Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

FOR-1997-04-15-321 · Arbeids- og inkluderingsdepartementet · I kraft 1997-05-01 · Sist endret i kraft 2026-02-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: folketrygdloven

Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde

§ 1. Personkrets, formål og omfang

Retten til stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde faller bort i den utstrekning retten faller inn under ansvarsområdet i annen lovgivning, jf. folketrygdloven § 10-8. Det skal likevel gis slik stønad uten hensyn til kommunens ansvar for ledsaging.
En døvblind er en person som har en så alvorlig grad av kombinert syns- og hørselshemming at evnen til å ferdes ute og evnen til å kommunisere med andre på egen hånd eller ved hjelp av egnede hjelpemidler er vesentlig innskrenket.
Utgifter til tolke- og ledsagerhjelp kan dekkes for at den døvblinde skal kunne
  1. fungere i dagliglivet
  2. fungere i høvelig arbeid,
  4. gjennomføre utdanning, opplæring eller arbeidstrening med sikte på å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid,
Utgifter dekkes i den utstrekning de er nødvendige.
Stønad etter bokstav a er for denne ordningen utvidet til også å omfatte fritidsaktiviteter.
Når det gjelder tolkehjelp til å fungere i høvelig arbeid gjøres det unntak for de brukere som inngår i ordningen tolk på arbeidsplass. Brukere kan med skriftlig fullmakt overføre sin individuelle rett til tolkehjelp etter bokstav b til arbeidsgiver mot at det ansettes tolk på arbeidsplassen. Det er fastsatt en beregningsnøkkel for bruk av stønad til tolkehjelp i disse tilfellene. I disse tilfellene vil også bestemmelsene i § 2 og § 3 i denne forskrift falle bort. Brukere som ikke ønsker å overføre tolketimer til arbeidsgiver må selv bestille tolk ved hjelpemiddelsentralen.
Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav b og d må bevitnelsen/regningen fra tolken eller tolkens arbeidsgiver være attestert av brukerens arbeidsgiver.
Når det gjelder tolkehjelp etter bokstav e må bevitnelsen fra tolken være attestert av ansvarlig behandler.

§ 3. Reise- og oppholdsutgifter til tolk

Ved feriereise i utlandet dekkes utgiftene til nødvendig tolke- og ledsagerhjelp utover en tolk/ledsager. Reise- og oppholdsutgifter dekkes etter satsene i regulativ for reiser i utlandet for statens regning.
Ved reiser i utlandet som omfattes av bestemmelsen i § 10-5 dekkes reise- og oppholdsutgifter til nødvendig tolke- og ledsagerhjelp etter Regulativ for reiser i utlandet for statens regning.

§ 4. Oppgjørsform

Dersom arbeidsgiver har ansatt tolk i henhold til § 1 femte ledd, skal hjelpemiddelsentralen i det fylket der arbeidsstedet ligger foreta forskuddsbetaling til arbeidsgiver. Betalingen kan være kvartalvis, halvårig eller årlig i henhold til antall brukere som har gitt sin fullmakt. Det skal ikke gis forskuddsutbetalinger for kortere tidsrom enn et kvartal, og ikke for lengere tidsrom enn ett år. Hjelpemiddelsentralen som forestår utbetalingene til arbeidsgiver plikter å gi melding om utbetalingen til brukers hjemfylke.
Stønad gis bare for oppdrag utført av en tolk som er godkjent av det departementet som til enhver tid har ansvaret for utdanning og godkjenning, eller av den som har fått myndighet til det av vedkommende departement.

§ 7. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om folketrygdloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.