Forskrift om militære rekvisisjoner.

FOR-1999-09-17-1012 · Forsvarsdepartementet · I kraft 1999-12-01 · Sist endret i kraft 2021-11-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: rekvisisjonsloven

Forskrift om militære rekvisisjoner.

Kapittel I. Forskriftens virkeområde

Jf. rekvisisjonsloven § 1.

§ 1.

Bestemmelsene i forskriften kommer til anvendelse:
  1. I krig når dette anses nødvendig for å øke eller opprettholde Forsvarets stridsevne.
  2. Utenfor krigstid, når Forsvaret eller deler av dette er innkalt etter særskilt vedtak truffet av Kongen i statsråd, eller til fremme av nødvendige beredskapstiltak, herunder gjennomføring av større øvelser.
Forskriften gjelder ikke skip som rekvireres etter lov av 19. desember 1952 nr. 2 med formål å vareta norske forpliktelser i henhold til Atlanterhavspakten.

Kapittel II. Generelt om bruk av rekvisisjon og annen behovsdekning

Jf. rekvisisjonsloven § 8.

§ 2.

Forsvarets behov for ytelser fra det sivile samfunn når situasjonen krever det, jf. § 1, skal i størst mulig grad planlegges og forberedes i fredstid, dels ved forberedt rekvisisjon og dels ved fremsendelse av behovsoppgaver, jf. kap. XIV. Behovene skal i utgangspunktet fremsettes for de myndigheter som i krig har det logistikk- eller organisasjonsmessige ansvar på det aktuelle området, og skal presenteres til de aktuelle fagdepartementer eller statsforvalteren etter de bestemmelser og prosedyrer som er gitt i forskrifter og/eller direktiver som regulerer leveranser av varer og tjenester til enheter i Forsvaret. Det er et siktemål for denne samlede planlegging å skape størst mulig grad av forsyningssikkerhet for Forsvaret. Forberedt rekvisisjon skal ikke foretas på områder som dekkes gjennom den øvrige planlagte behovsdekningen.
Nødvendige behov for varer og tjenester som ikke er planlagt, skal normalt også presenteres for de samme myndigheter. Dersom det anses tvingende nødvendig i den foreliggende situasjon, kan rekvisisjon rettes direkte til den som skal avgi det rekvirerte.
Selvstendige militære avdelinger som er tillagt rekvisisjonsrett i henhold til denne forskrift, skal som hovedregel få sine behov dekket gjennom de vanlige militære forsyningskanaler.

Jf. rekvisisjonsloven § 5 og § 6.

§ 3.

Dekning av Forsvarets behov ved rekvisisjon skal såvidt mulig omfatte varer og tjenester uten at Forsvaret overtar kontroll og ansvar for personell og materiell som ikke anses nødvendig ut fra formålet med rekvisisjonen.

Kapittel III. Hvem som har rekvisisjonsrett

Jf. rekvisisjonsloven § 7.

§ 4.

Rekvisisjonsrett er adgangen til å kreve til Forsvarets bruk varer og tjenester i sin alminnelighet – og av spesiell art. Fortegnelse over rekvisisjonsberettigede myndigheter innenfor Forsvaret er gitt i kap. XVII. De enkelte rekvisisjonsberettigete myndigheter kan delegere sin rett til å utstede rekvisisjoner for bestemte oppdrag til sjef for underlagte ledd. For varer og tjenester mv. som etter sin art kan knyttes til en bestemt forsvarsgren/institusjon som største bruker, vil rekvisisjonsretten som regel bli lagt til disse.

§ 5.

Når det anses tvingende nødvendig kan enhver sjef for isolert militær avdeling rekvirere det som er nødvendig for å dekke avdelingens daglige behov. Det skal i så fall snarest gis melding tjenesteveg om utstedte rekvisisjoner til de sivile myndigheter som har ordinært forsyningsansvar.

§ 6.

Det er kun norske militære myndigheter som har rekvisisjonsrett etter denne forskrift. Allierte militære enheter skal fremme sine behov gjennom disse.

Kapittel IV. Rekvisisjonsrettens omfang – hensynet til den som berøres av rekvisisjon

Jf. rekvisisjonsloven § 9.

§ 7.

