Forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip

FOR-1999-04-27-537 · Nærings- og fiskeridepartementet · I kraft 1999-07-01 · Sist endret i kraft 2025-06-26
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: skipssikkerhetsloven

Forskrift om vakthold på passasjer- og lasteskip

Kapittel I. Innledende bestemmelser

§ 1. Virkeområde

  1. Denne forskrift med tilhørende vedlegg A og B gjelder for norske passasjer- og lasteskip på 50 tonn og derover.
  2. For skip under 50 tonn gjelder forskriften med vedlegg i stor kystfart, eller større fartsområde.
  3. Vedlegg A til forskriften er obligatoriske krav som ikke kan fravikes, og vedlegg B inneholder generelle driftsveiledninger for vaktgående personell.

§ 2. Definisjoner

I denne forskrift med vedlegg betyr:
  1. Passasjerskip: Et skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha offentlig tillatelse til å føre passasjerer.
  2. Lasteskip: Skip som anvendes til transport av last i fast eller flytende form eller skip som av Sjøfartsdirektoratet er sertifisert som lasteskip, og som ikke er passasjerskip eller fiske- og fangstfartøy.
  3. Broen: Styrehus og brovinge unntatt bestikklugar, kartrom eller annet avlukke i akterkant av styrehus.
  4. Kvalifisert besetningsmedlem: Person som tilfredsstiller krav til språkkunnskaper og som er sertifisert for brovakttjeneste i samsvar med den til enhver tid gjeldende forskrift om kvalfikasjonskrav.
  5. Purre- og kalleanlegg: Internt kommunikasjonsanlegg i henhold til gjeldende bestemmelser i forskrift om driftsordninger på norske skip.
  6. Selvstyreranlegg: Innretning som består av styreenhet og kompass sammenligningsutstyr (kursavvikeralarm) i henhold til gjeldende bestemmelser i forskrift om driftsordninger på norske skip.
  7. Sjøgående skip: Skip med fartsområde større enn fartsområde 2 (beskyttet farvann).
  9. Tonn: Bruttotonnasje i henhold til den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer 1969, med senere endringer, slik denne tonnasje er angitt i fartøyets målebrev. For fartøy som har en nasjonal bruttotonnasje anført i anmerkningsrubrikken, er det den nasjonale tonnasje som skal legges til grunn.

Kapittel II. Generelle bestemmelser

§ 3. Plikter

Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord skal utføre sine plikter i henhold til skipssikkerhetsloven og med de utfyllende bestemmelser som følger av forskriften her.

§ 4. Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftens krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

Kapittel III. Krav til vakthold

§ 5. Skikkethet til tjeneste

Med formål å forebygge trøtthet skal
  1. det etableres og håndheves hvileperioder1 for vaktgående personell, og
  2. kreves at vaktordningen innrettes slik at effektiviteten til alt vaktgående personell ikke blir nedsatt på grunn av trøtthet, og at tjenesten må være lagt slik til rette at første vakt ved begynnelsen av en reise og etterfølgende avløsningsvakter er tilstrekkelig uthvilt og ellers i stand til å gjøre tjeneste.

§ 6. Vaktordninger og prinsipper

  1. Rederier, skipsførere, maskinsjefer og alt vaktgående personell skal være oppmerksom på krav, prinsipper og veiledning i denne forskrift som det er nødvendig å oppfylle og iaktta for å sikre at forsvarlig uavbrutt vakt eller vakter som er tilpasset de rådende omstendigheter og forhold, holdes på alle skip til enhver tid.
  2. Skipsføreren skal forvisse seg om at vaktordningene er tilstrekkelig med hensyn til å holde forsvarlig vakt eller vakter, de rådende omstendigheter og forhold tatt i betraktning, og under skipsførerens overordnede ledelse at;
    • ansvarshavende vaktoffiserer på broen er ansvarlig for sikker navigering av skipet på sine vakter, da de til enhver tid skal være fysisk til stede på broen eller på et direkte tilknyttet sted så som kartrommet eller kontrollrommet på broen;
    • radiooperatører er ansvarlig for å holde uavbrutt radiovakt på aktuelle frekvenser på sine vakter;
    • ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt under ledelse av maskinsjefen, er umiddelbart tilgjengelige og klare til å betjene maskinrom og er, når det kreves, fysisk til stede i maskinrommet på sine vakter; og
    • passende og effektiv vakt eller vakter til enhver tid holdes av hensyn til sikkerheten når skipet er for anker eller fortøyd og, dersom skipet fører farlig last, at slik vakt eller vakter er lagt til rette på en måte som fullt ut ivaretar hensynet til den farlige lastens art, mengde, innpakking og stuing og til særskilte forhold som hersker om bord, på sjøen eller på land.
  3. Vaktlister skal slås opp på lett tilgjengelige steder.

§ 7. Brovakt

  1. Brovakten skal utføres i samsvar med bestemmelsene i vedlegg A.
  2. Brovaktfunksjonene omfatter navigering, manøvrering, kommunikasjon, styring og utkikk. Betjening av nevnte funksjoner skal være slik det fremgår av denne paragrafs nr. 2.1, 2.2 og 2.3.
    • Navigering, manøvrering og kommunikasjon. Disse funksjoner skal ivaretas av skipets fører eller ansvarshavende vaktoffiser på broen.
    • Styring. På skip hvor bemanningen er fastsatt under hensyn til at skipet er utstyrt med selvstyreranlegg og purre- og kalleanlegg, kan ansvarshavende vaktoffiser på broen ha tilsynet med og betjene disse funksjonene alene, unntatt når det forekommer:
      • tåke eller nedsatt sikt, eller
      • trangt eller urent farvann, eller
      • sterk trafikk, eller
      • andre spesielle farer.
      I slike tilfeller skal det på ethvert skip enten skiftes til manuell styring eller være vedvarende overvåking av kurs og kontroll av skipets selvstyring. I slike tilfeller skal et kvalifisert besetningsmedlem styre skipet eller overvåke kursen på selvstyreranlegget.
    • Utkikk. Det skal alltid holdes forsvarlig utkikk i samsvar med vedlegg A, del 3.1, og i overensstemmelse med Sjøveisreglenes bestemmelser. Under forutsetninger som er nevnt i vedlegg A del 3.15 kan ansvarshavende vaktoffiser på broen inneha utkikksfunksjonen alene i dagslys.

§ 8. Maskinvakt

  1. Vakthold i maskinrommet skal utføres i samsvar med vedlegg A.
  2. Vakter skal settes i maskinrommet i henhold til gjeldende forskrift om driftsordninger på norske skip.

Kapittel IV. Avsluttende bestemmelser

§ 9. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. juli 1999.
Fra samme tid oppheves forskrift av 30. juni 1987 nr. 580 om vakthold for dekksavdelingen og maskinavdelingen på norske skip med vedlegg for så vidt gjelder passasjer- og lasteskip.

Vedlegg A. Normer knyttet til vakthold

Vaktordninger og prinsipper som skal iakttas

Del 1. Sertifikater

1
Vakthavende dekksoffiser på brovakt eller dekksvakt skal være behørig kvalifisert i samsvar med bestemmelsene i kapittel II, eller kapittel VII i forhold til pliktene som er forbundet med brovakt eller dekksvakt.
2
Vakthavende maskinoffiser skal være behørig kvalifisert i samsvar med bestemmelsene i kapittel III, eller kapittel VII i forhold til pliktene som er forbundet med maskinvakt.

Del 2. Planlegging av reise

Allmenne krav
3
Den ønskede reisen skal være planlagt på forhånd idet det tas hensyn til all relevant informasjon, og enhver kurs som er fastsatt skal kontrolleres før reisen begynner.
4
Maskinsjefen skal, i samråd med skipsføreren, på forhånd avgjøre den ønskede reisens behov, idet det tas hensyn til krav til drivstoff, vann, smøremidler, kjemikalier, forbruksvarer og andre reservedeler, verktøy, materiell og alt annet som kreves.
Planlegging før hver reise
5
Før hver reise skal føreren på hvert skip forvisse seg om at den ønskede seilingsruten fra avgangshavnen til første anløpshavn planlegges med bruk av adekvate og passende kart og andre nautiske publikasjoner som er nødvendige for den ønskede reisen og som inneholder nøyaktig, fullstendig og oppdatert informasjon vedrørende navigasjonsmessige begrensninger og faremomenter som er av permanent eller forutsigbar natur, og som er relevante for sikker navigering av skipet.
Verifikasjon og fremvisning av planlagt seilingsrute
6
Når planleggingen av seilingsruten er verifisert, idet det tas hensyn til all relevant informasjon, skal den planlagte seilingsruten fremvises klart på passende kart og være kontinuerlig tilgjengelig for den vakthavende offiseren, som skal verifisere hver kurs som skal følges før denne tas i bruk under reisen.
Avvik fra planlagt seilingsrute
7
Dersom det under en reise tas en avgjørelse om å endre den neste anløpshavnen i den planlagte seilingsruten, eller dersom det er nødvendig for skipet å avvike betydelig fra den planlagte seilingsruten av andre grunner, skal en endret seilingsrute være planlagt før det foretas betydelige avvik fra den opprinnelig planlagte seilingsruten.

