§ 5-17. Vanlig flertall på generalforsamlingen
- Vanlig flertall av de avgitte stemmene er hovedregelen.
- Ved likt stemmetall avgjør møtelederen, og ved valg trekkes det lodd.
- Vedtektene kan sette andre flertallskrav og andre regler ved stemmelikhet.
§ 5-17. Alminnelig flertallskrav
Dette er grunnregelen for hvor mange stemmer som trengs for å vedta noe på generalforsamlingen. Et forslag går gjennom når flere stemmer for enn mot, så sant loven ikke krever noe annet. Blir det helt likt, avgjør den siden møtelederen støtter, selv om møtelederen ikke har stemmerett.
Valg og ansettelser har egne regler. Den som får flest stemmer, er valgt, også uten at noen har fått over halvparten. Generalforsamlingen kan bestemme på forhånd at det skal holdes omvalg hvis ingen oppnår flertall av de avgitte stemmene. Er stemmetallet likt mellom kandidater, avgjøres det ved loddtrekning.
Selskapet kan selv sette andre regler i vedtektene. Både flertallskravet og løsningen ved stemmelikhet kan endres.
Vanlig flertall er utgangspunktet, og flere naboparagrafer skjerper kravet. Vedtektsendring krever to tredeler av både stemmene og den representerte aksjekapitalen (§ 5-18). Noen beslutninger krever mer enn ni tideler av den representerte kapitalen i tillegg (§ 5-19). Enkelte beslutninger krever at alle aksjeeierne samtykker (§ 5-20). Hvem som deltar, og hvor mange stemmer de rår over, går frem av fortegnelsen etter § 5-13, og utfallet føres i protokollen etter § 5-16. Saker utenfor dagsordenen kan ikke avgjøres uten at alle samtykker (§ 5-14).
Eksempel: To kandidater til et verv får like mange stemmer. Har ikke vedtektene en annen regel, trekkes det lodd. Ved en vanlig sak med likt stemmetall gjelder i stedet det møtelederen har stemt for.