§ 16-1. Vedtak om å oppløse allmennaksjeselskapet

Paragrafen sier hvem som kan bestemme at et allmennaksjeselskap skal legges ned, og hvilket flertall som trengs. Hovedregelen er at generalforsamlingen (aksjeeiernes øverste organ) avgjør, med samme flertall som ved endring av vedtektene. Loven kan bestemme noe annet. Det er altså ikke nok at styret eller en enkelt eier ønsker det.

Noen ganger er oppløsningen ikke et valg. Har det inntruffet noe som vedtektene knytter oppløsning til, eller krever en lovregel at selskapet oppløses, må generalforsamlingen handle raskt. Da holder det med flertall av de avgitte stemmene. Eksempel: vedtektene sier at selskapet skal opphøre når en bestemt hendelse inntreffer, og hendelsen skjer. Generalforsamlingen må da så snart som mulig vedta oppløsning, og vanlig flertall er nok.

Tredje ledd hindrer to spor på en gang. Har retten allerede besluttet oppløsning, ved dom eller kjennelse etter dette kapitlet, kan ikke generalforsamlingen fatte sitt eget vedtak i tillegg. Oppløsning etter kjennelse fra tingretten er regulert i § 16-15.

Vedtaket er første ledd i en kjede. Det skal straks meldes til Foretaksregisteret (§ 16-3), og registreringen fører til at registeret kunngjør beslutningen og at kreditorene varsles (§ 16-4). Fra vedtaket skal selskapet føre ordene «under avvikling» i foretaksnavnet på brev og dokumenter (§ 16-5). Selve avviklingen ligger hos styret (§ 16-2). Styret lager en balanse (§ 16-6), sørger for at gjeld dekkes (§ 16-7) og gjør eiendeler om til penger (§ 16-8), før aksjeeierne kan få utdeling (§ 16-9).