Del 3. Vakthold underveis

Prinsipper som gjelder allment for vakthold
8
Partene skal gjøre rederier, skipsførere, maskinsjefer og vakthavende personell oppmerksomme på følgende prinsipper, som skal iakttas for å sikre at trygge vakter opprettholdes til alle tider.
9
Føreren på hvert skip har plikt til å forvisse seg om at vaktordningene er adekvate med hensyn til å opprettholde en trygg brovakt. Under skipsførerens overordnede ledelse er de vakthavende dekksoffiserene ansvarlige for å navigere skipet trygt i de tidsrom de har vakt, der de skal være særskilt opptatt av å unngå sammenstøt og grunnstøting.
10
Maskinsjefen på hvert skip har plikt til, i samråd med skipsføreren, å forvisse seg om at vaktordningene er adekvate med hensyn til å opprettholde en trygg maskinvakt.
Vern av det marine miljøet
11
Skipsføreren, offiserer og mannskaper skal være klar over de alvorlige virkningene av forurensning av det marine miljøet som skyldes skipets drift eller uhell, og skal ta alle mulige forholdsregler for å hindre slik forurensning, særlig innenfor rammen av relevante internasjonale regler og havneregler.
Del 3-1 – Prinsipper som skal iakttas for brovakt
12
Vakthavende dekksoffiser er skipsførerens stedfortreder og har det primære ansvaret til alle tider for sikker navigering av skipet og for oppfyllelse av Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972.
Utkikk
13
Forsvarlig utkikk skal holdes til alle tider i samsvar med regel 5 i Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, og skal tjene følgende formål:
13.1
opprettholdelse av en permanent tilstand av årvåkenhet ved bruk av syn og hørsel og andre tilgjengelige midler med hensyn til enhver betydelig endring av driftsmiljøet;
13.2
fullstendig bedømmelse av situasjonen og risikoen for sammenstøt, grunnstøting og andre farer for navigeringen; og
13.3
oppdagelse av skip og fly i nød, skipbrudne personer, vrak, gjenstander i sjøen og andre farer for sikker navigering.
14
Utkikken må være i stand til å vie oppgaven med å holde forsvarlig utkikk sin fulle oppmerksomhet, og skal ikke utføre eller bli satt til å utføre plikter som kan komme i konflikt med denne oppgaven.
15
Pliktene til utkikken og rorgjengeren er atskilte, og rorgjengeren skal ikke anses å være utkikk under styringen, unntatt på små skip der det er fritt utsyn i alle retninger fra styreposisjonen og det ikke foreligger nedsatt nattsyn eller noen annen hindring med hensyn til å holde en forsvarlig utkikk. Vakthavende dekksoffiser kan være eneste utkikk i dagslys under forutsetning av at det ved alle slike anledninger:
15.1
er foretatt en omhyggelig vurdering av situasjonen og fastslått uten tvil at det er trygt å gjøre dette;
15.2
tas fullt hensyn til alle relevante faktorer, herunder, men ikke begrenset til:
  • værsituasjon
  • sikt
  • trafikktetthet
  • nærhet til farer for navigeringen
  • oppmerksomheten som kreves når det navigeres i eller nær trafikkseparasjonssystemer; og
15.3
finnes bistand som er umiddelbart tilgjengelig og som kan tilkalles til broen når en hvilken som helst endring i situasjonen krever det.
16
Når det tas en avgjørelse om at sammensetningen av brovakten er tilstrekkelig til å sikre at det kan holdes en forsvarlig utkikk, skal skipsføreren ta hensyn til alle relevante faktorer, herunder de som er beskrevet i dette avsnitt i koden, samt følgende faktorer:
16.1
sikt, værsituasjon og sjøtilstand;
16.2
trafikktetthet, og andre aktiviteter som forekommer i området der fartøyet seiler;
16.3
oppmerksomheten som kreves når det navigeres i eller nær trafikkseparasjonssystemer eller andre seilingsruteordninger;
16.4
den ekstra arbeidsbelastningen som utgjøres av skipets funksjoner, umiddelbare driftskrav og påregnede manøvrer;
16.5
skikkethet for tjeneste for hvert av besetningsmedlemmene som kan tilkalles og som inngår i vakten;
16.6
kjennskap til og tillit til den yrkesmessige kompetansen til skipets offiserer og mannskaper;
16.7
erfaringen hver vakthavende dekksoffiser har og den enkelte offisers fortrolighet med skipets utstyr, prosedyrer og manøvreringsegenskaper;
16.8
aktiviteter som finner sted om bord på skipet til enhver tid, herunder aktiviteter knyttet til radiokommunikasjon, og tilgjengelighet av bistand som omgående kan tilkalles til broen om det kreves;
16.9
driftsmessig status for instrumenter og kontroller på broen, herunder alarmsystemer;
16.10
ror- og propellstyring og skipets manøvreringsegenskaper;
16.11
størrelsen på skipet og synsfeltet fra kommandoposisjonen;
16.12
utformingen av broen, i den utstrekning en slik utforming kan hindre en person som inngår i vakten i å oppdage, ved bruk av syn eller hørsel, en hvilken som helst utvikling utenfor broen; og
16.13
enhver annen relevant standard, prosedyre eller veiledning vedrørende vaktordninger og skikkethet for tjeneste som er vedtatt av Organisasjonen.
Vaktordninger
17
Når det skal tas en avgjørelse om sammensetningen av brovakten, som kan innbefatte kvalifiserte mannskaper, skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:
17.1
ikke på noe tidspunkt skal broen være ubemannet;
17.2
værforholdene, sikten og hvorvidt det er dagslys eller mørke;
17.3
nærhet til farer for navigeringen som kan gjøre det nødvendig for vakthavende offiser å utføre ekstra navigasjonsplikter;
17.4
bruk av og driftsklar tilstand for navigasjonshjelpemidler så som radar eller elektroniske posisjonsgivende innretninger og ethvert annet utstyr som har betydning for sikker navigering av skipet;
17.5
hvorvidt skipet er utstyrt med selvstyring;
17.6
hvorvidt plikter knyttet til radiotjeneste skal utføres;
17.7
alarmer, indikatorer og kontroller for ubemannede maskinrom (UMS) som finnes på broen, prosedyrer for deres bruk og begrensninger; og
17.8
alle uvanlige krav som kan bli stilt til brovakten som et resultat av særskilte omstendigheter ved skipets drift.
Overtakelse av vakt
18
Vakthavende dekksoffiser skal ikke overlate vakten til avløsende offiser dersom det er grunn til å tro at sistnevnte ikke er i stand til å utføre sine vaktholdsplikter effektivt, og i slike tilfeller skal skipsføreren underrettes.
19
Avløsende offiser skal forvisse seg om at alle som inngår i den aktuelle vakten, er fullt i stand til å utføre sine plikter, særlig med hensyn til deres tilpasning til nattsyn. Avløsende offiserer skal ikke ta over en vakt før synet deres fullt ut har tilpasset seg lysforholdene.
20
Før de tar over vakten, skal avløsende offiserer forvisse seg om skipets antatte eller sanne posisjon og bekrefte dets rute, kurs og fart og eventuelt UMS-kontroller og skal merke seg alle farer for navigeringen som kan påregnes i løpet av vakten.
21
Avløsende offiserer skal personlig forvisse seg om følgende forhold:
21.1
stående ordrer og andre av skipsførerens særskilte instrukser vedrørende navigeringen av skipet;
21.2
posisjon, kurs, fart og skipets dypgang;
21.3
rådende og ventede forhold hva angår tidevann, strøm, vær, sikt og virkningen av disse faktorene på kurs og fart;
21.4
prosedyrer for bruk av hovedmaskineri til å manøvrere når hovedmaskineriet kontrolleres fra broen; og
21.5
navigasjonssituasjonen, herunder, men ikke begrenset til:
21.5.1
driftsklar tilstand for alt navigasjons- og sikkerhetsutstyr som er i bruk eller som med sannsynlighet vil bli brukt i løpet av vakten,
21.5.2
feil ved gyrokompass og magnetiske kompass,
21.5.3
tilstedeværelsen av og bevegelsen til skip i sikte eller som vites å være i nærheten,
21.5.4
forholdene og farene som man med sannsynlighet vil møte i løpet av vakten, og
21.5.5
de mulige virkningene av krengning, trim, vannets saltholdighet og skipets bevegelse i vannet («squat») på klaringen under kjølen.
22
Dersom vakthavende dekksoffiser på noe tidspunkt skal avløses når en manøver eller annen handling for å unngå en fare finner sted, skal avløsningen av denne vaktoffiseren først skje etter at handlingen er fullført.
Utøvelse av brovakt
23
Den vakthavende dekksoffiseren skal:
23.1
holde vakt på broen;
23.2
under ingen omstendighet forlate broen før behørig avløsning har funnet sted;
23.3
hele tiden være ansvarlig for sikker navigering av skipet, selv om skipsføreren befinner seg på broen, inntil vedkommende offiser er særskilt informert om at skipsføreren har påtatt seg ansvaret for vakten og dette er forstått av begge; og
23.4
underrette skipsføreren dersom det oppstår tvil om hvilke tiltak som skal treffes for å ivareta sikkerheten.
24
