Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger

FOR-2014-07-01-955 · Nærings- og fiskeridepartementet · I kraft 2014-09-15 · Sist endret i kraft 2026-01-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: skipssikkerhetsloven

Forskrift om radiokommunikasjonsutstyr for norske skip og flyttbare innretninger

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder for norske
  1. lasteskip med lengde (L) 24 meter eller mer eller med bruttotonnasje 300 eller mer
  2. skip med passasjersertifikat
  3. skip med sikkerhetssertifikat for passasjerskip i utenriksfart
  4. flyttbare innretninger
  5. fritidsfartøy med største lengde 24 meter eller mer.

§ 2. Krav om radiokommunikasjonsutstyr for lasteskip og passasjerskip

Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2020 kapittel IV, som endret ved resolusjon MSC.496(105) gjelder som forskrift.
Første ledd gjelder tilsvarende for lasteskip med bruttotonnasje under 300 i utenriksfart og skip i innenriksfart.

§ 3. Unntak for lasteskip med fartsområde 2 og mindre

Lasteskip med fartsområde 2 og mindre kan unnlate å følge radioutstyrskravene i § 2 og § 3a, jf. SOLAS regel IV/7 og IV/8, når skipet er utstyrt med
  1. VHF-DSC radioinstallasjon
  2. to håndholdte VHF-radioer
  3. har bruttotonnasje 100 eller mer og er utstyrt med SART.

§ 3a. Krav om SART og håndholdt VHF-radio på lasteskip med bruttotonnasje under 300

Lasteskip med bruttotonnasje under 300 skal ha følgende antall SART og håndholdte VHF-radioer:
  1. to håndholdte VHF-radioer
  2. én SART.
For lasteskip med bruttotonnasje under 100 gjelder kravet i første ledd bokstav b kun i fartsområde 3 eller større fartsområde.

§ 4. Krav til EPIRB for lasteskip med fartsområde 3 og større

Lasteskip med fartsområde 3 og større skal ha manuell satellitt-EPIRB montert i styrehuset, slik at den lett kan aktiveres og tas med til en redningsfarkost.

§ 5. Unntak for passasjerskip i innenriksfart

Passasjerskip med fartsområde på elver og innsjøer unntas fra kravene i § 2 annet ledd.
Passasjerskip med fartsområde 1 til og med liten kystfart kan unnlate å følge radioutstyrskravene i SOLAS regel IV/7 og IV/8, jf. § 2 annet ledd, når skip
  1. med fartsområde 1 og større fartsområder er utstyrt med en VHF-radioinstallasjon som kan
    1. sende og motta DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70)
    2. sette i gang sending av nødalarm på kanal 70 fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra
    3. sende og motta radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16)
  2. med fartsområde 1 og større fartsområder er utstyrt med én håndholdt VHF. Passasjerskip som kan føre mer enn 12 passasjerer, skal være utstyrt med to håndholdte VHF-er. Passasjerskip som kan føre mer enn 250 passasjerer, skal være utstyrt med tre håndholdte VHF-er
  3. med fartsområde 2 og større fartsområder som kan føre mer enn 12 passasjerer er utstyrt med radar-SART eller AIS-SART
  4. med fartsområde 4 og liten kystfart er utstyrt med fri-flyt nødpeilesender
  5. med liten kystfart har ekstra fastmontert eller bærbart maritimt VHF-utstyr.

§ 6. Tilleggskrav til passasjerskip med arrangement for helikopteroperasjoner

Passasjerskip med arrangement for helikopteroperasjoner skal, i tillegg til kravene etter § 2,
  1. kunne kommunisere med helikoptre fra skipets styrehus, bro eller skipets radiostasjon. Kommunikasjonen skal foregå på maritim VHF eller aeronautisk VHF hvis det er gitt tillatelse til bruk av aeronautiske frekvenser;
  2. kunne operere i treveis kommunikasjon mellom helikopteret, helikopterdekkvakten og radiooperatøren, og
  3. ha håndholdt VHF-apparat med hodesett tilgjengelig for helikopterdekkvakten.

§ 7. Krav om radiokommunikasjonsutstyr på flyttbare innretninger

Flyttbare innretninger skal følge kravene for lasteskip i § 2 med unntak av kravene i SOLAS kapittel IV regel 7.2, 7.3, 7.4, 7.5 og 7.6.
Antall og plassering av VHF-radiotelefonapparater (VHF), radar-SART og AIS-SART for livbåter og redningsflåter skal oppfylle MODU-koden 11.6. «Should» i MODU-koden skal erstattes med «skal».
HMOB-båt skal ha VHF.
VHF i livbåter og HMOB-båt skal ha hodesett. Føreren skal kunne bruke VHF og føre båten samtidig.
Dersom VHF i livbåten er håndholdt, skal den være koblet til en ekstra antenne som er fastmontert i livbåten.

§ 8. Unntak for flyttbare innretninger uten egen fremdrift

Flyttbare innretninger uten egen fremdrift kan unnlate å følge radioutstyrskravene i § 7 første ledd, jf. SOLAS regel IV/8, /9, /10 og /11, når innretningen oppfyller kravene i MODU-koden (Code for the Construction and Equipment of Mobile Offshore Drilling Units, 2009) pkt. 11.4 og 11.5.

§ 9. Tilleggskrav for flyttbare innretninger med helikopterdekk

Flyttbar innretning med helikopterdekk skal, i tillegg til kravene etter § 7, jf. § 2, være utstyrt med
  1. to fastmonterte VHF/AM radiotelefonstasjoner, som skal kunne opereres fra et sted med oversikt over hele helikopterdekket, og et bærbart VHF/AM radiotelefonapparat til hvert medlem av helikopterdekkbemanningen til å kommunisere med helikoptre i frekvensområdet 118–137 MHz. Den ene fastmonterte stasjonen skal være koblet til batterier som har kapasitet til å drifte stasjonen i minst 6 timer, eller batterier for utstyr tilknyttet Det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet (GMDSS), når batteriene har kapasitet til å drifte begge typer utstyr samtidig;
  2. aeromobilt radiofyr for sending av peilesignaler. Radiofyret skal tilfredsstille Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart, ICAOs bestemmelser for operasjon og drift av «Non-Directional Radio Beacon (NDB)», Av/på-bryter for radiofyret skal være plassert i rom som tilfredsstiller kravene i SOLAS regel IV/6.2.

