§ 1-7a. Kommunens skjønn ved bevillingssøknader

§ 1-7a gir kommunen et vidt skjønn når den avgjør om bevilling skal gis. Kommunen kan blant annet vektlegge hvor mange salgs- og skjenkesteder som allerede finnes, stedets karakter og beliggenhet, hvilken målgruppe stedet henvender seg til, trafikk- og ordensforhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til nærmiljøet for øvrig. Kommunen kan også vurdere om søkeren selv og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten er egnet til å inneha en bevilling.

En kommune som mener sentrum har nok skjenkesteder, kan derfor avslå en ny søknad selv om søkeren ikke har noe å utsette på seg, så lenge avslaget bygger på saklige hensyn som nevnt i bestemmelsen. Skjønnet gjelder både ved nye søknader og når kommunen vurderer om bevillinger skal videreføres.

Skjønnsutøvelsen er tett vevd sammen med vandelskravet i § 1-7b, som utdyper hva som ligger i om søkeren og personer med vesentlig innflytelse er egnet, blant annet gjennom regler om nærstående og en ti-årsgrense for hvor gamle forhold som kan telle med. Den henger også sammen med registreringsplikten i § 1-4c, aldersgrensene i § 1-5, bevillingsperioden i § 1-6, kravene til styrer og stedfortreder i § 1-7c, kommunal alkoholpolitisk handlingsplan i § 1-7d og særreglene for tilvirkning ved skjenkestedet i § 1-7e. Andre steder i loven viser tilbake til denne skjønnsadgangen, blant annet reglene om bevillingsperioden og om Vinmonopolets salgsbevillinger.