Forskrift om sikkerhetsklarering og annen klarering (klareringsforskriften)

FOR-2018-12-20-2054 · Justis- og beredskapsdepartementet · I kraft 2019-01-01 · Sist endret i kraft 2025-06-20
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: lov 1992-12-04-126, sikkerhetsloven, arkivlova

Forskrift om sikkerhetsklarering og annen klarering (klareringsforskriften)

Kapittel 1. Generelle bestemmelser om sikkerhetsklarering og adgangsklarering

§ 1. Klareringsmyndighet

Forsvaret klarerer nødvendige personer i forsvarssektoren. Sivil klareringsmyndighet klarerer nødvendige personer i sivil sektor. Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste klarerer personer i eller tilknyttet egen virksomhet.
Klareringsmyndighetene kan avtale hvem av dem som skal være klareringsmyndighet i enkeltsaker og for grupper av personer.
Er det tvil om hvem som er rett klareringsmyndighet, fastsetter Nasjonal sikkerhetsmyndighet hvilken klareringsmyndighet som skal behandle saken.
De som utøver klareringsmyndighet, skal ha klarering for det høyeste klareringsnivået vedkommende kan klarere for.

§ 2. Definisjoner

I forskriften menes med
  1. nærstående: personer som er i nær familie eller som har annen nær tilknytning som kan ha betydning for om en person er sikkerhetsmessig skikket
  2. nær familie:
    1. ektefelle, partner eller samboer
    2. barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn
    3. foreldre, steforeldre, adoptivforeldre, fosterforeldre
    4. søsken, halvsøsken, stesøsken, adoptivsøsken og fostersøsken
  3. samboere: personer som lever sammen i et ekteskapslignende forhold
  4. annen nær tilknytning: tett personlig forhold, regelmessig privat omgang eller annen tilknytning av lignende karakter som personer i nær familie eller samboere
  5. personkontrollopplysninger: Personopplysninger innhentet i forbindelse med personkontroll etter sikkerhetsloven § 8-5.

§ 3. Hvem som kan be om klarering

Autorisasjonsansvarlig i virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, kan be klareringsmyndigheten om klarering av nødvendige personer.
Trenger personer hos en leverandør klarering, ber oppdragsgiveren om det.

Kapittel 2. Personkontroll

§ 4. Kontroll og avvisning av en forespørsel om personkontroll

Før klareringsmyndigheten kan be Nasjonal sikkerhetsmyndighet om å gjennomføre en personkontroll, skal den kontrollere at forespørselen om klarering er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 75. Klareringsmyndigheten skal avvise forespørselen dersom den ikke er tilstrekkelig begrunnet og dokumentert.

§ 5. Hvilke personer som inngår i personkontrollen

De personkontrollene som skal gjennomføres ved sikkerhetsklarering, omfatter
  1. for KONFIDENSIELT den som skal klareres
  2. for HEMMELIG den som skal klareres og dennes ektefelle, samboer eller partner
  3. for STRENGT HEMMELIG den som skal klareres og nær familie.
Dersom opplysninger fra personkontrollen gir rimelig grunn til å tro at andre nærstående enn de som er fastsatt i første ledd kan påvirke personens pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, kan også disse inngå i personkontrollen.
Personkontrollen ved adgangsklarering omfatter den som skal klareres. Dersom det i personkontrollen fremkommer opplysninger som gir rimelig grunn til å tro at nærstående kan påvirke personens pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft, kan det gjennomføres personkontroll også av disse personene.

