§ 16-9. Utdeling til aksjeeierne ved avvikling

Paragrafen setter to vilkår for når aksjeeierne kan få utbetalt noe fra et selskap som avvikles. Først må gjelden være dekket. Dessuten må det ha gått minst seks uker fra kreditorvarselet ble kunngjort etter § 16-4. Poenget er å gi kreditorene tid til å melde krav før pengene forlater selskapet. Regelen gjelder overskudd som ikke er vanlig utbytte etter § 8-1. Vanlig utbytte har egne grenser: selskapet må beholde netto eiendeler som dekker aksjekapitalen og annen bundet egenkapital, og egenkapitalen og likviditeten må være forsvarlig.

Det finnes en åpning for tidligere utdeling. Gjenstår det bare krav som er uklare eller bestridt, kan selskapet dele ut likevel, så lenge det settes til side nok penger til å dekke dem. Med mindre partene har avtalt noe annet, settes pengene på en felleskonto i navnet til selskapet og kreditoren. Ingen av dem kan ta ut penger alene. Det kreves skriftlig samtykke fra begge, eller en endelig dom. Utdelingen føres til slutt på aksjeeierens konto i verdipapirregisteret.

Eiendelene er da gjort om til penger etter § 16-8, med mindre eierne er enige om å dele ut i naturalier. Styret skal først ha dekket gjelden etter § 16-7. Hvis en kreditor likevel står uten dekning, hefter aksjeeierne solidarisk (hver for seg og sammen) opp til det de har fått utdelt, jf. § 16-12. Styremedlemmer kan hefte uten begrensning hvis de ikke godtgjør at de var aktsomme. Beløp som er satt av og ikke tatt ut, og utdeling som aksjeeiere ikke hever, havner under etterutlodningen i § 16-11. Etter utdelingen legger styret fram sluttoppgjør etter § 16-10.

Eksempel: Et selskap under avvikling har en kreditor som bestrider størrelsen på et krav. Styret kan sette av et tilstrekkelig beløp på felleskonto og dele ut resten, uten å vente på at striden er avgjort.