§ 10. Krav til dobbelt sett utstyr og vedlikehold av radioutstyr

Radioutstyret på skip og flyttbare innretninger skal ha landbasert vedlikehold i samsvar med produsentens instruksjoner.
Vedlikeholdet av nødpeilesender på skip og flyttbare innretninger skal utføres av utstyrsfabrikanten eller en servicestasjon godkjent av utstyrsfabrikanten. Batteriet skal kobles fra før nødpeilesenderen sendes til service eller periodisk vedlikehold.
Nødpeilesender skal være merket med datoen for sist utførte periodiske vedlikehold.
Skip og flyttbare innretninger i radiodekningsområdene A3 eller A4 skal ha dobbelt sett radioutstyr. På flyttbar boreinnretning skal radioutstyret som kreves med hjemmel i første punktum plasseres med størst mulig avstand fra det primære radioutstyret som kreves etter § 7.
Batteriene som brukes som reservekraftkilde, jf. SOLAS regel IV/13, jf. § 2, skal skiftes ut straks de viser tegn til redusert kapasitet. Blyakkumulatorer skal uansett skiftes ut senest hvert femte år.

§ 11. Dokumentasjon

Rederiet skal kunne dokumentere at forskriftens krav til utstyr og plassering av dette er oppfylt. Rederiet skal fremlegge de opplysningene som er nødvendig for å ta stilling til om kravene i forskriften er oppfylt, når Sjøfartsdirektoratet ber om det.

§ 12. Radioopptegnelser

Det skal føres radioopptegnelser i en egen radiodagbok eller i fartøyets dekksdagbok.
Skip og flyttbare innretninger skal følge reglene om føring av radioopptegnelser i forskrift 27. april 1999 nr. 537 om vakthold på passasjer- og lasteskip vedlegg A nr. 87–89.

§ 13. Dispensasjon

Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav.
Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart, et lasteskip med bruttotonnasje under 300 i utenriksfart eller en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt:
  1. Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig.
  2. Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.

§ 14. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 15. september 2014.

§ 15. Overgangsbestemmelser

Passasjerskip i innenriksfart skal oppfylle kravene i forskriften § 5 annet ledd bokstav b innen 1. juli 2015.

§ 16. Oppheving av og endringer i andre forskrifter

Ved forskriftens ikrafttredelse oppheves

Vedlegg I (Opphevet)

Vedlegg: Utdrag fra msc/circ. 561: (Opphevet)

SOLAS 74

Nedenfor gjengis Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) kapittel IV om radiokommunikasjon, slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne delen av konvensjonen tatt inn i konsolidert utgave 2020 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.496(105).