§ 6. Sikkerhetsklarering – krav til egenopplysninger

Den som skal sikkerhetsklareres, skal på skjema fastsatt av Sivil klareringsmyndighet samtykke til personkontrollen. På skjemaet kan Sivil klareringsmyndighet be den som skal klareres, opplyse om
  1. personalia
  2. nåværende og tidligere statsborgerskap, eventuelt om pass uten statsborgerskap
  3. bostedsadresser og opphold utenfor Norge
  4. sivil status og familieforhold
  5. utdanning og arbeidsforhold
  6. man har vært anmeldt, siktet eller tiltalt for straffbare forhold, eller er blitt ilagt strafferettslige og disiplinære reaksjoner i Norge eller i utlandet
  7. eiendom eller andre økonomiske interesser man har eller har hatt i utlandet
  8. man selv eller noen i nær familie som man deler bosted med, sender eller mottar penger eller andre ytelser til eller fra utlandet
  9. tilknytning til andre stater
  10. man har vært i kontakt med personer, organisasjoner eller grupper i Norge eller utlandet som kan ha vært involvert i organisert kriminalitet eller i spionasje, sabotasje eller terrorhandlinger
  11. forhold som kan føre til at man selv eller nærstående, jf. § 2 bokstav a, utsettes for trusler slik at man kan bli presset til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser
  12. økonomiske forhold
  13. forhold til rus- og dopingmidler
  14. helsetilstand og bruk av medisiner
  15. andre forhold som kan gi grunn til å frykte at man selv vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser
  16. referanser
  17. kjennskap om forhold angitt i bokstav f til j om nærstående, jf. § 2 bokstav a.
Har den som skal klareres, slik kjennskap som angitt i første ledd bokstav q, kan Sivil klareringsmyndighet be om at relasjonen til den nærstående beskrives.
Sivil klareringsmyndighet kan be den som skal klareres for HEMMELIG, NATO SECRET eller tilsvarende, om opplysninger i første ledd bokstav a til c og i om nåværende ektefelle, partner eller samboere.
Sivil klareringsmyndighet kan be den som skal klareres for STRENGT HEMMELIG, COSMIC TOP SECRET eller tilsvarende, om opplysninger i første ledd bokstav a til c og i om personer angitt i § 2 bokstav b nr. 1 til 4.

§ 7. Adgangsklarering – krav til egenopplysninger

Den som skal adgangsklareres, skal på skjema fastsatt av Sivil klareringsmyndighet samtykke til personkontrollen. På skjemaet kan Sivil klareringsmyndighet be den som skal klareres, opplyse om de forholdene som fremgår av § 6 første ledd bokstav a, c og e.
Fra den som skal gis utvidet adgangsklarering, kan Sivil klareringsmyndighet be om opplysninger som følger av § 6 første ledd bokstav a til e og i til k.

§ 8. Registeropplysninger til personkontrollen ved sikkerhetsklarering

Som ledd i personkontrollen ved en sikkerhetsklarering, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger fra
  1. politiets registre
  2. registre hos Politiets sikkerhetstjeneste
  3. Skatteetatens registre
  4. Nasjonal sikkerhetsmyndighets egne registre
  5. Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret
  6. Utlendingsdirektoratets registre
  7. registre hos namsmyndighetene
  8. Kartverkets registre
  9. Brønnøysundregistrene
  10. registre med gjeldsinformasjon eller kredittopplysninger hos foretak som regnes som gjeldsinformasjonsforetak eller kredittopplysningsforetak etter gjeldsinformasjonsloven
  11. registre hos private inkassatorer som har bevilgning etter inkassoloven.
Til personkontrollen av nærstående kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger som kreves etter første ledd bokstav a til f.

§ 9. Registeropplysninger til personkontrollen ved adgangsklarering

Som ledd i personkontrollen ved en adgangsklarering, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger fra
  1. politiets registre
  2. registre hos Politiets sikkerhetstjeneste
  3. Skatteetatens registre
  4. Nasjonal sikkerhetsmyndighets egne registre
  5. Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret.
Til personkontrollen ved en utvidet adgangsklarering kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet i tillegg til opplysningene i første ledd innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger fra
  1. Utlendingsdirektoratets registre
  2. namsmyndighetens registre
  3. Kartverkets registre
  4. registre med gjeldsinformasjon eller kredittopplysninger hos foretak som regnes som gjeldsinformasjonsforetak eller kredittopplysningsforetak etter gjeldsinformasjonsloven
  5. registre hos private inkassatorer som har bevilgning etter inkassoloven.
Til personkontrollen av nærstående ved en utvidet adgangsklarering kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet innhente og videreformidle til klareringsmyndigheten opplysninger innhentet etter første ledd og andre ledd bokstav a.

