§ 8-3. Hvem som får utbyttet, og når det utbetales

Paragrafen avgjør hvem som får utbyttet, og setter to tidsgrenser. Utgangspunktet er at utbyttet tilhører dem som eier aksjene når vedtaket treffes. Vedtaket selv kan bestemme noe annet, så det er vedtaksteksten man må sjekke først.

Retten til utbytte kan skilles fra eierretten, altså slik at én person eier aksjen mens en annen har krav på utbyttet. Det kan skje i høyst to år. Utbetalingsdagen kan ikke settes mer enn seks måneder etter vedtaket. Selskapet kan altså ikke love utbytte langt frem i tid.

Eksempel: Generalforsamlingen vedtar utbytte. Kort tid etter selger en aksjeeier aksjene sine. Uten annen bestemmelse i vedtaket er det selgeren som har krav på utbyttet, fordi selgeren eide aksjene da vedtaket ble truffet. Kjøperen får det bare hvis vedtaket sier det.

Paragrafen kommer etter § 8-2, som sier hvem som treffer vedtaket, og før § 8-4, der aksjeeiere med minst en tjuedel av aksjekapitalen kan be tingretten fastsette høyere utbytte. Hvor mye selskapet kan dele ut, avgjøres av § 8-1, mens § 8-3 bare regulerer mottaker og tidspunkt. § 8-2 a gir adgang til ekstraordinært utbytte på grunnlag av en mellombalanse, og § 8-2 b og § 8-2 c gjelder innsending og innsyn. § 8-5 om konsernbidrag og § 8-7 om kreditt til aksjeeiere hører til samme kapittel om bruk av selskapets midler. § 4-15 a, om pantsettelse av aksjer, viser til denne paragrafen.