På vakten skal kursen som holdes og posisjon og fart kontrolleres med passende mellomrom ved hjelp av ethvert tilgjengelig og nødvendig navigasjonshjelpemiddel for å sikre at skipet følger den planlagte kursen.
25
Den vakthavende dekksoffiseren skal ha fullt kjennskap til plasseringen og betjeningen av alt sikkerhets- og navigasjonsutstyr om bord på skipet og skal være oppmerksom på og ta hensyn til slikt utstyrs driftsbegrensninger.
26
Den vakthavende dekksoffiseren skal ikke utføre eller bli satt til å utføre plikter som kan komme i konflikt med sikker navigering av skipet.
27
Vakthavende dekksoffiserer skal gjøre mest mulig effektiv bruk av alt navigasjonsutstyr som står til deres disposisjon.
28
Når det benyttes radar, skal den vakthavende dekksoffiseren ha i minne nødvendigheten av å oppfylle, til alle tider, de gjeldende bestemmelsene om bruk av radar i Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen.
29
I nødsfall skal den vakthavende dekksoffiseren ikke nøle med å bruke ror, maskineri og lydsignalapparater. Likevel skal endringer i maskinturtall varsles på forhånd når dette er mulig, eller det skal gjøres effektiv bruk av UMS-maskinkontroller som finnes på broen i samsvar med gjeldende prosedyrer.
30
Vakthavende dekksoffiserer skal kjenne sine skips egenskaper hva angår manøvrering og behandling av skipet, herunder stoppedistanser, og forstå at slike egenskaper kan være ulike fra skip til skip.
31
Det skal gjøres forsvarlige opptegnelser på vakten av bevegelser og aktiviteter knyttet til navigeringen av skipet.
32
Det er av særskilt stor viktighet at vakthavende dekksoffiser til alle tider forvisser seg om at det holdes forsvarlig utkikk. På skip med et atskilt kartrom kan vakthavende dekksoffiser foreta kortvarige besøk på kartrommet når dette er absolutt påkrevd for den nødvendige utførelsen av navigasjonsplikter, men skal først forvisse seg om at det er trygt å gjøre dette og at det holdes forsvarlig utkikk.
33
Driftsprøving av skipets navigasjonsutstyr skal foretas på sjøen så ofte som praktisk mulig og slik omstendighetene tillater, særlig før ventede farlige situasjoner som har betydning for navigeringen. Når det er relevant, skal denne prøvingen alltid registreres. Slik prøving skal også foretas før ankomst til eller avgang fra havn.
34
Den vakthavende dekksoffiseren skal foreta regelmessige kontroller for å forvisse seg om at:
34.1
personen som styrer skipet eller selvstyringen holder riktig kurs;
34.2
standard kompassfeil bestemmes minst én gang i løpet av vakten og, når det er mulig, etter enhver større kursendring; standard- og gyrokompassene sammenliknes ofte og datterkompassene synkroniseres med moderkompassene;
34.3
selvstyringen testes manuelt minst én gang i løpet av vakten;
34.4
posisjonslanterner og signallampe og annet navigasjonsutstyr fungerer skikkelig;
34.5
radioutstyret fungerer skikkelig i samsvar med punkt 86 i dette avsnittet; og
34.6
alarmer, indikatorer og kontroller for ubemannede maskinrom fungerer skikkelig.
35.1
nødvendigheten av å sette en person til å styre skipet og å skifte over til manuell styring i god tid for å gjøre det mulig å håndtere en potensielt farlig situasjon på en sikker måte; og
35.2
at det med et skip under selvstyring er særdeles farlig å la en situasjon utvikle seg til et punkt der den vakthavende dekksoffiseren er uten bistand og må bryte kontinuiteten i utkikken for å handle i en nødsituasjon.
1 Se regel V/19, V/19-1 og V/19-2.
36
Vakthavende dekksoffiserer skal være helt fortrolige med bruken av alle elektroniske navigasjonshjelpemidler som finnes om bord, herunder deres muligheter og begrensninger, og skal bruke hvert av disse hjelpemidlene etter behov og skal ha i minne at ekkoloddet er et verdifullt navigasjonshjelpemiddel.
37
Den vakthavende dekksoffiseren skal alltid bruke radar når det er eller ventes å bli nedsatt sikt, og til alle tider i sterkt trafikkerte farvann, idet det tas tilstrekkelig hensyn til radarens begrensninger.
38
Den vakthavende dekksoffiseren skal sikre at radarskalaene som benyttes endres med tilstrekkelig hyppige mellomrom slik at ekko oppdages så tidlig som mulig. Offiseren skal ha i minne muligheten av at små eller svake ekko ikke oppdages.
39
Når radar er i bruk, skal den vakthavende dekksoffiseren alltid velge en passende radarskala og følge nøye med på skjermen, og offiseren skal sikre at plotting eller systematisk analyse blir påbegynt i god tid.
40
Den vakthavende dekksoffiseren skal underrette skipsføreren omgående:
40.1
dersom det er eller ventes å bli nedsatt sikt;
40.2
dersom trafikkforholdene eller andre skips bevegelser gir grunn til uro;
40.3
dersom det oppstår vansker med å holde kursen;
40.4
dersom land eller et seilingsmerke ikke er i sikte, eller det ikke lykkes å lodde dybden, innen den tiden dette skulle ha skjedd;
40.5
dersom det uventet skjer at land eller et seilingsmerke er i sikte eller en endring i dybdemålingene inntreffer;
40.6
ved maskinhavari, svikt i fjernkontroll av fremdriftsmaskineri, styremaskinhavari eller svikt i annet absolutt nødvendig navigasjonsutstyr, en alarm eller en indikator.
40.7
dersom radioutstyret har en feilfunksjon;
40.8
i hardt vær, dersom det er tvil om muligheten for værskade;
40.9
dersom skipet står overfor en fare for navigeringen, så som is eller et vrak; og
40.10
i enhver annen nødsituasjon eller dersom det er tvil.
41
Uten hensyn til kravet om omgående å underrette skipsføreren under de nevnte omstendighetene skal vakthavende dekksoffiser dessuten ikke nøle med å treffe umiddelbare tiltak for å ivareta skipets sikkerhet når omstendighetene krever det.
42
Den vakthavende dekksoffiseren skal gi vaktgående personell alle relevante instrukser og opplysninger som vil sikre at det holdes en trygg vakt, herunder forsvarlig utkikk.
Vakthold under ulike forhold og i ulike områder
Klarvær
43
Den vakthavende dekksoffiseren skal foreta hyppige og nøyaktige kompasspeilinger av skip som nærmer seg som et middel til å oppdage risikoen for sammenstøt tidlig og ha i minne at en slik risiko noen ganger kan eksistere også når en merkbar endring i peilingen klart foreligger, særlig når man nærmer seg et svært stort skip eller et slep eller når avstanden til skipet man nærmer seg er liten. Den vakthavende dekksoffiseren skal også ta tidlige og klare forholdsregler i samsvar med gjeldende Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, og deretter kontrollere at slike tiltak har den ønskede virkning.
44
I klarvær skal, når det er mulig, den vakthavende dekksoffiseren alltid prøve ut radaren.
Nedsatt sikt
45
Når det er eller ventes å bli nedsatt sikt, skal det fremste ansvaret til vakthavende dekksoffiser være å oppfylle de relevante reglene i Internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, 1972, særlig med hensyn til å gi lydsignaler, gå med sikker fart og å ha maskinene klare til øyeblikkelig manøvrering. Dessuten skal den vakthavende dekksoffiseren:
45.1
underrette skipsføreren;
45.2
sette forsvarlig utkikk;
45.3
tenne posisjonslanterner; og
45.4
betjene og bruke radaren.
Når det er mørkt
46
Skipsføreren og den vakthavende dekksoffiseren skal, når det settes utkikk, ta behørig hensyn til utstyret på broen og navigasjonshjelpemidler som er tilgjengelige for bruk, deres begrensninger; prosedyrer og sikkerhetstiltak som er gjennomført.
Kystfarvann og sterkt trafikkerte farvann
47
Kartet om bord med størst målestokk, som er passende for området og korrigert i henhold til den sist tilgjengelige informasjonen, skal benyttes. Posisjonsbestemmelse skal foretas med hyppige mellomrom, og alltid med bruk av mer enn en metode når forholdene tillater det.
48
Den vakthavende dekksoffiseren skal klart identifisere alle relevante seilingsmerker.
Navigering med los om bord
49
Losenes plikter og forpliktelser til tross, deres nærvær om bord fritar ikke skipsføreren eller den vakthavende dekksoffiseren fra deres plikter og forpliktelser med hensyn til skipets sikkerhet. Skipsføreren og losen skal utveksle informasjon vedrørende navigasjonsprosedyrer, lokale forhold og skipets karakteristika. Skipsføreren og/eller den vakthavende dekksoffiseren skal samarbeide nært med losen og hele tiden føre nøye kontroll med skipets posisjon og bevegelse.
50
Dersom den vakthavende dekksoffiseren er i noen som helst tvil når det gjelder losens handlinger eller hensikter, skal den vakthavende dekksoffiseren søke avklaring hos losen, og er det fortsatt tvil, skal den vakthavende dekksoffiseren underrette skipsføreren og treffe hvilke som helst tiltak som er nødvendige før skipsføreren innfinner seg.
