§ 11-10. Tegningsrettsaksjer: rett til å kreve flere aksjer senere

Når generalforsamlingen vedtar en vanlig kapitalforhøyelse, kan den samtidig bestemme at de som tegner aksjene også får rett til senere å kreve én eller flere nye aksjer mot innskudd. Det krever flertall som for vedtektsendring. Når retten senere brukes, kan aksjekapitalen økes uten at generalforsamlingen må treffe en ny beslutning. Retten hører til aksjen og kan ikke skilles fra den.

Lovteksten viser til allmennaksjeloven for hva beslutningen må inneholde. Allmennaksjeloven § 11-10 krever at vedtaket i tillegg til det vanlige innholdet angir vilkårene for å kreve aksjer og hva som skal betales for dem. Det må også sette en frist for å bruke retten, og fristen kan ikke være over fem år. Videre må vedtaket si hvilken aksjeklasse de nye aksjene tilhører, hvilken stilling rettighetshaverne har ved kapitalendringer, oppløsning, fusjon, fisjon eller omdanning, og fra hvilket tidspunkt aksjene gir utbytte. Etter aksjeloven gjelder de fem første kravene tilsvarende.

Grunnlaget er en ordinær kapitalforhøyelse etter § 10-1. Generalforsamlingen beslutter, og beslutningen må blant annet angi beløp, pålydende, tegningsfrist og hvem som kan tegne. Tegningsfristen kan ikke være lengre enn tre måneder. Aksjene som senere utstedes når tegningsretten brukes, er ikke omfattet av eiernes fortrinnsrett. Gjennomføringen følger § 11-7: Når fristen for å bruke retten er ute, meldes økningen straks til Foretaksregisteret. Varer fristen over 12 måneder, skal styret melde årets økning senest en måned etter regnskapsårets slutt.

Tegningsrettsaksjer hører sammen med de andre rettighetene i kapittelet. Frittstående tegningsretter, der retten ikke følger med aksjer i en pågående økning, er regulert i § 11-12. Opptak av lån med rett til aksjer går gjennom § 11-9 og § 11-8. Paragrafen er også vist til fra § 13-6 og § 13-18, som gjelder fusjon.