§ 10. Innhenting av personkontrollopplysninger fra andre stater

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan innhente fra andre staters myndigheter tilsvarende opplysninger som fastsatt i § 8 og 9 for de respektive klareringene. En forespørsel om opplysninger til en personkontroll skal bare inneholde personens navn, fødselsdato, adresse i den aktuelle staten eller andre faktiske opplysninger som er nødvendige for å identifisere personen.

§ 11. Behandlingsansvarliges plikter ved utlevering av opplysninger

Behandlingsansvarlig skal utlevere opplysninger til personkontroller uten ugrunnet opphold. Nasjonal sikkerhetsmyndighet avtaler med hver behandlingsansvarlig hvordan opplysningene skal utleveres.
Dersom opplysningenes kvalitet er usikker, skal den behandlingsansvarlige opplyse Nasjonal sikkerhetsmyndighet om det før opplysningene utleveres.

§ 12. Utlevering og bruk av opplysninger mellom Nasjonal sikkerhetsmyndighet, politiet og Politiets sikkerhetstjeneste

Politiet og Politiets sikkerhetstjeneste skal inngå avtale med Nasjonal sikkerhetsmyndighet om politiets og Politiets sikkerhetstjenestes utlevering av opplysninger som innhentes fra etterretnings- og arbeidsregistre til bruk i klareringssaker, og om Nasjonal sikkerhetsmyndighets utlevering av opplysninger til Politiets sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven § 8-12. Uenighet om utlevering og bruk av opplysningene avgjøres av Justis- og beredskapsdepartementet.

§ 13. Vurdering av personkontrollopplysninger

For at en personkontroll skal kunne brukes i en sikkerhetsklarering, skal alle registeropplysningene som kreves etter § 8 for de siste ti årene om alle som inngår i personkontrollen, være tilgjengelig for klareringsmyndigheten.
For at en personkontroll skal kunne brukes i en adgangsklarering, skal alle registeropplysningene som kreves etter § 9 for de siste fem årene om alle som inngår i personkontrollen, være tilgjengelig for klareringsmyndigheten.
For at en personkontroll skal kunne brukes i en klarering av en person som har oppholdt seg i utlandet, må Norge ha et sikkerhetssamarbeid med oppholdsstatene som gjør det mulig for Nasjonal sikkerhetsmyndighet å innhente registeropplysningene angitt i § 8 og § 9 fra disse statenes myndigheter. Dersom Nasjonal sikkerhetsmyndighet ikke kan innhente registeropplysninger fra en annen stat, skal klareringsmyndigheten vurdere om opplysningene som stammer fra andre kilder, og som er mulig å verifisere på en enkel måte, kan kompensere for manglende eller ufullstendige registeropplysninger.
Er det grunn til å tro at mangelen i personhistorikk har liten betydning for vurderingen om personen er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten vurdere om klarering likevel kan gis. I vurderingen skal klareringsmyndigheten ta hensyn til blant annet
  1. bakgrunnen for den manglende personhistorikken
  2. hvilken type klarering og hvilket klareringsnivå saken gjelder
  3. hvilke stater den manglende personhistorikken er knyttet til
  4. om den manglende personhistorikken gjelder den som skal klareres, eller dennes nærstående
  5. relasjonen mellom den nærstående og den som skal klareres, dersom den manglende personhistorikken gjelder en nærstående.

§ 14. Personer med tjeneste i utlandet for den norske stat og deres nærstående

Kan ikke kravet i § 13 første til tredje ledd om opplysninger om den som skal klareres eller dennes nærstående oppfylles som følge av tjeneste i utlandet for den norske stat, kan manglende opplysninger ikke alene begrunne at en klarering nektes.

