§ 32. Advokaters taushetsplikt
- Advokater må tie om opplysninger fra klienter og mulige klienter som ikke er alminnelig kjente.
- Klientens samtykke opphever plikten i den utstrekning samtykket gjelder.
- Advokaten kan bruke opplysninger til lovkrav, drift, kontorhold, inndrivelse og eget forsvar.
- Medarbeidere og hjelpere er bundet av samme plikt.
§ 32. Taushetsplikt for advokater
Taushetsplikten er et sentralt krav til advokater. Den omfatter alt advokaten får vite, lager eller formidler for en klient i et oppdrag eller et mulig oppdrag. Det gjelder også når en person bare har vært i kontakt med advokaten uten at det ble noe oppdrag. Opplysninger som er alminnelig kjente eller lett tilgjengelige for alle, faller utenfor.
Paragrafen har flere innebygde unntak. Klienten, eller den andre som har krav på hemmelighold, kan samtykke, og da faller plikten bort i den utstrekning samtykket rekker. Advokaten kan dessuten bruke opplysninger når det er nødvendig for å følge lovkrav til advokatvirksomheten, for driften og for vanlig kontorhold. Et tredje unntak dekker advokatens egne interesser: opplysninger kan brukes i nødvendig grad for å kreve inn utestående betaling fra klienter eller betalere, eller når en klient kommer med innvendinger eller krav mot advokaten.
Plikten gjelder også advokatens medarbeidere og andre hjelpere, og advokaten har selv ansvar for å gjøre dem oppmerksomme på den.
Paragraf 33 hører nært sammen med denne. Første ledd der sier at advokater kan dele slike opplysninger når en lov uttrykkelig fastsetter eller klart forutsetter det. Mottakeren kan som hovedregel bare bruke dem til det formålet unntaket skal ivareta. Departementet kan gi forskrift om informasjonssikkerhet (§ 34) og om personopplysninger (§ 35) i advokatvirksomhet. Paragraf 36 krever at advokaten fører forsvarlig arkiv over dokumenter fra oppdragene. Både § 33 og § 63 viser til denne paragrafen. Den siste har overskriften «Taushetsplikt for Advokattilsynet og Advokatnemnda».
Eksempel: En klient forteller advokaten om en konflikt i familien. Advokaten kan som hovedregel ikke gjenta dette til andre uten klientens samtykke. Advokaten kan derimot bruke opplysningene hvis klienten senere fremmer et krav mot advokaten og advokaten må forsvare seg.