Skip for anker
51
Dersom skipsføreren anser det påkrevd, skal det holdes kontinuerlig brovakt når skipet ligger for anker. Når skipet ligger for anker, skal den vakthavende dekksoffiseren:
51.1
bestemme og plotte skipets posisjon i det kartet som passer så snart det er praktisk mulig;
51.2
når forholdene tillater det, skal offiseren kontrollere med tilstrekkelig hyppige mellomrom om skipet stadig er sikkert oppankret ved å ta peilinger av faste seilingsmerker eller lett gjenkjennelige landemerker;
51.3
forvisse seg om at det holdes forsvarlig utkikk;
51.4
forvisse seg om at det foretas periodiske inspeksjonsrunder på skipet;
51.5
observere meteorologiske forhold og tidevannsforhold samt sjøens tilstand;
51.6
underrette skipsføreren og treffe alle nødvendige tiltak dersom skipet dregger;
51.7
forvisse seg om at hovedmaskineriet og øvrig maskineri holdes driftsklart i samsvar med skipsførerens instrukser;
51.8
underrette skipsføreren dersom sikten forverres;
51.9
forvisse seg om at skipet viser riktige lanterner og signalfigurer og gir korrekte lydsignaler i samsvar med alle gjeldende regler; og
51.10
ta forholdsregler for å verne miljøet mot forurensning fra skipet og følge gjeldende regler om forurensning.
Del 3-2 – Prinsipper som skal iakttas for maskinvakt
52
Betegnelsen «maskinvakt», slik den anvendes i del 3-2, 4-4 og 4-4 i dette avsnitt, betyr enten en person eller en gruppe personell som vakten består av eller en ansvarsperiode for en offiser der offiserens fysiske nærvær i maskinrom kan være, eller ikke være, påkrevd.
53
«Vakthavende maskinoffiser» er maskinsjefens stedfortreder og har det fremste ansvaret til alle tider for sikker og effektiv drift og vedlikehold av maskineri som har betydning for skipets sikkerhet, og er ansvarlig for nødvendig inspeksjon, betjening og prøving av alt maskineri og utstyr som tilhører maskinvaktens ansvarsområde.
Vaktordninger
54
Sammensetningen av maskinvakten skal til alle tider være tilstrekkelig til å ivareta sikker drift av alt maskineri som har betydning for skipets drift i enten automatisk eller manuell modus, og være tilpasset rådende omstendigheter og forhold.
55
Når det skal tas en avgjørelse om sammensetningen av maskinvakten, som kan innbefatte kvalifiserte mannskaper, skal det blant annet tas hensyn til følgende faktorer:
55.1
skipstype og maskineriets type og tilstand;
55.2
tilstrekkelig tilsyn til alle tider for maskineri som har betydning for sikker drift av skipet;
55.3
enhver særskilt driftsmodus som er påkrevd på grunn av forhold som vær, is, forurenset vann, grunt farvann, nødsituasjoner, begrensning av skade eller forurensning;
55.4
maskinvaktens kvalifikasjoner og erfaring;
55.5
sikkerhet for menneskeliv, skip, last og havn, og vern av miljøet;
55.6
etterlevelse av internasjonale, nasjonale og lokale regler og bestemmelser; og
55.7
opprettholdelse av skipets normale drift.
Overtakelse av vakt
56
Den vakthavende maskinoffiseren skal ikke overlate vakten til avløsende offiser dersom det er grunn til å tro at sistnevnte åpenbart ikke er i stand til å utføre sine vaktholdsplikter effektivt, og i slike tilfeller skal maskinsjefen underrettes.
57
Avløsende offiser skal forvisse seg om at alle som inngår i den aktuelle vakten, tilsynelatende er fullt i stand til å utføre sine plikter effektivt.
58
Før de tar over maskinvakten, skal avløsende offiserer minst forvisse seg om følgende forhold:
58.1
stående ordrer og maskinsjefens særskilte instrukser vedrørende driften av skipets systemer og maskineri;
58.2
arten av alt arbeid som utføres på maskineri og systemer, personellet som gjør arbeidet og potensielle faremomenter;
58.3
nivå og, når det er aktuelt, tilstand for vann eller rester i rennesteiner, ballasttanker, sloptanker, reservetanker, ferskvannstanker, kloakktanker og særskilte krav med hensyn til bruk eller fjerning av innholdet i disse;
58.4
tilstand og nivå for brennolje i reservetankene, bunnfellingstanken, dagtanken og andre oppbevaringsmidler for brennolje;
58.5
særskilte krav knyttet til fjerning av kloakk fra sanitærsystemet;
58.6
tilstand og driftsmodus for ulike hoved- og hjelpesystemer, herunder fordelingssystemet for elektrisk kraft;
58.7
når det er aktuelt, tilstand for overvåkings- og reguleringsutstyr, og hvilket utstyr som betjenes manuelt;
58.8
når det er aktuelt, tilstand og driftsmodus for automatisk kjelekontrollutstyr så som flammekontrollsystemer, grensekontrollsystemer, forbrenningskontroll, kontrollsystemer for regulering av brennoljetilførsel og annet utstyr knyttet til drift av dampkjeler;
58.9
potensielle ugunstige forhold som følge av dårlig vær, is, forurenset vann eller grunt farvann;
58.10
særskilte driftsmåter som er påkrevd ved utstyrssvikt eller ugunstige forhold ved skipets tilstand;
58.11
rapporter fra maskinmannskaper vedrørende oppgavene de er satt til å utføre;
58.12
tilgjengelighet av brannslokkingsmidler; og
58.13
hvor fullstendig maskindagboken er ført.
Utøvelse av maskinvakt
59
Den vakthavende maskinoffiseren skal påse at de etablerte vaktordningene opprettholdes og at mannskaper som inngår i maskinvakten bidrar til sikker og effektiv drift av fremdriftsmaskineriet og hjelpeutstyret under ledelse av maskinoffiseren.
60
Den vakthavende maskinoffiseren skal hele tiden være ansvarlig for arbeidsoperasjoner i maskinrommet, selv om maskinsjefen befinner seg i maskinrommet, inntil vedkommende offiser er særskilt informert om at maskinsjefen har påtatt seg ansvaret for vakten og dette er forstått av begge.
61
Alle som inngår i maskinvakten skal være fortrolige med de vaktholdspliktene de skal utføre. Alle som inngår i maskinvakten skal dessuten i forhold til skipet de gjør tjeneste om bord på, ha kjennskap til:
61.1
bruken av egnede interne sambandssystemer;
61.2
rømningsveier fra maskinrom;
61.3
alarmsystemene for maskinrom, og være i stand til å skille mellom de ulike alarmene med særlig oppmerksomhet rettet mot alarmen for brannslokkingsmidler; og
61.4
antall, plassering og typer av utstyrsenheter for brannslokking og skadekontroll i maskinrom, dessuten deres bruk og de ulike forsiktighetsreglene som skal iakttas.
62
Ethvert maskineri som ikke fungerer tilfredsstillende og som ventes å feilfungere eller som krever særskilt behandling, skal identifiseres, sammen med ethvert tiltak som allerede er iverksatt. Det skal utarbeides planer for videre tiltak dersom dette er påkrevd.
63
Når maskinrom er bemannet, skal den vakthavende maskinoffiseren til alle tider være rede og i stand til å betjene fremdriftsmaskineriet for å ivareta behovet for endringer i retning eller fart.
64
Når maskinrom er periodevis ubemannet, skal maskinoffiseren på beredskapsvakt være umiddelbart tilgjengelig og kunne tilkalles til maskinrom.
65
Alle ordrer fra broen skal utføres omgående. Endringer i retning eller fart for hovedfremdriftsenhetene skal registreres, med mindre en administrasjon har avgjort at et bestemt skips størrelse og karakteristika gjør det upraktisk å foreta slike registreringer. Den vakthavende maskinoffiseren skal sikre at kontrollene for hovedfremdriftsenheten, når de er i modus for manuell drift, er under kontinuerlig tilsyn ved beredskap eller manøvrering.
66
Nødvendig oppmerksomhet skal vies pågående vedlikehold av og støtte for alt maskineri, herunder mekaniske, elektriske, elektroniske, hydrauliske og luftdrevne systemer, deres kontrollapparat og tilknyttede sikkerhetsutstyr, alt utstyr til systemer som betjener rom i innredningen og registrering av bruk av lagervarer og reservedeler.
67
Maskinsjefen skal forvisse seg om at den vakthavende maskinoffiseren er informert om alt forebyggende vedlikehold, all skadekontroll og alle reparasjoner som skal foretas i løpet av maskinvakten. Den vakthavende maskinoffiseren skal ha ansvaret for å isolere, å sørge for omløp for og å tilpasse alt maskineri som det skal arbeides på og som tilhører maskinvaktens ansvarsområde, og skal føre oversikt over alt arbeid som utføres.
68
Når maskinrommet er satt i beredskap, skal den vakthavende maskinoffiseren påse at alt maskineri og utstyr som kan bli brukt under manøvrering, er klart til bruk omgående, og at en tilstrekkelig kraftreserve er tilgjengelig for styremaskinen og andre behov.
69
