§ 1-4c. Registreringsplikt for engrossalg

Alkoholloven·LOV-1989-06-02-27
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1-4c. Registreringsplikt – engrossalg av alkoholholdig drikk

Engrossalg av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av registrering som avgiftspliktig virksomhet hos avgiftsmyndighetene. Engrossalg med varer som det er betalt særavgift for kan likevel skje på grunnlag av registrering etter denne lov i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
Engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Engrossalg kan likevel ikke skje til den som bare har bevilling til salg eller skjenking for en enkelt bestemt anledning, med mindre styrer og stedfortreder har dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den, eller til den som har en ambulerende skjenkebevilling. Selgeren plikter å forvisse seg om at kjøperen har nødvendig bevilling eller kan drive engrossalg.
Departementet kan gi forskrifter om adgang for den som driver engrossalg til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte, samt å selge alkohol til ansatte til eget bruk.
Engrossalg skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i denne lov og i bestemmelser gitt i medhold av loven til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på en forsvarlig måte. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i plikten til å sikre at virksomheten utøves i henhold til bestemmelser gitt i eller i medhold av loven.
Kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger avgiftsmyndighetene.
Kilde: Lovdata — Alkoholloven § 1-4c
Hva betyr dette?

§ 1-4c regulerer engrossalg, altså salg som verken er direkte salg til forbruker eller skjenking. Slikt salg krever registrering som avgiftspliktig virksomhet hos avgiftsmyndighetene, men for varer det allerede er betalt særavgift for, kan registrering etter alkoholloven være tilstrekkelig, i tråd med forskrift fra departementet. Engrossalg innenlands kan bare rettes mot kjøpere som selv har bevilling til å drive detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av drikken, eller som har rett til å drive engrossalg selv. Selgeren har plikt til å forsikre seg om at kjøperen faktisk har den nødvendige tillatelsen.

Departementet kan gi forskrift om adgangen til å bruke alkohol som gave, lønn eller utbytte, og om salg til egne ansatte. En grossist som leverer vin til en restaurant, må for eksempel kontrollere at restauranten har gyldig skjenkebevilling før leveransen skjer.

Registreringsplikten bygger på definisjonene i § 1-3 og § 1-4 og må ses i sammenheng med bevillingsplikten i § 1-4a, hvem som er bevillingshaver etter § 1-4b, aldersgrensene i § 1-5, bevillingsperioden i § 1-6 og kommunens bevillingsmyndighet etter § 1-7, der kommunens skjønn er nærmere beskrevet i § 1-7a. Kravet til vandel, som § 1-4c viser til gjennom kravet om godkjent styrer og stedfortreder, er utdypet i en annen paragraf i loven. Kontrollen med at engrossalget drives forsvarlig, ligger hos avgiftsmyndighetene, ikke hos kommunen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i alkoholloven →
Gratis vurdering av din sak