Kapittel 3. Sikkerhetsklarering og adgangsklarering

§ 15. Når et departement kan fatte vedtak om adgangsklarering og utvidet adgangsklarering

Hvert departement kan innenfor sitt ansvarsområde fatte vedtak om krav til adgangsklarering der et objekt eller en infrastruktur kan være et mål for ikke-statlig terror, attentat eller annen alvorlig kriminalitet. Kan objektet eller infrastrukturen være mål for statlig sabotasje eller andre tilsiktede anslag fra en annen stat, kan departementet fatte vedtak om krav til utvidet adgangsklarering.
Departementenes vedtak skal sendes Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

§ 16. Forholdet mellom adgangsklarering og sikkerhetsklarering

Den som er sikkerhetsklarert for KONFIDENSIELT eller høyere er også klarert for adgang til skjermingsverdige objekt eller infrastruktur med krav om adgangsklarering.

§ 17. Vurderingsgrunnlaget for adgangsklarering

En avgjørelse om adgangsklarering skal minst bygge på forholdene i sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav a, b, d, l og m. I vurderingen av forhold angitt i bokstav a skal det særlig legges vekt på opplysninger om ikke-statlig terror, attentat eller annen alvorlig kriminalitet.
En avgjørelse om utvidet adgangsklarering skal minst bygge på forholdene i sikkerhetsloven § 8-4 fjerde ledd bokstav a, b, d, l, m, k og n. I vurderingen av forhold angitt i bokstav a skal det særlig legges vekt på opplysninger om statlig sabotasje, attentat eller liknende.

§ 18. Grunnlaget for vurdering av tilknytning og sikkerhetsmessig betydning

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal utarbeide sikkerhetsmessige vurderinger av relevante staters betydning for norske sikkerhetsinteresser i klareringssaker.
Klareringsmyndigheten skal legge vekt på vurderingene i saker der personer som inngår i personkontrollen har tilknytning til andre stater.

§ 19. Sikkerhetssamtale

Innholdet i sikkerhetssamtalen skal dokumenteres med lydopptak. Ønsker klareringsmyndigheten i stedet å dokumentere samtalen med audiovisuelt opptak, kreves det samtykke fra den som skal klareres.
Den som innkalles til en sikkerhetssamtale har rett til å stille med bisitter som personlig støtte. Bisitteren skal ikke ta del i dialogen under samtalen. En bisitter kan uttale seg dersom bisitteren mener at samtalen gjennomføres på en utilbørlig måte.
En bisitter skal på forhånd meldes til klareringsmyndigheten. Nærstående til den som vurderes klarert, kan ikke være bisitter. Klareringsmyndigheten kan avvise en bisitter dersom det er forhold i tilknytning til bisitteren som gjør det nødvendig, eller samtalen vil omhandle sikkerhetsgradert informasjon som bisitteren ikke kan autoriseres for.
Bisitter skal undertegne en taushetserklæring før sikkerhetssamtalen gjennomføres.

§ 20. Betydningen av forhold som er vurdert ved en tidligere klareringsavgjørelse

Med mindre særlige sikkerhetshensyn taler for det, kan forhold som har vært vurdert ved tidligere klareringsavgjørelser ikke alene danne grunnlag for helt eller delvis å avslå å klarere.

§ 21. Vurdering av om lavere klareringsnivå kan gis og bruk av vilkår

Dersom klarering ikke kan gis for det klareringsnivået autorisasjonsansvarlig har bedt om, skal klareringsmyndigheten vurdere om det kan gis klarering for et lavere nivå.
Blir det satt vilkår etter sikkerhetsloven § 8-6, skal disse være egnet til å redusere risikoen ved å gi personen klarering.

§ 22. Karantenetid før ny klareringsvurdering

Dersom klareringsmyndigheten ikke innvilger klarering i samsvar med det den autorisasjonsansvarlige har bedt om, skal klareringsmyndigheten så langt det er hensiktsmessig, fastsette en karantenetid. Personen kan ikke vurderes på nytt før karantenetiden har utløpt og det foreligger en ny begrunnet og dokumentert forespørsel om klarering. Karantenetiden kan ikke være lenger enn fem år.
Karantenetiden er bindende for andre klareringsmyndigheter. Karantenetiden hindrer likevel ikke at en avgjørelse kan omgjøres etter forvaltningsloven § 35.