Vakthavende maskinoffiserer skal ikke utføre eller bli satt til å utføre plikter som kan komme i konflikt med deres tilsynsplikter når det gjelder hovedfremdriftssystemet og hjelpeutstyr. De skal uavbrutt føre tilsyn med hovedfremdriftsanlegget og hjelpesystemer inntil de er behørig avløst og skal med jevne mellomrom inspisere maskineriet de har ansvaret for. De skal også sørge for at det gås et tilstrekkelig antall runder i maskinrom og styremaskinrom for å observere og rapportere feilfunksjoner ved utstyret eller utstyrshavari, å foreta eller lede rutinemessige justeringer, nødvendig vedlikehold og alle andre nødvendige oppgaver.
70
Vakthavende maskinoffiserer skal instruere alle andre personer som inngår i maskinvakten for å informere dem om potensielt farlige forhold som kan virke negativt inn på maskineriet eller bringe menneskeliv eller skip i fare.
71
Den vakthavende maskinoffiseren skal forvisse seg om at det føres tilsyn med maskinvakten og skal sørge for at det settes inn nytt vaktpersonell dersom personell på maskinvakten blir ute av stand til å ivareta sine plikter. Maskinvakten skal ikke la maskinrom være uten tilsyn på en måte som vil hindre manuell betjening av maskinanlegg eller trotler.
72
Den vakthavende maskinoffiseren skal treffe nødvendige tiltak for å begrense virkningene av skader som skyldes utstyrshavari, brann, vanninntrengning, brudd, sammenstøt, grunnstøting eller andre forhold.
73
Før vakten avsluttes, skal den vakthavende maskinoffiseren påse at alle hendelser knyttet til hoved- eller hjelpemaskineriet som har funnet sted i løpet av maskinvakten, er nedtegnet på en passende måte.
74
Den vakthavende maskinoffiseren skal samarbeide med enhver maskinist som har ansvar for vedlikeholdsarbeid ved alt forebyggende vedlikehold, all skadekontroll og alle reparasjoner. Dette skal omfatte, men ikke nødvendigvis være begrenset til:
74.1
å isolere og å sørge for omløp for maskineri det skal arbeides på;
74.2
å tilpasse resten av anlegget slik at det fungerer tilfredsstillende og sikkert i den tiden vedlikeholdet pågår;
74.3
å føre oversikt over, i maskindagboken eller annet passende dokument, utstyret som det er arbeidet på og personellet som har tatt del i arbeidet, og hvilke sikkerhetstiltak som ble iverksatt og av hvem, som en hjelp for avløsende offiserer og for å kunne dokumentere arbeidet; og
74.4
å teste og sette i drift det reparerte maskineriet eller utstyret når det er nødvendig.
75
Den vakthavende maskinoffiseren skal forvisse seg om at alle mannskaper i maskinrommet som utfører vedlikeholdsplikter, er tilgjengelige for å bistå ved manuell betjening av maskineri i tilfelle av svikt i automatisk utstyr.
76
Den vakthavende maskinoffiseren skal ha i minne at endringer i fart som skyldes feilfunksjon ved maskineriet, eller ethvert tap av styring, kan bringe sikkerheten for skip og menneskeliv i fare. Broen skal umiddelbart underrettes i tilfelle av brann og før tiltak treffes i maskinrom som kan forårsake reduksjon i skipets fart, nær forestående svikt i styresystemet, stans i skipets fremdriftssystem eller en hvilken som helst endring i generering av elektrisk kraft eller liknende trussel mot sikkerheten. Denne underretningen skal om mulig gis før endringene foretas, for å gi broen så mye tid som mulig til å treffe et hvilket som helst mulig tiltak for å unngå en potensiell sjøulykke.
77
Den vakthavende maskinoffiseren skal underrette maskinsjefen uten opphold:
77.1
når en maskinskade eller feilfunksjon oppstår som kan utgjøre en fare for sikker drift av skipet;
77.2
når en hvilken som helst feilfunksjon oppstår som antas å kunne forårsake skade på eller havari av fremdriftsmaskineri, hjelpemaskineri eller overvåkings- og styresystemer; og
77.3
i enhver nødsituasjon eller dersom det er tvil om hvilken avgjørelse som skal tas eller hvilke tiltak som skal treffes.
78
Uavhengig av kravet om å underrette maskinsjefen under de ovennevnte omstendighetene skal den vakthavende maskinoffiseren ikke nøle med å treffe tiltak omgående for å ivareta sikkerheten til skipet, skipets maskineri og mannskap når omstendighetene krever det.
79
Den vakthavende maskinoffiseren skal gi vaktpersonellet alle relevante instrukser og opplysninger som sikrer at det holdes en trygg maskinvakt. Rutinemessig vedlikehold av maskineriet, utført som forefallende arbeid som del av et trygt vakthold, skal innpasses som en fast del av vaktrutinen. Omfattende reparasjonsvedlikehold som medfører reparasjoner på elektrisk, mekanisk, hydraulisk, luftdrevet eller tilhørende elektronisk utstyr over hele skipet skal utføres med den vakthavende maskinoffiserens og maskinssjefens vitende. Det skal føres oversikt over slike reparasjoner.
Maskinvakt under ulike forhold og i ulike områder
Nedsatt sikt
80
Den vakthavende maskinoffiseren skal påse at luft- og damptrykk holdes kontinuerlig oppe slik at lydsignaler kan gis og at ordrer fra broen vedrørende endringer i fart og retning omgående etterkommes til alle tider, og dessuten at hjelpemaskineriet som brukes til manøvrering lett kan benyttes.
Kystfarvann og sterkt trafikkerte farvann
81
Den vakthavende maskinoffiseren skal påse at alt maskineri som har betydning for manøvreringen av skipet, omgående kan settes i modus for manuell drift når offiseren underrettes om at skipet er i sterkt trafikkert farvann. Den vakthavende maskinoffiseren skal også påse at en tilstrekkelig kraftreserve er tilgjengelig for styring og andre manøvreringsbehov. Nødstyring og annet hjelpeutstyr skal være klart til øyeblikkelig bruk.
Skip for anker
82
Når skipet er for anker i åpen sjø, skal maskinsjefen samrå seg med skipsføreren om den maskinvaktordningen som er benyttet under reisen, skal opprettholdes.
83
Når et skip er for anker på åpen red eller under hvilke som helst andre forhold må sies å være oppankret i sjøen, skal den vakthavende maskinoffiseren påse at:
83.1
det holdes en effektiv maskinvakt;
83.2
det foretas periodisk inspeksjon av alt maskineri som er i drift og i beredskap;
83.3
hoved- og hjelpemaskineri holdes klart til øyeblikkelig bruk i samsvar med ordrer fra broen;
83.4
det iverksettes tiltak for å verne miljøet mot forurensning fra skipet, og at gjeldende regler for hindring av forurensning følges; og
83.5
alle skadekontrollsystemer og brannslokkingsanlegg er driftsklare.
Del 3-3 – Prinsipper som skal iakttas for radiovakt
Allmenne bestemmelser
84
Administrasjonene skal gjøre rederier, skipsførere og personell som utfører radiovakthold oppmerksomme på følgende bestemmelser, som skal følges for å sikre at tilstrekkelig sikkerhetsmessig radiovakt holdes mens skipet er i sjøen. Ved etterlevelsen av denne kode skal det tas hensyn til Radioreglementet.
Vaktordninger
85
Når radiovaktordninger bestemmes, skal skipsføreren på hvert sjøgående skip:
85.1
påse at radiovakten holdes i samsvar med de relevante bestemmelsene i Radioreglementet og SOLAS-konvensjonen;
85.2
påse at de primære radiovaktholdspliktene ikke blir skadelidende på grunn av at radiotrafikk som ikke er relevant for sikker bevegelse av skipet og sikker navigering, vies oppmerksomhet; og
85.3
ta hensyn til radioutstyret som er installert om bord og dets driftsmessige status.
Utøvelse av radiovakt
86
Radiooperatøren som utfører radiovaktholdsplikter, skal:
86.2
jevnlig kontrollere driften av radioutstyret og dets kraftkilder i løpet av vakten og underrette skipsføreren om alle observerte tilfeller av svikt i dette utstyret.
87
Kravene i Radioreglementet og SOLAS-konvensjonen om føring av radiotelegraf- eller eventuelt radiodagbok skal oppfylles.
88
Ansvaret for journalføring i tilknytning til radiotjeneste, i samsvar med kravene i Radioreglementet og SOLAS-konvensjonen, ligger til den radiooperatøren som har fått tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner. Følgende forhold, sammen med tidspunktene da forholdene inntraff, skal journalføres:
88.1
et sammendrag av radiokommunikasjon som omfatter nødmeldinger, hastemeldinger og sikkerhetsmeldinger;
88.2
viktige hendelser knyttet til radiotjenesten;
88.3
skipets posisjon minst én gang om dagen når det er relevant; og
88.4
et sammendrag av tilstanden for radioutstyret, herunder utstyrets kraftkilder.
89
Journalene skal oppbevares på det stedet nødkommunikasjon over radio skjer, og skal gjøres tilgjengelige:
89.1
for inspeksjon som foretas av skipsføreren; og
89.2
for inspeksjon som foretas av en hvilken som helst av administrasjonens bemyndigede tjenestepersoner og av enhver behørig bemyndiget inspektør som utøver kontroll i henhold til artikkel X i konvensjonen.

