§ 8-2 a. Ekstraordinært utbytte på grunnlag av mellombalanse

Hovedregelen er at utbytte deles ut på grunnlag av siste årsregnskap. Denne paragrafen gir en snarvei for ekstraordinært utbytte (utbytte utenom den vanlige årlige utdelingen). Selskapet kan da bruke en mellombalanse, en egen balanse som er satt opp etter reglene for årsregnskap og revidert. Balansedagen kan ikke ligge mer enn seks måneder før dagen utbyttet vedtas.

Selskaper som har registrert et vedtak om å droppe revisjon etter § 7-6, slipper kravet om at mellombalansen skal være revidert. Etter § 7-6 kan små selskaper velge bort revisjon når de holder seg under grensene for inntekter, balansesum og ansatte. Slike selskaper kan altså bruke en urevidert mellombalanse. Vedtaket om å droppe revisjon får ikke virkning før det er registrert i Foretaksregisteret.

Innholdet i utbytterammen er det samme som ved ordinært utbytte, siden § 8-1 gjelder tilsvarende. Selskapet må derfor blant annet ha dekning for aksjekapital og bundet egenkapital og en forsvarlig egenkapital og likviditet etter utdelingen. Beslutningen treffes av generalforsamlingen, og § 8-2 første ledd gjelder: styret må ha lagt frem forslag, og utbyttet kan ikke bli høyere enn styret foreslår eller godtar.

Ordningen har en offentlig side. Er det besluttet å dele ut, sendes mellombalansen til Regnskapsregisteret. Utbetaling kan først skje når mellombalansen er registrert og kunngjort der. Etter § 8-2c kan enhver se innholdet i mellombalansen hos registeret, og etter § 8-2b kan departementet i forskrift gi regler om innsending, blant annet om elektronisk innsending.

Reglene om hvem som har krav på utbyttet står i § 8-3.

Eksempel: Et lite selskap som har droppet revisjon, vil dele ut ekstraordinært utbytte midt i året. Det setter opp en mellombalanse, som ikke behøver å være revidert. Generalforsamlingen vedtar utbyttet, mellombalansen sendes til Regnskapsregisteret, og utbetalingen kan skje når den er registrert og kunngjort.