§ 23. Melding om klareringsavgjørelse

Klareringsmyndigheten skal gi melding om klareringsavgjørelser til autorisasjonsansvarlig og til Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Karantenetid etter § 22 eller vilkår etter sikkerhetsloven § 8-6 skal fremgå av meldingen.
Meldingen til autorisasjonsansvarlig om helt eller delvis avslag på klareringer, skal gis individuelt.
I melding om helt eller delvis avslag til den som har vært vurdert klarert, skal opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste eller politiets etterretnings- og arbeidsregistre ikke inngå uten tillatelse fra den som har gitt opplysningene. Utleveringen av opplysningene eller bruk på annen måte kan heller ikke stride mot avtale etter § 12.

§ 24. Innsyn i opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste, politiet og lydopptak eller audiovisuelt opptak av egen sikkerhetssamtale

Klareringsmyndigheten kan ikke gi innsyn i opplysninger fra Politiets sikkerhetstjeneste eller politiets etterretnings- og arbeidsregistre uten tillatelse fra den som har gitt opplysningene. Innsyn i opplysningene eller bruk på annen måte kan heller ikke stride mot avtale etter § 12.
Innsyn i lydopptak eller audiovisuelt opptak av egen sikkerhetssamtale gis kun ved oppmøte hos klareringsmyndigheten.

§ 26. Gyldighetstid for sikkerhetsklarering og adgangsklarering

En sikkerhetsklarering og adgangsklarering er gyldig i inntil fem år, dersom ikke annet følger av avtale mellom Norge og en annen stat eller internasjonal organisasjon. Klareringsmyndigheten kan på forespørsel i særlige tilfeller forlenge gyldighetstiden med inntil ett år.
Omfatter en personkontroll opplysninger om ektefelle, partner eller samboer og den klarerte inngår nytt ekte-, partner- eller samboerskap, skal klareringsmyndigheten gjennomføre en kontroll av den nye ektefellen, partneren eller samboeren og vurdere om klareringen opprettholdes. Opprettholdes klareringen, gjelder klareringens opprinnelige gyldighetstid.

§ 27. Unntak fra krav om klarering

Når det er særlig behov for det, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjøre unntak fra kravet om klarering etter sikkerhetsloven § 8-1 andre ledd. Et departement som har fattet vedtak om krav til adgangsklarering etter sikkerhetsloven § 8-3, kan på tilsvarende grunnlag og vilkår gjøre unntak fra eget vedtak.
I vurderingen av om det foreligger et særlig behov skal det legges vekt på om behovet for tilgang er større enn den risiko som manglende klarering vil innebære for nasjonale sikkerhetsinteresser.

§ 28. Register over avgjørelser om personklarering

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ha et register over alle klareringsavgjørelser som skal inneholde informasjon om
  1. klareringsstatus
  2. vilkår knyttet til klareringen
  3. den klarertes tilknytning til andre stater
  4. hvilken virksomhet som har bedt om klareringen
  5. den klarertes autorisasjonsstatus, når den er tilgjengelig.
Opplysninger om klareringsstatus kan utleveres til klareringsmyndigheter og autorisasjonsansvarlige.

§ 29. Utlevering av opplysninger om klarering og fra personkontroll til andre staters myndigheter

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan informere et annet lands myndigheter eller en internasjonal organisasjon om at en person har klarering, og for hvilken sikkerhetsgrad klareringen gjelder. Bare dersom det er av sikkerhetsmessig betydning for det landet eller den organisasjonen som etterspør informasjonen, og Norge har et sikkerhetsmessig samarbeid med staten eller organisasjonen, kan det gis opplysninger om vilkår i en klarering og om avslag, tilbakekall, nedsettelse eller suspensjon av en klarering.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan utlevere opplysninger fra registre angitt i § 8 om norske statsborgere, og om personer som har eller har hatt opphold i Norge, til et annet lands myndighet som Norge har et sikkerhetssamarbeid med, til bruk i deres personkontroller.

§ 30. Bevaring, kassasjon og avlevering av dokumenter i klareringssaker

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal fastsette instruks om bevaring, kassasjon og avlevering av dokumenter i saker om personkontroll og klarering som behandles av klareringsmyndighetene og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Instruksen skal godkjennes av Riksarkivaren.