1KAPITTEL IV
RADIOKOMMUNIKASJON

1 Teksten i kapittel IV er erstattet ved resolusjon MSC.496(105).

Del A
Generelle bestemmelser

Regel 1 Anvendelse
1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, får dette kapittelet anvendelse på alle skip som disse reglene gjelder for, og på lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer.
2 Dette kapittelet får ikke anvendelse på skip som denne regelen ellers ville fått anvendelse på, når slike skip seiler på De store sjøer i Nord-Amerika og deres tilknyttede vannveier så langt øst som til nedre utløp av St. Lambert-slusen ved Montreal i Quebec-provinsen i Canada.2
3 Ingen bestemmelse i dette kapittelet skal være til hinder for at et skip, en redningsfarkost eller en person i nød kan bruke ethvert middel de har tilgjengelig, for å tiltrekke seg oppmerksomhet, gjøre sin posisjon kjent og få hjelp.
2 Slike skip er underlagt spesielle sikkerhetskrav ved bruk av radio, som fastsatt i den aktuelle avtalen mellom Canada og USA.
Regel 2 Uttrykk og definisjoner
1 I dette kapittelet gjelder følgende definisjoner:
  1. «AIS-SART» betyr en AIS-sender til søk og redning som kan operere på frekvenser som er forbeholdt AIS (161,975 MHz (AIS1) og 162,025 MHz (AIS2)).
  2. «Bro-til-bro-kommunikasjon» betyr sikkerhetskommunikasjon over radio mellom skip fra stedet der skipene vanligvis navigeres fra.
  3. «Kontinuerlig radiovakt» betyr at den aktuelle radiovakten ikke skal avbrytes annet enn i korte perioder når skipets mottakskapasitet er svekket eller blokkert av egen kommunikasjon, eller når det utføres periodisk vedlikehold eller kontroll av anlegget.
  4. «DSC» (Digital Selective Calling) betyr en teknikk som bruker digitale koder som gjør det mulig for en radiostasjon å opprette kontakt med og sende informasjon til en annen stasjon eller en gruppe stasjoner, og som følger de aktuelle anbefalingene fra den internasjonale teleunionens radiokommunikasjonssektor (ITU-R).
  5. «Nødpeilesender» (EPIRB) betyr en sender som opererer på frekvensbåndet 406,0–406,1 MHz, og som kan sende en nødmelding via satellitt til en redningssentral og sende signaler for «på stedet»-kommunikasjon.
  6. «Alminnelig radiokommunikasjon» betyr annen kommunikasjon enn nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon.
  7. «GMDSS» (Global Maritime Distress and Safety System) betyr et verdensomspennende nød- og sikkerhetssystem til sjøs som utfører funksjonene oppført i regel 4.1.1.
  8. «GMDSS-identiteter» (Global Maritime Distress and Safety System Identities) betyr informasjon som kan sendes for ulik identifisering av skipet eller skipets mann-over-bord-båter og redningsfarkoster. Disse identitetene er skipets kjenningssignal, MMSI-nummer, heksadesimal EPIRB-identitet, godkjente MSS-identiteter og serienummer på utstyr.
  9. «Lokalisering» betyr å finne skip, luftfartøy, redningsfarkoster eller personer i nød.
  10. «MSI» (maritim sikkerhetsinformasjon)3 betyr navigasjonsvarsler og meteorologiske varsler, værmeldinger og andre sikkerhetsrelaterte meldinger som kringkastes til skip.
  11. «Radar-SART» betyr en søk- og redningstransponder som opererer på radarfrekvenser i frekvensbåndet 9,2-9,5 GHz.
  12. «Radioreglementet» betyr det radioreglementet som supplerer den til enhver tid gjeldende konstitusjonen og konvensjonen til den internasjonale teleunionen (ITU).
  13. «Godkjent MSS»(Mobile Satellite Service) betyr alle tjenester som drives via et satellittsystem og er godkjent av organisasjonen til bruk i GMDSS-systemet.
  14. «Satellittjeneste på 406 MHz» betyr en tjeneste som drives via et satellittsystem som er tilgjengelig over hele verden, og som er utviklet for å oppdage nødpeilesendere som opererer på frekvensbåndet 406,0-406,1 MHz.
  15. «Radiodekningsområde A1» betyr et område innenfor radiotelefondekningen til minst én VHF-kystradiostasjon hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig, og som kan defineres av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen.4
  16. «Radiodekningsområde A2» betyr et havområde utenfor radiodekningsområde A1, men innenfor radiotelefondekningen til minst én MF-kystradiostasjon hvor kontinuerlig DSC-alarmering er tilgjengelig, og som kan defineres av regjeringen i en annen stat som er part i konvensjonen.5
  17. «Radiodekningsområde A3» betyr et havområde utenfor radiodekningsområde A1 og A2, men innenfor dekningsområdet til en godkjent MSS-skipsjordstasjon om bord og hvor kontinuerlig alarmering er tilgjengelig.
  18. «Radiodekningsområde A4» betyr et område utenfor radiodekningsområdene A1, A2 og A3.
2 Alle andre uttrykk og forkortelser som brukes i dette kapittelet, og som er definert i Radioreglementet og i Internasjonal konvensjon om ettersøking og redning til sjøs (SAR) fra 1979, med eventuelle endringer, skal forstås slik de er definert i det nevnte reglementet og i SAR-konvensjonen.
3 Det vises til «Joint IMO/IHO/WMO Manual on Maritime Safety Information (MSI)» (MSC.1/Cir.1319 med endringer).
4 Det vises til «Provision of radio services for the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)» (resolusjon MSC.509(105)).
5 Det vises til «Provision of radio services for the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)» (resolusjon MSC.509(105)).
Regel 3 Dispensasjoner
1 De kontraherende staters regjeringer ser det som sterkt ønskelig at det ikke forekommer avvik fra kravene i dette kapittelet. Administrasjonen kan imidlertid gi enkelte skip delvis eller betinget dispensasjon fra kravene i regel 7 til 11, forutsatt at
  1. slike skip oppfyller funksjonskravene i regel 4, og
  2. administrasjonen har tatt hensyn til hvilken virkning slike dispensasjoner kan ha på den generelle effektiviteten til tjenester som gjelder sikkerheten til alle skip.
2 Dispensasjon som nevnt i nr. 1 kan bare innvilges
  1. dersom de sikkerhetsmessige forholdene er slik at det anses som urimelig eller unødvendig å anvende regel 7 til 11 fullt ut, eller
  2. i særlige tilfeller, for en enkelt reise utenfor det området eller de områdene som skipet er utstyrt for.
3 Hver administrasjon skal gi organisasjonen en rapport som viser alle dispensasjoner som er gitt i henhold til nr. 1 og 2, og begrunnelse for disse dispensasjonene.6
6 Dispensasjoner skal rapporteres via organisasjonens Global Integrated Shipping Information System (GISIS) med referanse til «Issue of Exemption Certificates under the 1974 SOLAS Convention and Amendments thereto» (SLS.14/Circ.115 med endringer).
Regel 4 Funksjonskrav7
1 Ethvert skip skal, når det er til sjøs, kunne
  1. utføre følgende GMDSS-funksjoner:
    1. sende skip-til-land nødmeldinger ved hjelp av minst to atskilte og uavhengige midler, hvor hvert av midlene bruker forskjellig radiokommunikasjonstjeneste
    2. motta videresendte land-til-skip-nødmeldinger
    3. sende og motta skip-til-skip-nødmeldinger
    4. sende og motta søk- og redningskoordinerende kommunikasjon
    5. sende og motta «på stedet»-kommunikasjon
    6. sende og motta signaler for lokalisering8
    7. motta MSI9
    8. sende og motta haste- og sikkerhetskommunikasjon, og
    9. sende og motta bro-til-bro-kommunikasjon
  2. sende og motta alminnelig radiokommunikasjon.
7 Merk at skip med GMDSS-funksjoner bør benytte «Guidelines for the avoidance of false distress alerts» (resolusjon MSC.514(105)).
8 Det vises også til regel V/19.2.3.2 og V/19.2.4, alt etter hva som er relevant.
9 Merk at skip kan ha behov for å motta visse maritime sikkerhetsopplysninger mens de ligger i havn.
Regel 4-1 Leverandører av GMDSS-satellittjenester
Sjøsikkerhetskomiteen skal fastsette kriterier, fremgangsmåter og arrangementer for evaluering, godkjenning, gjennomgang av og tilsyn med levering av anerkjente mobile satellittkommunikasjonstjenester i det globale maritime nød- og sikkerhetssystemet (GMDSS) i henhold til bestemmelsene i dette kapittelet.10
10 Det vises til «Criteria for the provision of mobile satellite communication systems in the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)» (resolusjon A.1001(25)) og «Guidance to prospective GMDSS satellite service providers» (MSC.1/Circ.1414).