Del 4. Vakthold i havn

Prinsipper som gjelder alt vakthold
Allment
90
På ethvert skip som er trygt fortøyd eller ligger trygt for anker under normale forhold i havn, skal skipsføreren sørge for at det holdes en egnet og effektiv vakt for å ivareta sikkerheten. Særkrav kan være nødvendige for særskilte typer av fremdriftssystemer eller hjelpeutstyr om bord på skip og for skip som fører risikofylte, farlige, giftige eller meget brannfarlige materialer eller andre særskilte typer av last.
Vaktordninger
91
Dekksvaktordningene i havn skal til alle tider være tilstrekkelige til å:
91.1
ivareta sikkerheten for menneskeliv, skip, havn og miljø, og ivareta sikker drift av alt maskineri som er knyttet til lasting og lossing;
91.2
oppfylle internasjonale, nasjonale og lokale regler; og
91.3
opprettholde orden og normale rutiner om bord på skipet.
92
Skipsføreren skal bestemme sammensetningen og varigheten av dekksvakten på grunnlag av fortøynings- og ankringsforholdene, skipets type og arten av plikter.
93
Dersom skipsføreren finner det nødvendig, skal en kvalifisert offiser lede dekksvakten.
94
Det nødvendige utstyret skal være tilrettelagt på en slik måte at det gir effektivt vakthold.
95
Maskinsjefen skal, i samråd med skipsføreren, påse at maskinvaktordningene er tilstrekkelige til å opprettholde en sikker maskinvakt i havn. Når det tas avgjørelse om sammensetningen av maskinvakten, der egnede mannskaper som skal utføre plikter i maskinrommet kan inngå, skal det blant annet tas hensyn til følgende forhold:
95.1
på alle skip med fremdriftskraft på 3.000 kW og mer skal en offiser alltid lede maskinvakten;
95.2
på skip med fremdriftskraft på mindre enn 3.000 kW kan det, når skipsføreren tillater det og i samråd med maskinsjefen, holdes maskinvakt uten at en offiser leder vakten; og
95.3
offiserer skal, når de leder en maskinvakt, ikke utføre eller bli satt til å utføre noen som helst oppgave eller plikt som vil kunne komme i konflikt med deres tilsynsplikt når det gjelder skipets maskineri.
Overtakelse av vakt
96
En vakthavende dekksoffiser eller maskinoffiser skal ikke overlate vakten til avløsende offiser dersom det er grunn til å tro at sistnevnte åpenbart ikke er i stand til å utføre sine vaktholdsplikter effektivt, og i slike tilfeller skal enten skipsføreren eller maskinsjefen underrettes. Avløsende dekksoffiserer eller maskinoffiserer skal forvisse seg om at alle som inngår i den aktuelle vakten, tilsynelatende er fullt i stand til å utføre sine plikter effektivt.
97
Dersom en viktig arbeidsoperasjon utføres på det tidspunktet da vaktskifte skal finne sted, skal denne fullføres av offiseren som skal avløses, unntatt når skipsføreren eller maskinsjefen gir annen ordre.
Del 4-1 – Overtakelse av dekksvakt
98
Før overtakelse av dekksvakt skal avløsende offiser være underrettet om følgende forhold av den vakthavende dekksoffiseren:
98.1
vanndybden der skipet ligger, skipets dypgang, nivå og tidspunkt for høy- og lavvann; sikringen av fortøyningene, ankerplasseringen og hvor mye kjetting som er ute, og andre forhold ved fortøyningene som er av betydning for skipets sikkerhet; hovedmaskineriets tilstand og dets beredskap i nødsituasjoner;
98.2
alt arbeid som skal utføres om bord; art, mengde og plassering av last som er tatt om bord eller som enda er om bord, og lasteavfall om bord etter at skipet er ferdig losset;
98.3
vannstanden i rennesteiner og ballasttanker;
98.4
lanterner som vises eller lys- og lydsignaler som gis;
98.5
antallet besetningsmedlemmer som kreves om bord og nærvær av andre personer om bord;
98.6
brannslokkingsutstyrets tilstand;
98.7
alle særskilte havneregler;
98.8
skipsførerens stående og særskilte ordrer;
98.9
sambandslinjene som er tilgjengelige mellom skipet og personell på land, herunder havnemyndigheter, i tilfelle en nødsituasjon skulle oppstå eller bistand er nødvendig;
98.10
alle andre forhold av betydning for sikkerheten til skipet, dets mannskap og last eller for vern av miljøet mot forurensning; og
98.11
fremgangsmåten ved varsling av rette myndighet i tilfelle av miljøforurensning som skyldes virksomhet på skipet.
99
Før de overtar en dekksvakt, skal avløsende offiserer verifisere at:
99.1
fortøyningene og ankerkjettingene er tilstrekkelig sikret;
99.2
de foreskrevne lanterner eller lyd- og lyssignaler vises eller gis korrekt;
99.3
sikkerhetstiltak og brannvernregler iakttas;
99.4
de er oppmerksomme på enhver risikofylt eller farlig last som lastes eller losses og tiltak som skal iverksettes i tilfelle av søl eller brann;
99.5
ingen ytre vilkår eller forhold setter skipet i fare og at eget skip ikke utgjør en fare for andre skip.
Del 4-2 – Overtakelse av maskinvakt
100
Før de overtar en maskinvakt, skal avløsende offiserer være underrettet om følgende forhold av den vakthavende maskinoffiseren:
100.1
stående ordrer for dagen, særskilte ordrer vedrørende skipets drift, vedlikehold, reparasjoner av skipets maskineri eller kontrollutstyr;
100.2
arten av alt arbeid som blir utført på maskineri og systemer om bord, personell som er involvert og potensielle farer;
100.3
når det er aktuelt, nivå og tilstand for vann eller rester i rennesteiner, ballasttanker, sloptanker, kloakktanker og særskilte krav med hensyn til bruk eller fjerning av innholdet i disse;
100.4
særskilte krav knyttet til fjerning av kloakk fra sanitærsystemet;
100.5
tilstand og beredskapsnivå for bærbart brannslokkingsutstyr og faste brannslokkingsinstallasjoner og branndeteksjonssystemer;
100.6
personer som er godkjent som reparatører og som er i ferd med å utføre reparasjoner av maskineri og utstyr om bord, deres arbeidssted og reparasjonsfunksjoner, så vel som alt annet autorisert personell og det nødvendige mannskapet;
100.7
alle havneregler vedrørende utslipp fra skipet, brannslokkingskrav og skipets beredskap, særlig når det er fare for dårlig vær;
100.8
sambandslinjene som er tilgjengelige mellom skipet og personell på land, herunder havnemyndigheter, i tilfelle en nødsituasjon skulle oppstå eller bistand er nødvendig;
100.9
alle andre forhold av betydning for sikkerheten til skipet, dets mannskap og last eller for vern av miljøet mot forurensing; og
100.10
fremgangsmåten ved varsling av rette myndighet i tilfelle av miljøforurensning som skyldes virksomhet knyttet til maskineri og utstyr om bord.
101
Avløsende offiserer skal, før de overtar en maskinvakt, forvisse seg om at de har fått alle nødvendige opplysninger om forholdene som er omtalt ovenfor fra offiseren de avløser, og:
101.1
være fortrolige med eksisterende og potensielle kraft-, varme- og lyskilder og deres distribusjon;
101.2
kjenne til tilgjengelighet av og tilstand for skipets drivstoff, smøremidler og all vannforsyning; og
101.3
være rede til å gjøre skipet og dets maskineri klart for beredskaps- eller nødsituasjoner så langt det lar seg gjøre og slik det er påkrevd.
Del 4-3 – Utøvelse av dekksvakt
102
Den vakthavende dekksoffiseren skal:
102.1
gå runder med jevne mellomrom for å inspisere skipet;
102.2
være særskilt oppmerksom på:
102.2.1
tilstanden for og sikringen av landgang, ankerkjetting og fortøyninger, særlig ved tidevannsskifte eller på kaiplass med sterk stigning eller sterkt fall, og, når det er nødvendig, treffe tiltak for å sikre at de er i normal brukstilstand,
102.2.2
dypgang, klaring under kjølen og skipets tilstand med henblikk på å unngå farlig slagside eller trim under arbeid med last eller ballast,
102.2.3
værforhold og sjøgang,
102.2.4
iakttakelse av alle regler vedrørende sikringstiltak og brannvern,
102.2.5
vannstanden i rennesteiner og tanker,
102.2.6
alle personer om bord og hvor de befinner seg, særlig personer som befinner seg i avsides eller innelukkede rom, og
102.2.7
visning av lanterner og bruk av lys- og lydsignaler når det er påkrevd;
102.3
treffe nødvendige tiltak for å beskytte skip, personer om bord og last i dårlig vær eller når stormvarsel mottas;
102.4
ta alle nødvendige forholdsregler for å hindre forurensning av miljøet fra skipet;
102.5
når det oppstår en nødsituasjon som truer skipets sikkerhet, gi alarm, underrette skipsføreren og treffe alle tiltak som er mulige for å hindre skade på skipet, dets last og personer om bord, og om nødvendig be om hjelp fra myndigheter i land eller fra skip i nærheten;
102.6
være klar over skipets stabilitetstilstand slik at brannvesenet i land kan orienteres om den omtrentlige mengde vann som kan pumpes om bord uten fare for skipet;
102.7
tilby hjelp til skip eller personer i nød;
102.8
ta nødvendige forholdsregler for å forebygge ulykker eller skade når propellene skal tørnes; og
102.9
å føre inn i den aktuelle dagboken alle viktige hendelser som angår skipet.
Del 4-4 – Utøvelse av maskinvakt
103
Vakthavende maskinoffiserer skal vie følgende forhold særskilt oppmerksomhet:
103.1
iakttakelse av alle ordrer, særskilte driftsprosedyrer og regler vedrørende risikofylte forhold og forebygging av disse innenfor alle områdene vaktoffiseren har ansvaret for;
103.2
instrumenterings- og kontrollsystemer, overvåking av all kraftforsyning, alle komponenter og systemer som er i drift;
103.3
teknikkene, metodene og prosedyrene som er nødvendige for å hindre overtredelse av forurensningsregler gitt av lokale myndigheter; og
103.4
rennesteinenes tilstand.
104
Vakthavende maskinoffiserer skal:
104.1
gi alarm i nødsituasjoner når omstendighetene etter vaktoffiserens oppfatning krever det, og treffe alle tiltak som er mulige for å hindre skade på skip, personer om bord og last;
104.2
være oppmerksom på dekksoffiserens behov knyttet til utstyret som trengs til lasting eller lossing og dessuten kravene som ballastsystemer og andre kontrollsystemer for skipets stabilitet stiller;
104.3
foreta hyppige kontrollrunder for å fastslå mulige tilfeller av feilfunksjon eller svikt, og omgående iverksette tiltak i slike tilfeller for å ivareta sikkerheten for skip, laste- og losseoperasjoner, havn og miljø;
104.4
påse at nødvendige forholdsregler tas innenfor vaktoffiserens ansvarsområde for å forebygge ulykker eller skade på skipets ulike elektriske, elektroniske, hydrauliske, luftdrevne og mekaniske systemer;
104.5
påse at det føres tilfredsstillende oversikt over alle viktige hendelser som angår drift, tilpassing eller reparasjon av skipets maskineri.
Del 4-5 – Vakt i havn på skip som fører risikofylt last
Allment
105
Skipsføreren på hvert skip som fører last som er risikofylt, det være seg eksplosiv, brannfarlig, giftig, helsefarlig eller miljøskadelig last, skal påse at trygge vaktordninger opprettholdes. På skip som fører risikofylt last i bulk skal dette sikres ved at en behørig kvalifisert offiser eller offiserer og eventuelt mannskaper skal være umiddelbart tilgjengelige, også når skipet er trygt fortøyd eller trygt oppankret i havn.
106
På skip som fører risikofylt last på annen måte enn i bulk, skal skipsføreren ta alle mulige hensyn til den risikofylte lastens art, mengde, innpakning og stuing og til alle særskilte forhold om bord, til vanns og på land.

