§ 4-2. Hva en skjenkebevilling kan omfatte

Alkoholloven·LOV-1989-06-02-27
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-2. Omfanget av bevillingen

Bevillingen kan gjelde alkoholholdig drikk gruppe 1, alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 eller all alkoholholdig drikk.
Bevillingen kan være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap.
Bevillingen kan utvides til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. Bevillinger gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning, jf. § 1-6 annet ledd, kan ikke utvides til å omfatte tillatelse til innførsel for skjenking i egen virksomhet. Også statlige skjenkebevillinger kan utvides til å omfatte slik innførsel. Bestemmelsene i lovens kapittel 1 og 4 får anvendelse så langt de passer.
Bevillingen gjelder for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde også utenfor skjenkelokalet.
Tilvirkning på grunnlag av kommunal tillatelse knyttet til en skjenkebevilling, kan ikke utøves i samme anlegg som tilvirkning etter lovens kapittel 6.
Kilde: Lovdata — Alkoholloven § 4-2
Hva betyr dette?

Paragrafen bestemmer hvor omfattende en skjenkebevilling kan være. For det første avgjør bevillingsvedtaket hvilke alkoholgrupper som omfattes: bare gruppe 1, gruppe 1 og 2 sammen, eller all alkoholholdig drikk. For det andre kan bevillingen enten være alminnelig, altså åpen for alle gjester, eller begrenset til skjenking i sluttet selskap med inviterte deltakere. For det tredje kan en skjenkebevilling utvides til å dekke egen tilvirkning av drikk uten brennevin, eller egen innførsel av den drikken bevillingen gjelder, slik at stedet skjenker det det selv har laget eller hentet inn. Denne utvidelsen kan likevel ikke gis til bevillinger som bare gjelder en bestemt del av året eller en enkelt anledning, mens også statlige skjenkebevillinger kan få en tilsvarende utvidelse for innførsel. For det fjerde er bevillingen alltid knyttet til et bestemt lokale og en bestemt driftsform, men kan for en enkelt anledning utvides til å gjelde utenfor selve skjenkelokalet. Til sist kan tilvirkning basert på en slik kommunal utvidelse ikke skje i samme anlegg som tilvirkning under den statlige ordningen i kapittel 6.

Unntaket for bevillinger «for en bestemt del av året» eller «for en enkelt bestemt anledning» viser til periodereglene i § 1-6. Der fremgår det at kommunale skjenkebevillinger normalt gis for perioder på inntil fire år, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, men at bevillinger også kan gis bare for en avgrenset del av året eller for én enkelt anledning – og det er nettopp disse kortvarige bevillingene som ikke kan utvides til egen innførsel etter § 4-2. Statlige skjenkebevillinger gis derimot inntil videre, uten en fast sluttdato.

Omfanget av bevillingen må ses i sammenheng med de øvrige reglene i kapitlet: § 4-1 om at flere bevillinger til samme lokale som hovedregel krever én innehaver, § 4-3 om adgangen til å sette vilkår, § 4-4 om skjenketidene, § 4-5 om den ambulerende bevillingen som ikke er knyttet til et fast sted, § 4-6 om plikten til å tilby alkoholfrie drikker og § 4-7 om at bevillingen skal utøves forsvarlig.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i alkoholloven →
Gratis vurdering av din sak