Del B
Forpliktelser for kontraherende staters regjeringer11

11 1 Det er ikke krav om at alle kontraherende staters regjeringer må tilby alle radiokommunikasjonstjenester.
2 Bestemmelse nr. 48.1 i Radioreglementet gjelder drift av kyststasjoner og kystjordstasjoner.
Regel 5 Levering av radiokommunikasjonstjenester
1 I den grad det er praktisk mulig og nødvendig, forplikter hver kontraherende stats regjering seg til å tilby, enten på egen hånd eller i samarbeid med andre kontraherende staters regjeringer, egnede landbaserte installasjoner for land- og satellittbaserte radiokommunikasjonstjenester, samtidig som det tas behørig hensyn til organisasjonens anbefalinger.12 Disse tjenestene omfatter
  1. anerkjente mobile satellittjenester
  2. en satellittjeneste på 406 MHz
  3. den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 156 MHz og 174 MHz
  4. den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 4000 MHz og 27 500 MHz, og
  5. den maritime mobiltjenesten på frekvensbåndet mellom 415 MHz og 535 MHz13 og mellom 1605 MHz og 4000 MHz.
2 Hver kontraherende stats regjering forplikter seg til å fremlegge for organisasjonen relevante opplysninger om landbaserte anlegg i den mobile satellittjenesten og den maritime mobiltjenesten, som er opprettet for utpekte radiodekningsområder utenfor egen kyst.14 Hver kontraherende stats regjering forplikter seg også til å gi organisasjonen tilstrekkelig varsel i god tid før planlagt tilbaketrekking av en av disse tjenestene eller et landbasert anlegg.
12 Det vises til «Provision of radio services for the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)» (resolusjon MSC.509(105)).
13 Det vises til «Implementation of the NAVTEX system as a component of the World-Wide Navigational Warning Service» (resolusjon A.617(15)).
14 Opplysninger som formidles av kontraherende staters regjeringer gjøres tilgjengelig via GISIS.
Regel 5-1 GMDSS-identiteter
1 Denne regelen får anvendelse på alle skip på alle sjøreiser.
2 Hver kontraherende stats regjering forplikter seg til å sørge for at det finnes egnede ordninger for registrering av GMDSS-identiteter og for å gjøre informasjon om disse identitetene kjent for redningskoordinerende sentre på 24-timers basis. Når det er aktuelt, skal internasjonale organisasjoner som oppbevarer et register over disse identitetene, som ITU Maritime Mobile Access and Retrieval System (MARS), underrettes av den kontraherende stats regjering om disse identitetsoppgavene.