Ved rekvisisjon iakttas følgende:
  1. Den som berøres skal ikke lide større ulempe eller skade enn strengt nødvendig.
  2. Er en vare rekvirert, og eieren eller innehaveren tilbyr en annen vare som erstatning, bør den tilbudte vare mottas så fremt den er egnet for formålet.
  3. Forpleining eller matvarer som rekvireres, f eks under innkvartering, skal være som vanlig mat på stedet.
  4. Gjenstander, varer, ytelser og tjenester som er av avgjørende betydning for næringslivet, så som råvarer, maskiner, viktige deler av maskiner eller driftsmidler, nøkkelpersonell, transportutstyr i forbindelse med petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, avlsdyr, såkorn mv., må ikke rekvireres uten i nødsfall.
  5. Tid og sted for oppfyllelse av ytelsen skal fastsettes slik at det blir tilstrekkelig frist for utførelse.

Kapittel V. Geografisk avgrensning

§ 8.

Forsvarsdepartementet er bemyndiget til å tildele de enkelte rekvisisjonsberettigede myndigheter bestemte geografisk avgrensede rekvisisjonsområder for varer og tjenester i sin alminnelighet, med de begrensninger som følger av denne forskrift.

§ 9.

For bestemte varer og tjenester kan Forsvarssjefen peke ut egne områder hvor de rekvisisjonsberettigede myndigheter kan utøve sin rekvisisjonsrett.

§ 10.

I krig, når operasjoner pågår i landsdel/region eller når disse er avsperret, kan øverstkommanderende i landsdel eller regionale og lokale sjefer innen sine områder gjøre midlertidige endringer i tildelte rekvisisjonsområder. Melding om dette skal om mulig sendes til Forsvarssjefen og berørte sivile myndigheter.

Kapittel VI. Krav til rekvisisjoners utforming og innhold

Jf. rekvisisjonsloven § 9 og § 11.

§ 11.

Nummererte rekvisisjonsblanketter skal normalt nyttes ved utstedelse av rekvisisjoner. I mangel av rekvisisjonsblanketter skal rekvisisjonene avfattes mest mulig i samsvar med slike, og nummereres fortløpende. Rekvisisjoner bør angi:
  1. Den enkelte forbruksartikkel etter art, mengde, kvalitet samt pakningsmåte. Når det gjelder dyr til slakt, må antall dyr og gjennomsnittsvekt oppgis, samt for hvor lang tid fôr må medbringes.
  2. Når og hvor lenge en regner med å bruke arbeidskraft, veivisere m.m., for hvor lang tid mat må medbringes, hvilke yrkesgrupper personellet bør tilhøre, samt om mulig oppgave over det verktøy som må medbringes.
  3. Når og hvor lenge en regner med å bruke kjøretøyer, fartøyer eller dyr, og den besetning, utrustning, drivstoffmengde eller fôr, reservedeler etc som må medbringes.

Kapittel VII. Hvem rekvisisjoner skal rettes til

Jf. rekvisisjonsloven § 8.

§ 12.

Rekvisisjoner rettes som regel til de organer som i krig har til oppgave å sørge for at vedkommende rekvisisjon blir oppfylt. I denne sammenheng menes både de eksisterende stats-, fylkes- og kommuneorganer og de spesielt opprettede beredskapsorganer.
Rekvisisjoner som forberedes i fred, rettes til de myndigheter som i krig har det forsynings- eller organisasjonsmessige ansvar for vedkommende programmer og fagområder. For slik forberedt rekvisisjon vises for øvrig til kap. XIV.

§ 13.

