§ 5-2. Skjenkebevilling for tog, fly og skip

Paragrafen gir departementet myndighet til å gi statlige skjenkebevillinger for transportmidler som krysser kommunegrenser og derfor ikke passer inn i det kommunale bevillingssystemet. Etter å ha innhentet nødvendige uttalelser kan departementet gi bevilling til å skjenke gruppe 1- og 2-drikk på tog som er kollektive transportmidler, om bord i fly på innenlandske flyvninger, og til å skjenke alkohol om bord i skip som er kollektive transportmidler eller på cruiseskip på turer som varer flere dager. For skip er retten til å skjenke begrenset til passasjerene selv, samt til mannskapet og andre om bord dersom føreren samtykker. Skjenking av den sterkeste alkoholgruppen, gruppe 3, om bord i skip som er kollektive transportmidler, er dessuten bare tillatt når skipet enten går mellom Norge og utlandet eller driver kystfart av mer enn fire dagers varighet. Før søknaden avgjøres, kan departementet innhente uttalelse fra skatte- og avgiftsmyndighetene og kreve at søkeren dokumenterer det som trengs for å vurdere kravene. Departementet fastsetter for øvrig selv de nærmere vilkårene og begrensningene for hvordan bevillingen skal brukes.

Søker og andre med vesentlig innflytelse på virksomheten må oppfylle vandelskravet i § 1-7b, som forutsetter en plettfri fortid i forhold til alkohollovgivningen og annen lovgivning som henger sammen med lovens formål, uten at forhold eldre enn ti år kan tillegges vekt. I tillegg må det utpekes en styrer med stedfortreder etter § 1-7c; disse må være over 20 år, ha dokumentert kunnskap om regelverket og selv oppfylle vandelskravet, og skal på forespørsel legitimere seg overfor bevillingsmyndigheten.

Paragrafen kan sammenlignes med skjenkebevillingen for Forsvarets messer i § 5-3, som også gis av departementet, men etter andre kriterier. Bevillinger etter denne paragrafen inngår i systemet for bevilling til salg og skjenking i § 1-7, er underlagt kontroll etter § 1-9, og utløser bevillingsgebyr etter § 7-1.