Del C
Krav til skip

Regel 6 Radioinstallasjoner
1 Alle skip skal være utstyrt med radioinstallasjoner som oppfyller funksjonskravene fastsatt i regel 4 i løpet av hele sin planlagte reise og, med mindre de er unntatt fra kravene i henhold til regel 3, oppfylle kravene i regel 7 og, avhengig av hva som er aktuelt for radiodekningsområdet eller -områdene skipene vil passere i løpet av sin planlagte reise, kravene i enten regel 8, 9, 10 eller 11.
2 Alle radioinstallasjoner skal
  1. være plassert slik at det ikke er skadelig interferens fra mekanisk, elektrisk eller annet utstyr som påvirker bruken, og slik at elektromagnetisk kompatibilitet sikres, og slik at skadelig påvirkning fra annet utstyr eller systemer unngås
  2. være plassert slik at den har en størst mulig grad av sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk
  3. være beskyttet mot skadelige virkninger fra vann, store temperatursvingninger og andre ugunstige miljøforhold
  4. være utstyrt med pålitelig og permanent elektrisk belysning, uavhengig av både hoved- og nødkraftkilden, slik at det er lys nok på betjeningsknappene til at radioinstallasjonen kan betjenes, og
  5. være tydelig merket med GMDSS-identiteter, hvis relevant, slik at den kan brukes av operatøren av radioinstallasjonen.
3 Betjening av VHF-radiotelefonkanalene som er nødvendige av hensyn til navigasjonssikkerheten, skal kunne foretas fra kommandoplassen på broen, og det skal, om nødvendig, være mulighet for radiokommunikasjon fra brovingene. Bærbart VHF-utstyr kan brukes for å oppfylle sistnevnte krav.
4 På passasjerskip skal det være installert et nødpanel ved kommandoplassen som
  1. skal bestå av enten én enkelt knapp som, når den trykkes ned, utløser en nødmelding på alle påkrevde radioinstallasjoner om bord, eller én knapp for hver enkelt installasjon
  2. skal indikere tydelig og visuelt når én eller flere knapper er trykket ned, og
  3. skal være sikret mot utilsiktet aktivering av knappen eller knappene nevnt i nr. 4.1 eller 4.2.
5 På passasjerskip der en nødpeilesender (EPIRB) benyttes som sekundær varslingsmetode og ikke kan fjernbetjenes fra nødpanelet, tillates en ekstra nødpeilesender installert i styrehuset nær kommandoplassen.
6 På passasjerskip skal det være installert et nødalarmpanel på kommandoplassen som
  1. skal gi visuelt og hørbart signal når én eller flere nødmeldinger mottas om bord
  2. skal indikere hvilken radiokommunikasjonstjeneste som har mottatt meldingene, og
  3. kan kombineres med nødpanelet i nr. 14.6.4.
Regel 7 Radioutstyr: generelle bestemmelser
1 Alle skip skal være utstyrt med
  1. en VHF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon
    1. DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på kanal 70 fra det stedet der skipet vanligvis navigeres fra, og
    2. radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz (kanal 16)
  2. en radioinstallasjon som kan opprettholde en kontinuerlig DSC-vakt på VHF-kanal 70. Denne installasjonen kan være atskilt fra eller kombinert med den som er fastsatt i nr. 1.1
  3. en radar-SART eller AIS-SART som
    1. skal være plassert slik at den er lett tilgjengelig, og
    2. kan være en av de som kreves i nr. 2.1 eller 3.1
  4. en mottaker eller mottakere som kan motta MSI- og søk- og redningsrelatert informasjon under hele skipets reise15
  5. en nødpeilesender16 som skal
    1. være installert på et sted som er lett tilgjengelig
    2. være lett å frigjøre manuelt og kunne bæres av én person til en redningsfarkost
    3. kunne flyte fritt opp til overflaten dersom skipet synker, og automatisk aktiveres når den kommer i overflatestilling, og
    4. kunne aktiveres manuelt
  6. en radioinstallasjon som kan sende og motta alminnelig radiokommunikasjon, som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 156 MHz og 174 MHz. Dette kravet kan oppfylles ved hjelp av utstyret som kreves i nr. 1.1.
2 Alle lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer, men under 500, skal minst være utstyrt med
  1. én radar-SART eller AIS-SART, og
  2. to toveis VHF-radiotelefonapparater.
3 Alle passasjerskip og alle lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer skal minst være utstyrt med
  1. én radar-SART eller AIS-SART på hver side av skipet, og
  2. tre toveis VHF-radiotelefonapparater.
4 Toveis VHF-radiotelefonapparatene som kreves i nr. 2.2 og 3.2, kan være bærbare eller montert i en redningsfarkost. Bærbare apparater kan lagres på broen.
5 Radar-SART eller AIS-SART som kreves i nr. 2.1 eller 3.1, skal være stuet slik at de raskt kan plasseres i en redningsfarkost som ikke er en redningsflåte som kreves i regel III/31.1.4. Alternativt skal én radar-SART eller AIS-SART være stuet i hver redningsfarkost som ikke er en redningsflåte som kreves i regel III/31.1.4. På skip som fører minst to radar-SART-er eller AIS-SART-er og er utstyrt med fritt fall-livbåter, skal én av radar-SART-ene eller AIS-SART-ene være stuet i en fritt-fall-livbåt og den andre i umiddelbar nærhet av kommandobroen, slik at den kan benyttes om bord og være klar til å bli flyttet til en hvilken som helst annen redningsflåte som kreves i regel III/31.1.4.
6 Alle passasjerskip skal ha utstyr for toveis søk- og redningskoordinerende radiokommunikasjon på redningsstedet, som kan opererer på de aeronautiske frekvensene 121,5 MHz og 123,1 MHz fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra. Slikt utstyr kan være bærbart.
15 Det vises til «Guidance for the reception of maritime safety information and search and rescue related information as required in the Global Martime Distress and Safety System (GMDSS)» (MSC.1/Circ.1645).
16 Det vises til «Search and rescue homing capability» (resolusjon A.616(15)).
Regel 8 Radioutstyr – radiodekningsområde A1
1 I tillegg til å oppfylle kravene i regel 7 skal ethvert skip som kun opererer i radiodekningsområde A1, være utstyrt med en radioinstallasjon som kan igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra, og som enten opererer
  1. via satellittjenesten på 406 MHz, eller
  2. på MF ved hjelp av DSC, dersom skipet opererer i områder som dekkes av MF-kystradiostasjoner utstyrt med DSC, eller
  3. på høyfrekvens (HF) ved hjelp av DSC, eller
  4. via en godkjent MSS-skipsjordstasjon.
2 Kravet i nr. 1.1 kan oppfylles ved å installere