Vedlegg B. Veiledning knyttet til vakthold

Veiledning vedrørende vaktordninger og prinsipper som skal iakttas

Del 3-1. Veiledning om brovakt

Innledning
2
Særskilt veiledning kan være nødvendig for spesielle skipstyper og dessuten for skip som fører risikofylt, farlig, giftig eller meget brannfarlig last. Skipsføreren bør gi slik driftsveiledning slik det enkelte tilfellet tilsier.
3
Det er avgjørende at ansvarshavende vaktoffiserer på broen forstår at effektiv utførelse av deres plikter er nødvendig av hensyn til sikkerheten for menneskeliv og eiendom til sjøs og for å hindre forurensning av det marine miljøet.
Forvaltning av broressurser
4
Rederiene bør utarbeide veiledning om forsvarlige prosedyrer på broen og fremme bruk av sjekklister som er tilpasset hvert skip, idet det tas hensyn til nasjonal og internasjonal veiledning.1
5
Rederiene bør også utarbeide veiledning til skipsførere og ansvarshavende vaktoffiserer på broen på hvert skip om nødvendigheten av kontinuerlig vurdering av hvordan brovaktressursene fordeles og brukes, på grunnlag av for eksempel følgende prinsipper for forvaltning av broressurser:
5.1
et tilstrekkelig antall kvalifiserte personer bør være på vakt for å sikre at alle plikter kan utføres effektivt;
5.2
alle som inngår i brovakten bør ha passende kvalifikasjoner og være skikket til å utføre sine plikter effektivt og virkningsfullt, eller ansvarshavende vaktoffiser på broen bør ta hensyn til enhver begrensning i de tilgjengelige personenes kvalifikasjoner eller skikkethet når vedkommende tar avgjørelser om navigering og drift;
5.3
pliktene bør på en klar og utvetydig måte tildeles bestemte personer, som bør bekrefte at de forstår sine ansvarsområder;
5.4
oppgavene bør utføres i en klart prioritert rekkefølge;1
5.5
ingen som inngår i brovakten bør få tildelt flere plikter eller vanskeligere oppgaver enn vedkommende kan utføre på en effektiv måte;
5.6
den enkelte bør til alle tider plasseres der vedkommende kan utføre sine plikter på den mest effektive og virkningsfulle måten, og bør omplasseres når omstendighetene krever det;
5.7
de som inngår i brovakten, bør ikke få tildelt noen forskjellige plikter, oppgaver eller plasseringer før ansvarshavende vaktoffiser på broen er sikker på at endringen kan foretas effektivt og virkningsfullt;
5.8
instrumenter og utstyr som anses å være nødvendig for effektiv utførelse av plikter, bør være lett tilgjengelig for personer i brovakten som benytter det aktuelle utstyret;
5.9
meddelelser mellom personer som inngår i brovakten, bør være klare, raske, pålitelige og relevante for oppgavene som skal utføres;
5.10
aktivitet som ikke er absolutt nødvendig og forstyrrelser bør unngås, stoppes eller fjernes;
5.11
alt broutstyr bør fungere skikkelig, og dersom så ikke er tilfelle, bør ansvarshavende vaktoffiser på broen ta hensyn til enhver feilfunksjon som kan foreligge når avgjørelser om driften skal tas;
5.12
all avgjørende informasjon bør samles inn, bearbeides og tolkes og foreligge lett tilgjengelig for de som har behov for den for å utføre sine plikter;
5.13
materiell som ikke er absolutt nødvendig, bør ikke plasseres på broen eller på annet sted der det foregår arbeid; og
5.14
alle som inngår i brovakten, bør til alle tider være forberedt på å reagere effektivt og virkningsfullt på endringer i forholdene.
1 «ICS Bridge Procedures Guide (Witherby Marine Publishing, 32/36 Aylesbury Street, London EC1R 0ET, UK)» kan være til hjelp ved utarbeidelsen av kursopplegg.

Del 3-2. Veiledning om maskinvakt

6
Særskilt veiledning kan være nødvendig for spesielle typer fremdriftsystemer eller hjelpeutstyr og for skip som fører risikofylte, farlige, giftige eller meget brannfarlige materialer eller andre spesielle typer last. Maskinsjefen bør gi slik driftsveiledning slik det enkelte tilfellet tilsier.
7
Det er avgjørende at ansvarshavende vaktoffiserer på maskinvakt forstår at effektiv utførelse av deres vaktholdsplikter er nødvendig av hensyn til sikkerheten for menneskeliv og eiendom til sjøs og for å hindre forurensning av det marine miljøet.
8
Før de tar over maskinvakten, bør avløsende offiserer:
8.1
være fortrolige med plasseringen og bruken av utstyret som skal ivareta sikkerheten for menneskeliv i et risikofylt eller giftig miljø;
8.2
forvisse seg om at materiell til bruk ved førstehjelp i en nødsituasjon er lett tilgjengelig, særlig materiell som er nødvendig for behandling av brannsår og skåldsår; og
8.3
være oppmerksomme på, når skipet er trygt forankret eller fortøyd i havn:
8.3.1
lasteaktiviteter, status for vedlikeholds- og reparasjonsfunksjoner og all annen virksomhet som berører vakten, og
8.3.2
hjelpemaskineriet som betjener passasjer- eller mannskapsinnredningen, laste- og losseoperasjoner, driftsvannforsyning og avgassystemer.

