§ 6-1. Krav om bevilling for å tilvirke alkohol
Lovteksten ordrett
§ 6-1. Tilvirkning av alkoholholdig drikk
Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av departementet, eller etter § 3-1b første ledd eller § 4-2 tredje ledd. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin, eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin.
Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Departementet kan gi forskrifter om dette.
Hva betyr dette?
Å tilvirke (produsere) alkoholholdig drikk krever som hovedregel bevilling fra departementet. Bevillingen kan gjelde drikk uten brennevin, brennevin, eller all alkoholholdig drikk. To unntak følger av andre paragrafer: en kommunal salgsbevilling kan utvides til egen tilvirkning etter § 3-1b, og en skjenkebevilling kan utvides til egen tilvirkning etter § 4-2 tredje ledd. Bevillingsplikten gjelder likevel ikke egen bruk av drikk uten brennevin.
Denne paragrafen åpner kapitlet om tilvirkning. De øvrige paragrafene bygger videre på den: § 6-2 om vilkårene for bevilling, §§ 6-3–6-5 om søknad og opplysninger, § 6-6 om utøvelsen, § 6-7 om meldeplikter, § 6-8 om kontroll og § 6-9 om gebyr.