  1. nødpeilesenderen som kreves i regel 7.1.5 nær stedet der skipet normalt navigeres fra, men på et sted der den likevel kan flyte fritt opp til overflaten i en nødssituasjon, eller
  2. nødpeilesenderen som kreves i 7.1.5 et annet sted på skipet dersom denne nødpeilesenderen har midler til fjernaktivering installert nær stedet der skipet normalt navigeres fra, eller
  3. en annen nødpeilesender nær stedet der skipet normalt navigeres fra.
Regel 9 Radioutstyr – radiodekningsområde A2
1 I tillegg til å oppfylle kravene i regel 7 skal ethvert skip som opererer innenfor radiodekningsområde A2, være utstyrt med
  1. en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene
    1. 2187,5 kHz ved hjelp av DSC, og
    2. 2182 kHz ved hjelp av radiotelefoni
  2. en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2187,5 kHz. Denne installasjonen kan være atskilt fra eller kombinert med den installasjonen som kreves i nr. 1.1, og
  3. et sekundært hjelpemiddel til å igangsette sending av skip-til-land nødmeldinger via en annen radiotjeneste enn MF, som opererer enten
    1. via satellittjenesten på 406 MHz, eller
    2. på HF ved hjelp av DSC, eller
    3. via en godkjent MSS-skipsjordstasjon.
2 Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på radioinstallasjonene som er fastsatt i nr. 1.1 og 1.3, fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra.
3 Kravet i nr. 1.3.1 kan oppfylles ved å installere
  1. nødpeilesenderen som kreves i regel 7.1.5 nær stedet der skipet normalt navigeres fra, men på et sted der den likevel kan flyte fritt opp til overflaten i en nødssituasjon, eller
  2. nødpeilesenderen som kreves i 7.1.5 et annet sted på skipet dersom denne nødpeilesenderen har midler til fjernaktivering installert nær stedet der skipet normalt navigeres fra, eller
  3. en annen nødpeilesender nær stedet der skipet normalt navigeres fra.
4 Skipet skal dessuten kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av enten
  1. en radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1605 kHz og 4000 kHz eller mellom 4000 kHz og 27 500 kHz. Dette kravet kan oppfylles ved hjelp av utstyret som kreves i nr. 1.1, eller
  2. en godkjent MSS-skipsjordstasjon.
Regel 10 Radioutstyr – radiodekningsområde A3
1 I tillegg til å oppfylle kravene i regel 7 skal ethvert skip som opererer innenfor radiodekningsområde A3, være utstyrt med
  1. en godkjent MSS-skipsjordstasjon som kan
    1. sende og motta nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon
    2. igangsette og motta prioriterte nødoppkall, og
    3. opprettholde vakt for videresending av nødmeldinger fra land til skip, herunder nødmeldinger rettet mot bestemte, definerte geografiske områder.
  2. en MF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon på frekvensene
    1. 2187,5 kHz ved hjelp av DSC, og
    2. 2182 kHz ved hjelp av radiotelefoni.
  3. en radioinstallasjon som kan opprettholde kontinuerlig DSC-vakt på frekvensen 2187,5 kHz. Denne installasjonen kan være atskilt fra eller kombinert med det installasjonen som kreves i nr. 1.2, og
  4. et sekundært hjelpemiddel til å igangsette sending av skip-til-land-nødmeldinger ved hjelp radiotjenester som enten opererer
    1. via satellittjenesten på 406 MHz, eller
    2. på HF ved hjelp av DSC, eller
    3. ved hjelp av en godkjent MSS via en ekstra skipsjordstasjon.
2 Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på radioinstallasjonene som er fastsatt i nr. 1.1, 1.2 og 1.4, fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra.
3 Kravet i nr. 1.4.1 kan oppfylles ved å installere
  1. nødpeilesenderen som fastsatt i regel 7.1.5 nær stedet der skipet normalt navigeres fra, men på et sted der den likevel kan flyte fritt opp til overflaten i en nødssituasjon, eller
  2. nødpeilesenderen som fastsatt i 7.1.5 et annet sted på skipet dersom denne nødpeilesenderen har midler til fjernaktivering installert nær stedet der skipet normalt navigeres fra, eller
  3. en annen nødpeilesender nær stedet der skipet normalt navigeres fra.
4 Skipet skal dessuten kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon ved hjelp av enten
  1. en godkjent MSS-skipsjordstasjon, eller
  2. en radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1605 kHz og 4000 kHz eller mellom 4000 kHz og 27 500 kHz.
5 Kravene i nr. 4.1 og 4.2 kan oppfylles ved hjelp av utstyret som kreves i henholdsvis nr. 1.1 og 1.2.
Regel 11 Radioutstyr – radiodekningsområde A4
1 I tillegg til å oppfylle kravene i regel 7 skal ethvert skip som opererer innenfor radiodekningsområde A4, være utstyrt med
  1. en MF/HF-radioinstallasjon som kan sende og motta nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon på alle nød-, haste- og sikkerhetsfrekvenser i båndene mellom 1605 kHz og 4000 kHz og mellom 4000 kHz og 27 500 kHz
  2. ved hjelp av DSC, og
  3. et sekundært hjelpemiddel til å igangsette skip-til-land-nødmeldinger ved hjelp av satellittjenesten på 406 MHz.
2 Skipet skal dessuten kunne sende og motta alminnelig radiokommunikasjon via en radioinstallasjon som opererer på arbeidsfrekvenser i båndene mellom 1605 kHz og 4000 kHz og mellom 4000 kHz og 27 500 kHz. Dette kravet kan oppfylles ved hjelp av utstyret som kreves i nr. 1.1.
3 Det skal være mulig å igangsette sending av nødmeldinger på radioinstallasjonene som er fastsatt i nr. 1.1 og 1.3, fra stedet hvor skipet normalt navigeres fra.
4 Kravet i nr. 1.3 kan oppfylles ved å installere
  1. nødpeilesenderen som fastsatt i regel 7.1.5 nær stedet der skipet normalt navigeres fra, men på et sted der den likevel kan flyte fritt opp til overflaten i en nødssituasjon, eller
  2. nødpeilesenderen som fastsatt i 7.1.5 et annet sted på skipet dersom denne nødpeilesenderen har midler til fjernaktivering installert nær stedet der skipet normalt navigeres fra, eller
  3. en annen nødpeilesender nær stedet der skipet normalt navigeres fra.
Regel 12 Vakthold
1 Ethvert skip skal, når det er til sjøs, opprettholde kontinuerlig radiovakt for nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon
  1. på VHF DSC-kanal 70
  2. på DSC-frekvensen 2187,5 kHz dersom skipet, i samsvar med kravene i regel 9.1.1 eller 10.1.2, er utstyrt med en MF-radioinstallasjon
  3. på DSC-frekvensene 2187,5 kHz og 8414,5 kHz og på minst én av DSC-frekvensene 4207,5 kHz, 6312 kHz, 12 577 kHz eller 16 804,5 kHz, avhengig av tidspunkt på dagen og skipets geografiske posisjon, dersom skipet, i samsvar med kravene i regel 11.1.2, er utstyrt med en MF/HF-radioinstallasjon. Denne vakten kan holdes ved hjelp av en skannermottaker, og
