§ 1-4b. Hvem som er bevillingshaver
Lovteksten ordrett
§ 1-4b. Bevillingshaver
Bevilling etter denne lov gis til den for hvis regning virksomheten drives.
Hva betyr dette?
§ 1-4b bestemmer hvem som skal stå som bevillingshaver: det er den som har den økonomiske risikoen og driver virksomheten for egen regning, ikke nødvendigvis den som formelt eier lokalet eller utstyret.
Bestemmelsen må leses sammen med bevillingsplikten i § 1-4a og reglene om hvor bevilling søkes i § 1-7. Driver noen et utested gjennom et selskap, er det selskapet som for egen regning driver virksomheten, som blir bevillingshaver – ikke en ansatt styrer. Reglene henger også sammen med definisjonene i § 1-3 og § 1-4, registreringsplikten i § 1-4c, aldersgrensene i § 1-5 og bevillingsperioden i § 1-6.