge etter at den vanlige kommersielle utnyttelsen er over. Uten en slik regel kunne rettighetene bli værende hos produsenten i hele vernetiden, selv om ingen lenger kan kjøpe eller strømme opptaket. Fordi kravet om varsel og ett års frist ligger i bestemmelsen selv, må kunstneren aktivt følge opp og dokumentere at produsenten faktisk har fått beskjed, før hevingsretten kan brukes.
Retten bygger direkte på eneretten i § 16, som er det opptaket kunstnerens overdragelse til produsenten opprinnelig gjaldt. Den henger også nært sammen med § 18, som i stedet for heving gir kunstneren krav på et årlig tilleggsvederlag etter 50 år dersom det var avtalt engangsvederlag, og § 19, som verner kunstnere med løpende vederlag mot fradrag i samme periode. Mens §§ 18 og 19 sikrer kunstneren penger fra en avtale som består, gir § 17 en mulighet til å bringe avtalen til opphør når produsenten ikke lenger bruker opptaket aktivt. § 20 er den paragrafen som gir produsenten rettighetene som faller bort ved heving.