§ 31. Dekning av kostnader ved klarering

Klareringsmyndigheten dekker egne kostnader ved klarering, med mindre annet er avtalt med autorisasjonsansvarlig.
Klareringsmyndigheten dekker rimelige og nødvendige utgifter til reise og opphold for den som skal klareres. Utgifter til bisitter under sikkerhetssamtalen dekkes ikke.

Kapittel 4. Leverandørklarering

§ 32. Klareringsmyndighet for leverandørklarering

Nasjonal sikkerhetsmyndighet klarerer norske leverandører i forbindelse med sikkerhetsgraderte anskaffelser. Utenlandske leverandører klareres av myndighetene i sitt hjemland.

§ 33. Vurderingsgrunnlaget for leverandørklarering

Før en leverandørklarering kan gis, skal leverandøren oppfylle kravene i sikkerhetsloven og virksomhetsikkerhetsforskriften. I tillegg kan det i vurderingen av om leverandørklareringen skal gis, legges vekt på
  1. økonomiske forhold, også risikoen for insolvens
  2. organisasjonsform og eierstruktur
  3. om virksomheten er registrert med straffbare forhold
  4. om det foreligger andre forhold som kan gi grunn til å tro at leverandøren vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.
Før en leverandørklaring kan gis, skal virksomhetens leder og styremedlemmer klareres for det samme nivå som det er bedt om leverandørklarering for.
En leverandørklarering kan likevel gis dersom det styremedlem eller virksomhetens leder som ikke kan klareres, gir avkall på retten til innsyn i den sikkerhetsgraderte informasjonen eller tilgangen til objekter eller infrastruktur som gjør det nødvendig med leverandørklarering, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 83. Dokumentasjon for at det er gitt avkall, skal sendes til klareringsmyndigheten.

§ 34. Egenopplysninger fra leverandøren

En leverandør som skal klareres, skal gi samtykke til å bli kontrollert og i skjema fastsatt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet gi opplysninger om
  1. leverandørens navn, adresse og eierstruktur
  2. utenlandske eierinteresser i leverandøren
  3. leverandørens eierinteresser i utlandet
  4. navn, fødselsnummer og statsborgerskap for virksomhetens leder
  5. pågående oppdrag for utenlandske oppdragsgivere, med opplysninger om oppdragsgivere og hvilken andel av leverandørens omsetning oppdragene utgjør.
Leverandøren skal sammen med skjemaet levere skisser eller tegninger over lokalene som skal brukes til behandling og oppbevaring av sikkerhetsgradert informasjon.

§ 35. Andre kilder for leverandørklarering

I tillegg til å innhente opplysninger fra leverandøren kan klareringsmyndigheten innhente opplysninger om leverandøren fra
  1. politiets registre
  2. registre hos Politiets sikkerhetstjeneste
  3. Skatteetatens registre
  4. Brønnøysundregistrene
  5. registre med kredittopplysninger hos foretak som regnes som kredittopplysningsforetak
  6. registre hos private inkassatorer som har bevilling etter inkassoloven
  7. klareringsmyndighetens egne registre.

§ 36. Kontroll av om leverandøren oppfyller sikkerhetskravene

Før leverandøren kan klareres, skal klareringsmyndigheten kontrollere at leverandøren oppfyller kravene til sikkerhetsstyring og beskyttelse av skjermingsverdige verdier i sikkerhetsloven og virksomhetsikkerhetsforskriften som gjelder for anskaffelsen. Dersom leverandøren ikke oppfyller kravene til sikkerhetsstyring eller ikke har gjennomført tilstrekkelige sikkerhetstiltak, skal en leverandørklarering ikke gis eller gis på vilkår.
Klareringsmyndigheten skal kontrollere leverandøren på nytt dersom det i klareringens gyldighetstid er nødvendig ut fra en risikovurdering, er nødvendig som ledd i en reklarering eller dersom leverandøren selv ber om det. Er det gjennomført tilsyn med leverandøren, skal klareringsmyndigheten innhente en rapport fra tilsynsmyndigheten om tilsynet.
Leverandøren skal motta skriftlig varsel før klareringsmyndigheten gjennomfører en stedlig kontroll. Kontrollen kan likevel gjennomføres uten varsel dersom det av sikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre kontrollen uten at leverandøren varsles. Klareringsmyndigheten skal utarbeide en rapport fra kontrollen.
Kontrollen etter første og andre ledd kan etter avtale med klareringsmyndigheten gjennomføres av oppdragsgiveren.
Dersom det følger av sikkerhetsavtale mellom Norge og annen stat eller internasjonal organisasjon at kontrollen skal gjennomføres av andre, jf. virksomhetsikkerhetsforskriften § 84 andre ledd, skal klareringsmyndigheten be myndighetene i staten om å gjennomføre kontrollen.

