§ 1-15. Opplysningsplikt for politi og skattemyndigheter

§ 1-15 pålegger politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene å dele opplysninger som trengs for å behandle salgs- og skjenkebevillinger, selv om opplysningene ellers er underlagt taushetsplikt. Bevillingsmyndigheten kan på samme måte hente informasjon fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikten, når det er nødvendig for saksbehandlingen.

I tillegg til å svare på forespørsler, har politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene en selvstendig plikt til å varsle bevillingsmyndigheten av eget tiltak dersom de oppdager forhold som kan ha stor betydning for om en bevilling bør gis, beholdes eller endres. Avdekker for eksempel skattemyndighetene grov underslag av avgifter hos en bevillingshaver under en helt annen sak, skal dette meldes til kommunen selv om ingen har bedt om det. Departementet kan gi forskrift om nærmere innhold i melde- og opplysningsplikten. Reglene gjelder likevel ikke for statlige bevillinger etter kapittel 6.

Opplysningsplikten er en forutsetning for at kommunen skal kunne håndheve de øvrige reglene i kapittel 1 på en effektiv måte: den henger sammen med saksbehandlingsfristen på fire måneder i § 1-11, kommunens adgang til å inndra bevillinger i § 1-8, politiets stengningsadgang overfor ulovlig drift i § 1-8a, kommunens løpende kontroll med salgs- og skjenkebevillinger i § 1-9, hva som skjer med bevillingen ved overdragelse, død og konkurs i § 1-10, plikten til å avgi opplysninger til statistikk og register i § 1-14, og klageadgangen til statsforvalteren i § 1-16.