§ 4-15a. Pantsettelse av aksjer
- Aksjer kan pantsettes hvis ikke vedtektene sier noe annet.
- Rettsvern for pant i norsk registrerte aksjer følger verdipapirsentralloven.
- Pantavtalen kan gi panthaveren utbytte uten to-årsgrensen i § 8-3 annet ledd.
§ 4-15a. Pantsettelse av aksjer
Paragrafen sier at aksjer kan settes som pant (sikkerhet for et lån), med mindre vedtektene bestemmer noe annet. Selskapet kan altså stenge for pantsettelse i vedtektene, men uten slik bestemmelse er det tillatt.
Rettsvern er det som beskytter panthaveren mot andre som gjør krav på aksjene. For aksjer registrert i en verdipapirsentral med Norge som hjemstat får pantet rettsvern etter verdipapirsentralloven. Er aksjene registrert i en sentral som ikke knytter rettsvirkninger til registreringen, gjelder aksjeloven § 4-8 annet og tredje ledd tilsvarende. Etter den bestemmelsen får avtalepant (pant som partene har avtalt) rettsvern ved at selskapet får melding om pantsettelsen. Selskapet skal uten opphold føre meldingen inn i aksjeeierboken med dagen for innføringen og panthaverens navn og adresse. Ber panthaveren om det, skal selskapet utstede en erklæring om at panteretten er innført.
Loven åpner også for at pantavtalen kan bestemme at utbytte skal utbetales til panthaveren. Da gjelder ikke begrensningen i § 8-3 annet ledd. Den begrensningen går ut på at retten til utbytte ikke kan skilles fra eierretten i mer enn to år. Pantavtalen kan altså gi panthaveren utbyttet uten den tidsgrensen.
Paragrafen hører sammen med reglene om eierskifte og omsetning. § 4-13 samler reglene om legitimasjon og rettsvern ved eierskifte, og § 4-14 utvider noen av dem til tegningsrett. Videre kommer reglene i §§ 4-16 til 4-19 om samtykke, virkningen av nektelse, egenskapskrav og forkjøpsrett.
Eksempel: En aksjeeier pantsetter aksjene til en långiver, og vedtektene sier ingenting som hindrer pant. Avtalen sier at utbytte skal gå direkte til panthaveren. Da gjelder ikke den vanlige to-årsgrensen for å skille utbytteretten fra eierretten.