§ 8-4. Mindretallets krav om høyere utbytte i tingretten

Paragrafen gir et mindretall en vei til retten hvis utbyttet blir for lite. Aksjeeiere som til sammen eier en tidel av aksjekapitalen, kan anmode tingretten om å sette utbyttet høyere enn generalforsamlingen har bestemt etter § 8-2. Retten går med på det hvis utbyttet er urimelig lavt. Da vurderer den hva som er rimelig for eierne, hva selskapets likviditet tåler og hvordan situasjonen ellers er. Retten avgjør ved kjennelse.

Retten er bundet av tak. Retten kan ikke gå høyere enn fem prosent av egenkapitalen slik den fremgår av balansen. Den kan heller ikke overstige det § 8-1 og vedtektene tillater. § 8-1 er den vanlige utbytterammen: etter utdelingen må selskapet ha dekning for aksjekapital og bundet egenkapital, og forsvarlig egenkapital og likviditet.

Retten kan avvise anmodningen hvis aksjeeierne ikke først har gjort et rimelig forsøk på å overbevise styret og eventuelt generalforsamlingen om høyere utbytte. Veien til tingretten er derfor en siste utvei.

Utgangspunktet i § 8-2 er at generalforsamlingen bestemmer utbytte etter forslag fra styret, og at det ikke kan bli høyere enn styret foreslår eller godtar. Paragrafen her bryter med den rekkefølgen ved at retten kan overprøve resultatet. § 8-5 om konsernbidrag viser hit, og reglene om tingrettens saksbehandling i § 18-3 viser også til denne paragrafen.

Eksempel: Et mindretall med en tidel av kapitalen mener utbyttet er for lavt, mens selskapet har god likviditet. De har ikke tatt det opp med styret eller generalforsamlingen. Da kan retten avvise anmodningen.

Eksempel: Retten finner utbyttet urimelig lavt og vil gi mer. Da må den likevel stanse ved fem prosent av egenkapitalen og ved det § 8-1 tillater.