§ 16-2. Styrets ansvar under avviklingen

Paragrafen sier hvem som styrer selskapet når det er besluttet oppløst. Ansvaret for avviklingen ligger hos styret. Daglig leder mister sin rolle, og styret trer inn i stedet. Eksempel: selskapet har vedtatt oppløsning. Beslutninger om hvordan eiendeler skal selges og gjeld betales, tas da av styret, ikke av den som tidligere ledet driften.

Styret fortsetter etter de samme reglene som før. Kapittel 6 om styret gjelder tilsvarende, også reglene som gir ansatte rett til å velge styremedlemmer. Ansatte mister altså ikke innflytelsen fordi selskapet avvikles. Generalforsamlingen og bedriftsforsamlingen består også. Reglene om dem gjelder så langt de passer, så aksjeeierne kan fortsatt møtes og fatte vedtak.

Hva styret faktisk gjør, står i nabobestemmelsene. Styret lager en oversikt og en avviklingsbalanse (§ 16-6). Det sørger for at forpliktelser dekkes, med mindre kreditor har frafalt kravet eller godtatt en annen skyldner (§ 16-7). Eiendeler gjøres om til penger så langt det trengs for å dekke gjelden, og ellers hvis ikke eierne blir enige om å dele dem ut i naturalier (§ 16-8). Til slutt kommer utdeling til aksjeeierne, som ikke kan skje før gjelden er dekket og seks uker er gått etter kreditorvarselet (§ 16-9).

Styret har også en rolle overfor omverdenen. Kreditorene skal melde krav til styrets leder innen seks uker etter kunngjøringen (§ 16-4). Selskapet må tilføye «under avvikling» i foretaksnavnet (§ 16-5). Alt starter med oppløsningsvedtaket i § 16-1, som straks meldes til Foretaksregisteret etter § 16-3.