§ 37. Tilbakekall av leverandørklarering

Dersom leverandøren ikke retter brudd på kravene fastsatt i eller med hjemmel i sikkerhetsloven innen en fastsatt frist, kan leverandørklareringen kalles tilbake. Er et brudd vesentlig, kan klareringsmyndigheten tilbakekalle leverandørklareringen uten at det settes en frist.

§ 38. Leverandørklareringers gyldighetstid

En leverandørklarering kan gis for inntil fem år, med mindre annet følger av avtale mellom Norge og en annen stat eller internasjonal organisasjon.

§ 39. Register over leverandørklareringer og sikkerhetsgraderte anskaffelser

Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ha et register over alle leverandørklareringer som skal inneholde informasjon om
  1. klareringsstatus
  2. vilkår knyttet til klareringen
  3. leverandørens tilknytning til andre stater
  4. hvilken oppdragsgiver som har bedt om klareringen.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ha et register over alle sikkerhetsgraderte anskaffelser. Registeret skal inneholde opplysningene som oppdragsgiver har innmeldt i samsvar med virksomhetsikkerhetsforskriften § 86.

§ 40. Utlevering av opplysninger om leverandørklarering til andre staters myndigheter eller internasjonale organisasjoner

Nasjonal sikkerhetsmyndighet kan informere et annet lands myndigheter eller en internasjonal organisasjon om en leverandør har klarering, og for hvilken sikkerhetsgrad.
Dersom det er av sikkerhetsmessig betydning for det landet eller organisasjonen som ber om det, og Norge har et sikkerhetsmessig samarbeid med staten eller organisasjonen, kan Nasjonal sikkerhetsmyndighet også informere om registeropplysninger, opplysninger om vilkår i en klarering og om avslag, tilbakekall, nedsettelse eller suspensjon av en klarering.

Kapittel 5. Særbestemmelser for domstolene

§ 41. Klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig i domstolene

I saker for domstolene hvor det kan bli gitt opplysninger om sikkerhetsgradert informasjon, er høyesterettsjustitiarius klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for Høyesterett og førstelagmannen i lagmannsrettene. Justitiarius er også klageinstans for klareringsavgjørelser fattet av lavere rettsinstanser.
Førstelagmannen i hver lagmannsrett er
  1. klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for sin lagmannsrett
  2. klareringsmyndighet og autorisasjonsansvarlig for sorenskriverne og for øverste leder i særdomstolene.
  3. klareringsmyndighet for øvrige ansatte i de lavere rettsinstansene.
Sorenskriveren og øverste leder i særdomstolene er autorisasjonsansvarlig for egen domstol.
Kravet om klarering gjelder meddommere, administrativt ansatte, prosessfullmektiger, aktor, forsvarer og alle andre som kan få tilgang til opplysninger om sikkerhetsgradert informasjon.

§ 42. Utpeking av domstoler for enkeltstående rettergangsskritt i straffesaker

Enkeltstående rettergangsskritt i straffesaker hvor det kan bli gitt sikkerhetsgradert informasjon, skal bare foretas ved domstoler som høyesterettsjustitiarius utpeker. Før justitiarius fatter sin avgjørelse, skal uttalelse innhentes fra riksadvokaten.

Kapittel 6. Avsluttende bestemmelser

Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.