§ 1-4c. Registreringsplikt for engrossalg
- Engrossalg krever registrering som avgiftspliktig virksomhet, eller etter forskrift ved allerede betalt særavgift.
- Selgeren må sjekke at kjøperen har nødvendig bevilling eller rett til engrossalg.
- Egne unntak gjelder for kjøpere med bevilling for én anledning eller ambulerende skjenkebevilling.
- Avgiftsmyndighetene kontrollerer at engrossalget drives i tråd med loven.
§ 1-4c. Registreringsplikt – engrossalg av alkoholholdig drikk
§ 1-4c regulerer engrossalg, altså salg som verken er direkte salg til forbruker eller skjenking. Slikt salg krever registrering som avgiftspliktig virksomhet hos avgiftsmyndighetene, men for varer det allerede er betalt særavgift for, kan registrering etter alkoholloven være tilstrekkelig, i tråd med forskrift fra departementet. Engrossalg innenlands kan bare rettes mot kjøpere som selv har bevilling til å drive detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av drikken, eller som har rett til å drive engrossalg selv. Selgeren har plikt til å forsikre seg om at kjøperen faktisk har den nødvendige tillatelsen.
Departementet kan gi forskrift om adgangen til å bruke alkohol som gave, lønn eller utbytte, og om salg til egne ansatte. En grossist som leverer vin til en restaurant, må for eksempel kontrollere at restauranten har gyldig skjenkebevilling før leveransen skjer.
Registreringsplikten bygger på definisjonene i § 1-3 og § 1-4 og må ses i sammenheng med bevillingsplikten i § 1-4a, hvem som er bevillingshaver etter § 1-4b, aldersgrensene i § 1-5, bevillingsperioden i § 1-6 og kommunens bevillingsmyndighet etter § 1-7, der kommunens skjønn er nærmere beskrevet i § 1-7a. Kravet til vandel, som § 1-4c viser til gjennom kravet om godkjent styrer og stedfortreder, er utdypet i en annen paragraf i loven. Kontrollen med at engrossalget drives forsvarlig, ligger hos avgiftsmyndighetene, ikke hos kommunen.