  4. for videresending av land-til-skip-nødmeldinger, dersom skipet, i samsvar med kravene i regel 10.1.1, er utstyrt med en godkjent MSS-skipsjordstasjon.
2 Ethvert skip skal, når det er til sjøs, opprettholde radiovakt for kringkasting av MSI- og søk- og redningsrelatert informasjon på den eller de frekvensene som slik informasjon sendes på, for området skipet seiler i.
3 Ethvert skip skal, når det er til sjøs, opprettholde kontinuerlig lyttevakt så langt det er praktisk mulig. Denne vakten skal holdes på stedet hvor skipet vanligvis navigeres fra, på
  1. VHF-kanal 16, og
  2. andre aktuelle frekvenser for haste- og sikkerhetskommunikasjon for området skipet seiler i.
Regel 13 Kraftkilder
1 Når skipet er til sjøs, skal det ha tilstrekkelig elektrisk kraft tilgjengelig til enhver tid, til drift av radioinstallasjonene og lading av ethvert batteri som benyttes som reservekraftkilde eller -kilder for radioinstallasjonene.
2 Én eller flere reservekraftkilder skal være tilgjengelig på ethvert skip for å gi kraft til radioinstallasjoner, slik at det er mulig å formidle nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon i tilfelle skipets hoved- og nødkraftkilder skulle svikte. Reservekraftkilden eller -kildene skal samtidig kunne drive VHF-radioinstallasjonen som kreves i regel 7.1.1 og, avhengig av hvilke radiodekningsområder skipet er utstyrt for, enten MF-radioinstallasjonen som kreves i regel 9.1.1 eller 10.1.2, MF/HF-radioinstallasjonen som kreves i regel 11.1.1 eller skip-jord-stasjonen som kreves i regel 10.1.1 samt tilleggsutstyret som er nevnt i nr. 4, 5 og 8 for en periode på minst
  1. én time på skip som har en nødkraftkilde som fullt ut oppfyller alle relevante bestemmelser i regel II-1/42 eller 43, herunder tilførsel av slik kraft til radioinstallasjonene, og
  2. seks timer på skip som ikke har en nødkraftkilde som fullt ut oppfyller alle relevante bestemmelser i regel II-1/42 eller 43, herunder tilførsel av slik energi til radioinstallasjonene.17
Reservekraftkilden eller -kildene trenger ikke å levere kraft til uavhengige HF- og MF-radioinstallasjoner samtidig.
3 Reservekraftkilden eller -kildene skal være uavhengige av fartøyets fremdriftsmaskineri og fartøyets elektriske system.
4 Dersom to eller flere av de øvrige radioinstallasjonene som nevnt i nr. 2 kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene i tillegg til VHF-radioinstallasjonen, skal reservekraftkilden eller -kildene samtidig, i den perioden som er fastsatt i nr. 2.1 eller 2.2, kunne forsyne VHF-radioinstallasjonen og
  1. alle andre radioinstallasjoner som kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene på samme tid, eller
  2. den av de andre radioinstallasjonene som forbruker mest kraft, dersom bare én av de andre radioinstallasjonene kan kobles til reservekraftkilden eller -kildene samtidig med VHF-radioinstallasjonen.
5 Reserveenergikilden eller -kildene kan benyttes til å levere kraft til den elektriske belysningen som nevnt i regel 6 nr. 2.4.
6 Dersom en reservekraftkilde består av ett eller flere oppladbare akkumulatorbatterier, skal det
  1. finnes muligheter for automatisk opplading av disse batteriene, slik at de innen ti timer dekker minstekravene til kapasitet, og
  2. sørges for at batterikapasiteten er kontrollert med ikke mer enn tolv måneders mellomrom, ved hjelp av en egnet metode18 når skipet ikke er til sjøs.
7 Akkumulatorbatterier som benyttes som reservekraftkilde skal plasseres og installeres på en slik måte at det sikres
  1. best mulig ytelse
  2. rimelig levetid
  3. rimelig sikkerhet
  4. at batteritemperaturene holder seg innenfor produsentens spesifikasjoner både under opplading og når batteriene er ubelastet, og
  5. at når batteriene er fulladet, vil de som minimum levere kraft i de driftstimene som kreves, under alle værforhold.
8 Dersom det er nødvendig med uavbrutt tilgang til informasjon fra skipets navigasjonsutstyr eller annet utstyr, til en radioinstallasjon som kreves etter dette kapittelet, herunder navigasjonsmottakeren som nevnt i regel 18, for å sikre forsvarlig drift, skal det foreligge midler for tilførsel av slik informasjon i tilfelle svikt i skipets hoved- eller nødkraftkilder.
17 Følgende formel anbefales som rettesnor for å bestemme den elektriske kraftbelastningen som skal tilføres av reservekraftkilden til hver radioinstallasjon som kreves i nødstilfeller: 1/2 av nødvendig strømforbruk ved sending + nødvendig strømforbruk ved mottak + nødvendig strømforbruk for enhver tilleggsbelastning.
18 En metode for å kontrollere kapasiteten på et akkumulatorbatteri er først å utlade batteriet, for så å lade det opp ved hjelp av normal driftsstrøm i en vanlig tidsperiode (for eksempel 10 timer). Måling av ladetilstanden kan utføres når som helst, men bør utføres uten merkbar utladning av batteriet mens skipet er til sjøs.
Regel 14 Ytelsesnormer
1 Alt utstyr som omfattes av dette kapittelet, skal være av den typen som er godkjent av administrasjonen. Slikt utstyr skal være i samsvar med aktuelle ytelsesnormer som ikke er dårligere enn de som er vedtatt av organisasjonen.19
19 Det vises til følgende resolusjoner vedtatt av organisasjonen:
Generelle krav
  1. «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS) and for electronic navigational aids» (resolusjon A.694(17))
  2. «Performance standards for the presentation of navigation-related information on shipborne navigational displays» (resolusjon MSC.191(79) med endringer)
  3. «Performance standards for bridge alert management» (resolusjon MSC.302(87))
VHF-utstyr
  1. «Performance standards for shipborne VHF radio installations capable of voice communication and digital selective calling» (resolusjon MSC.511(105))
  2. «Performance standards for survival craft portable two-way VHF radiotelephone apparatus» (resolusjon MSC.515(105))
  3. «Recommendation on Performance standards for on-scene (aeronautical) portable two-way VHF radiotelephone apparatus» (vedlegg 1 til resolusjon MSC.80(70), med endringer)
MF- og HF-utstyr
  1. «System performance standard for the promulgation and coordination of maritime safety information using high-frequency narrow-band direct-printing» (resolusjon MSC.507(105))