Del 3-3. Veiledning om radiovakt

Allment
9
Radioreglementet foreskriver blant annet at hver skipsradiostasjon skal være autorisert, være under overordnet myndighet av en skipsfører eller en annen person som er ansvarlig for skipet, og bare være betjent under kontroll av personell med passende kvalifikasjoner. Radioreglementet foreskriver dessuten at en nødalarm bare skal sendes når skipsføreren eller en annen person som er ansvarlig for skipet, har bemyndiget dette.
10
Skipsføreren bør ha i minne at alt personell som har fått ansvar for å sende en nødalarm, må få instruksjon med hensyn til alt radioutstyr om bord på skipet, ha gode kunnskaper om utstyret og være i stand til å betjene det på forskriftsmessig måte i samsvar med regel I/14, punkt 1.4. Dette bør føres inn i dekksdagboken eller radiodagboken.
11
I tillegg til kravene om radiovakthold, bør enhver skipsfører på et sjøgående skip forvisse seg om at:
11.1
skipets radiostasjon er forsvarlig bemannet med henblikk på utveksling av allmenne meddelelser – særlig offentlige meldinger, idet det tas hensyn til begrensningene som følger av pliktene til de som er bemyndiget til å bruke stasjonen, og
11.2
radioutstyret om bord, og nødkraftkildene dersom slike er installert, vedlikeholdes i en effektiv driftstilstand.
12
Nødvendig instruksjon og informasjon om bruk av radioutstyr og prosedyrer for nød- og sikkerhetsformål bør gis regelmessig til alle relevante besetningsmedlemmer av personen som ifølge alarminstruksen har det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner. Dette bør føres inn i radiodagboken.
13
Skipsføreren på ethvert skip som ikke er omfattet av SOLAS-konvensjonen, bør kreve at det holdes et forsvarlig radiovakthold slik administrasjonen fastsetter, idet det tas hensyn til Radioreglementet.
Drift
14
Før reisen tar til, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, forvisse seg om at:
14.1
alt radioutstyr til bruk for nød- og sikkerhetsformål og reservekraftkilden er i en effektiv driftstilstand, og at dette er ført inn i radiodagboken;
14.2
alle dokumenter som kreves ifølge internasjonal avtale, meldinger til skipsradiostasjoner og ytterligere dokumenter som kreves av administrasjonen, er tilgjengelige og ajourført i henhold til de siste rettingsbilagene, og at enhver uoverensstemmelse rapporteres til skipsføreren;
14.3
radioklokken stilles rett i forhold til standardtidssignaler;
14.4
alle antenner er rett plassert, uskadd og skikkelig tilkoplet; og
14.5
rutinemessige vær- og farvannsvarsler for området der skipet skal seile oppdateres, i den grad det er praktisk mulig, sammen med dem skipsføreren ber om for andre områder, og at slike meldinger overleveres skipsføreren.
15
Når reisen tar til og stasjonen åpnes, bør radiooperatøren på vakt:
15.1
lytte på passende nødfrekvenser etter enhver mulig nødsituasjon som kan ha oppstått; og
15.2
sende en trafikkrapport (navn, posisjon og bestemmelsessted, m.v.) til den lokale kyststasjonen og enhver annen aktuell kyststasjon som kan ventes å gi allmenne meddelelser.
16
Mens stasjonen er oppe, bør radiooperatøren på vakt:
16.1
sjekke radioklokken mot standardtidssignaler minst én gang om dagen;
16.2
sende en trafikkrapport når skipet seiler inn i og ut av dekningsområdet til en kyststasjon som kan ventes å gi allmenne meddelelser; og
16.3
sende rapporter til skipsrapporteringssystemer i samsvar med skipsførerens instrukser.
17
Når skipet er i sjøen, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, sikre at følgende fungerer forsvarlig:
17.1
radioutstyret med digitalt selektivt anrop (DSC) for nød- og sikkerhetsformål, ved å foreta et testanrop minst én gang i uken; og
17.2
radioutstyret for nød- og sikkerhetsformål, ved å foreta en test minst én gang om dagen, men uten å sende noe signal. Resultatene av disse testene bør føres inn i radiodagboken.
18
Radiooperatøren som er utpekt til å håndtere allmenne meddelelser, bør sørge for at det holdes effektiv vakt på frekvensene der slike meddelelser med sannsynlighet vil bli utvekslet, og ta hensyn til skipets posisjon i forhold til de kyststasjonene og kystjordstasjonene det kan ventes trafikk ifra. Når meddelelser blir utvekslet, bør radiooperatørene følge relevante anbefalinger fra Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU).
19
Når en radiostasjon stenges ved ankomst til en havn, bør radiooperatøren på vakt informere den lokale kyststasjonen og andre kyststasjoner som skipet har holdt kontakt med, om skipets ankomst og om stengingen av stasjonen.
20
Når radiostasjonen stenges, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner:
20.1
forvisse seg om at senderantennene er jordet; og
20.2
sjekke at reservekraftkildene er tilstrekkelig oppladet.
Nødalarmer og prosedyrer
21
Nødalarmen eller nødanropet prioriteres alltid foran all annen radiotrafikk. Alle stasjoner som mottar slike signaler, skal ifølge Radioreglementet straks innstille all annen radiotrafikk som vil kunne forstyrre nødmeldinger.
22
I tilfelle av en nødsituasjon som berører eget skip, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, straks påta seg ansvaret for å følge Radioreglementets prosedyrer og relevante ITU-R-anbefalinger.
23
Når en nødalarm mottas:
23.1
bør radiooperatøren på vakt varsle skipsføreren og eventuelt radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner; og
23.2
bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, vurdere situasjonen og straks påta seg ansvaret for å følge Radioreglementets prosedyrer og relevante ITU-R-anbefalinger.
Hastemeldinger
24
I tilfelle av en hastesituasjon som berører eget skip, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, straks påta seg ansvaret for å følge Radioreglementets prosedyrer og relevante ITU-R-anbefalinger.
25
I tilfelle av meddelser som gjelder medisinsk rådgivning, bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, følge Radioreglementets prosedyrer og holde seg til vilkårene slik de er publisert i relevante internasjonale dokumenter (se punkt 14.2) eller slik de spesifiseres av de ansvarlige for satellittjenesten.
26
I tilfelle av meddelelser som gjelder legetransporter, som definert i vedlegg 1 til protokollen til Genève-konvensjonene av 12. august 1949 om beskyttelse av ofre i internasjonale væpnede konflikter (protokoll 1), bør radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, følge Radioreglementets prosedyrer.
27
Når en hastemelding mottas, bør radiooperatøren på vakt varsle skipsføreren og eventuelt radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner.
Sikkerhetsmeldinger
28
Når en sikkerhetsmelding skal sendes, bør skipsføreren og radiooperatøren på vakt følge Radioreglementets prosedyrer.
29
Når en sikkerhetsmelding mottas, bør radiooperatøren på vakt merke seg innholdet i den og handle i samsvar med skipsførerens instrukser.
30
Bro-til-bro-kommunikasjon bør foregå på VHF-kanal 13. Bro-til-bro-kommunikasjon er beskrevet som «Intership Navigation Safety Communications» i Radioreglementet.
Radiodagbok
31
Tilleggsnedtegnelser i radiodagboken bør foretas i samsvar med punkt 10, 12, 14, 17 og 33.
32
Uautoriserte sendinger og tilfeller av skadelig forstyrring bør om mulig identifiseres, føres inn i radiodagboken og gjøres kjent for administrasjonen slik Radioreglementet krever, sammen med et relevant utdrag fra radiodagboken.
Vedlikehold av batterier
33
Ansvaret for batterier som er kraftkilde for en hvilken som helst del av radioanlegget, herunder slike som er forbundet med uavbrutt kraftforsyning, ligger til radiooperatøren som er tildelt det primære ansvaret for radiokommunikasjon i nødsituasjoner, og batteriene bør:
33.1
testes daglig med og uten belastning og om nødvendig lades fullt opp;
33.2
testes én gang i uken ved hjelp av et hydrometer når det er praktisk mulig, eller når et hydrometer ikke kan benyttes, ved hjelp av en passende belastningsprøve; og
33.3
sjekkes én gang i uken med henblikk på sikkerheten for hvert batteri og dets koplinger og tilstanden for batteriene og batterirommet eller -rommene. Resultatene av disse testene bør føres inn i radiodagboken.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.