  2. «Performance standards for shipborne MF and MF/HF radio installations capable of voice communication, digital selective calling and reception of maritime safety information and search and rescue related information» (resolusjon MSC.512(105))
  3. «Performance standards for the reception of maritime safety information and search and rescue related information by MF (NAVTEX) and HF» (resolusjon MSC.508(105))
Skipsjordstasjoner og EGC-utstyr (Enhanced Group Call)
  1. «Performance standards for Inmarsat-C ship earth stations capable of transmitting and receiving direct-printing communications» (resolusjon MSC.513(105))
  2. «Revised performance standards for enhanced group call (EGC) equipment» (resolusjon MSC.306(87), med endringer)
  3. «Performance standards for a ship earth station for use in the GMDSS» (resolusjon MSC.434(98) Integrerte radiokommunikasjonssystemer
  4. «Performance standards for a shipborne integrated communication system (ICS) when used in the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS)» (resolusjon MSC.517(105))
Nødpeilesendere (EPIRB)
  1. «Performance standards for float-free release and activation arrangements for emergency radio equipment» (resolusjon A.662(16))
  2. «Performance standards for float-free emergency position-indicating radio beacons (EPIRBs) operating on 406 MHz» (resolusjon MSC.471(101))
Søk- og redningstranspondere
  1. «Performance standards for search and rescue radar transponders» (resolusjon MSC.510(105))
  2. «Performance standards for survival craft AIS search and rescue transmitters (AIS-SART) for use in search and rescue operations» (resolusjon MSC.246(83)).
Regel 15 Vedlikeholdskrav
1 Utstyr skal være utformet slik at hoveddelene lett kan skiftes ut uten omfattende kalibrering eller justering.
2 Der det er mulig, skal utstyret være konstruert og installert slik at det er lett tilgjengelig for inspeksjon og vedlikehold om bord.
3 Det skal foreligge tilstrekkelig informasjon om hvordan utstyret betjenes og vedlikeholdes, idet det tas hensyn til anbefalingene fra organisasjonen.20
4 Det skal foreligge tilstrekkelig med verktøy og reservedeler om bord til å kunne vedlikeholde utstyret.
5 Administrasjonen skal sikre at radioutstyret som kreves etter dette kapittelet, vedlikeholdes på en slik måte at funksjonene fastsatt i regel 4 er tilgjengelige og oppfyller de anbefalte ytelsesnormene som gjelder for slikt utstyr.
6 På skip som opererer i radiodekningsområdene A1 og A2, skal tilgjengeligheten sikres ved å benytte metoder som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller elektronisk vedlikehold om bord, eller en kombinasjon av disse, etter godkjenning av administrasjonen.
7 På skip som foretar opererer radiodekningsområdene A3 og A4, skal tilgjengeligheten sikres ved å kombinere minst to metoder, som duplisering av utstyr, landbasert vedlikehold eller elektronisk vedlikehold om bord, etter godkjenning av administrasjonen.
8 Samtidig som alle rimelige tiltak skal utføres for å holde utstyret i god funksjonsdyktig stand, for å sikre samsvar med alle funksjonskrav som nevnt i regel 4, skal feil på utstyret som brukes til alminnelig radiokommunikasjon som kreves etter regel 4.8, ikke være tilstrekkelig til å erklære et skip sjøudyktig, eller brukes som grunn til å holde skipet tilbake i havner der reparasjonsmuligheter ikke er lett tilgjengelig, forutsatt at skipet kan utføre alle nød-, haste- og sikkerhetsfunksjoner.
9 Satellitt-nødpeilesender skal
  1. testes årlig, enten om bord i skipet21 eller ved en godkjent teststasjon, for alle aspekter som angår driftseffektivitet, med spesiell vekt på frekvensstabilitet, koding og registrering, i følgende intervaller:
    1. på passasjerskip, innen tre måneder før utløpsdatoen for sikkerhetssertifikatet for passasjerskip, og
    2. på lasteskip, innen tre måneder før utløpsdatoen eller innen tre måneder før eller etter årsdagen for sikkerhetssertifikatet for radio på lasteskip, og
  2. gjennomgå vedlikehold med maks. fem års mellomrom ved et godkjent landbasert vedlikeholdsanlegg.22
20 Det vises til «General requirements for shipborne radio equipment forming part of the Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS) and for electronic navigational aids (resolution A.694(17)), General requirements for electromagnetic compatibility (EMC) for all electrical and electronic ship's equipment (resolution A.813(19)), and Clarifications of certain requirements in IMO performance standards for GMDSS equipment» (MSC/Circ.862).
21 Det vises til «Guidelines on annual testing of emergency position-indicating radio beacons (EPIRBs)» (MSC.1/Circ.1040/Rev.2) og «Guidelines for the avoidance of false distress alerts» (resolusjon MSC.514(105)).
22 Det vises til «Guidelines for shore-based maintenance of emergency position-indicating radio beacons (EPIRBs)» (MSC.1/Circ.1039/Rev.1).
Regel 16 Radiopersonell
1 Alle skip skal ha personell om bord som er kvalifisert for nød-, haste- og sikkerhetskommunikasjon, i samsvar med administrasjonens bestemmelser.23 Personellet skal ha fått utstedt de nødvendige sertifikatene som fastsatt i Radioreglementet, og det skal utpekes én til å ha hovedansvaret for kommunikasjon i tilfelle det skulle oppstå en nødssituasjon.
2 På passasjerskip skal det utpekes minst én person som er kvalifisert i samsvar med nr. 1 til kun å utføre kommunikasjonsoppgaver i nødssituasjoner.
23 Det vises til STCW-koden kapittel IV avsnitt B-IV/2.
Regel 17 Radioopptegnelser
Det skal føres opptegnelser (dagbok) om bord i samsvar med administrasjonens bestemmelser og som fastsatt i Radioreglementet, om alle hendelser som gjelder radiokommunikasjonstjenesten, som kan være viktig for å ivareta sikkerheten for menneskeliv til sjøs.
Regel 18 Posisjonsoppdatering
1 Alt toveis kommunikasjonsutstyr på fartøy som omfattes av dette kapittelet, og som automatisk kan inkludere skipets posisjon i en nødmelding, skal automatisk utstyres med denne informasjonen fra en intern eller ekstern navigasjonsmottaker.24
2 Ved feil ved den interne eller eksterne navigasjonsmottakeren skal skipets posisjon og tidspunktet for når posisjonen ble fastslått, manuelt oppdateres med maksimalt fire timers mellomrom mens skipet er til sjøs, slik at posisjonen alltid er klar for sending.
24 Krav om automatisk oppdatering av skipets posisjon står i resolusjon MSC.511(105), MSC.512(105) og MSC.513(105).
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.