Når annet ikke er bestemt, rettes rekvisisjoner normalt gjennom Forsvarets overkommando til det aktuelle fagdepartement. For følgende ytelser rettes rekvisisjonen direkte til vedkommende organ som er ansvarlig for angjeldende forsyningsområde:
  1. Behov for drivstoffer og smøremidler rettes til oljeselskapene på vanlig måte. Dersom dette ikke er mulig, rettes begjæringen til Beredskapsorganisasjonen for drivstofforsyningen (BOD). I situasjoner der vanlige forsyningskanaler ikke kan benyttes, vil rekvisisjoner kunne foretas direkte overfor den enkelte bensinstasjon eller tankanlegg.
  2. Veg- og sjøtransportmidler eller ytelser på disse områder, samt krav om reparasjon av kjøretøyer rettes til Transporthovedledelsen (THL), eller dens regionale og lokale organer. Krav om skipsreparasjoner rettes til Nærings- og handelsdepartementet (NHD), eller den departementet bemyndiger.
  3. Større avdelingstransporter (tilsv) med jernbane rettes til den myndighet som er utpekt av Samferdselsdepartementet.
  4. Sykehus, sykehusplass, sanitetsmateriell og medisinalvarer rettes til den aktuelle fylkeskommune.
  5. Arbeidskraft rettes til fylkesarbeidskontorene.
  6. Bedrifter, deres ytelser, produksjonsutstyr og råvarer mv. rettes til Nærings- og handelsdepartementet. Slike rekvisisjoner skal så langt mulig ikke gå ut over de på forhånd inngåtte avtaler mellom grossister/bransjer og Nærings- og handelsdepartementet. Dersom henvendelse til departementet i en operativ situasjon ikke er mulig, rettes begjæringen til statsforvalteren.
  7. Husrom, lagerrom mv. rettes som regel til vedkommende kommune eller statsforvalter.
  8. Teleanlegg og andre teletjenester rettes til Post- og teletilsynet. Rekvisisjon av ytelser fra Norsk Rikskringkasting (NRK) eller private mediaanlegg rettes til NRK, lokal avdeling av NRK eller eventuelt direkte til vedkommende private institusjon.
  9. Bygg- og anleggsmaskiner mv. rettes til Nærings- og handelsdepartementet (NHD), eller den departementet til enhver tid bemyndiger.
Det som er fastsatt i denne paragraf utelukker ikke at ikke-forberedte rekvisisjoner om nødvendig kan rettes til statsforvalter eller kommune.

Kapittel VIII. Oppfyllelse av rekvisisjoner

Jf. rekvisisjonsloven § 8, § 9 og § 11.

§ 14.

Den som rekvisisjonen rettes til, plikter å sørge for å oppfylle den.

§ 15.

Er det grunn til å frykte vanskeligheter mht. leveringen av det rekvirerte, bør rekvirenten på forhånd søke bistand hos lokal politimyndighet.

§ 16.

Hvis den som rekvisisjonen er rettet til, finner at rekvisisjonen overstiger vedkommendes yteevne, skal rekvirenten snarest mulig gjøres oppmerksom på dette. Den som rekvisisjonen er rettet til, plikter imidlertid uten forsinkelse å levere alt som kan skaffes til veie, med de begrensninger i ytelsesplikten som er nevnt under kapittel III.

Kapittel IX. Avlevering og mottak av varer og tjenester

Jf. rekvisisjonsloven § 11.

§ 17.

Når rekvisisjonen blir gjennomført, skal det i rekvisisjonsdokumentet gis så fullstendig beskrivelse som mulig av den leverte ytelse, art, mengde og kvalitet.

§ 18.

På anmodning fra den som rekvisisjonen er rettet til, kan beskrivelse som nevnt ovenfor, foretas av to uhildete, nøytrale personer, såkalte synsmenn. Disse oppnevnes og tilkalles av kommunen. Kan kommunen ikke i tide oppnevne og tilkalle synsmenn, gjøres dette av rekvisisjonsmyndigheten. De som blir oppnevnt plikter å gjøre tjeneste. Er det ikke tid til å tilkalle synsmenn, skal rekvirenten sette opp beskrivelsen med de opplysninger som er nødvendige for at skjønnsnemnda senere kan verdsette det rekvirerte.

§ 19.

Skjønnsforretning skal, om mulig, være avholdt innen den leveringstid som er angitt på rekvisisjonen.

Kapittel X. Prioritering i forhold til sivile behov

§ 20.

Dersom sivile myndigheter har innvendinger mot, eller merknader til, foretatte militære rekvisisjoner, kan disse forelegges det fagdepartement som vedkommende myndighet sorterer under. Fagdepartementet forelegger i tilfelle saken for Forsvarsdepartementet til endelig avgjørelse.

§ 21.

Den som rekvisisjonen rettes til og som plikter å sørge for oppfyllelse (jf. § 14 ovenfor), kan ikke påklage beslutningen om rekvisisjon.

Kapittel XI. Erstatning for ytelser, tap og skade som følge av rekvisisjon

Jf. rekvisisjonsloven § 12, § 13, § 15, § 16 og § 17.

§ 22.

Ytelser og tap som følge av rekvisisjon skal godtgjøres av statskassen.
Erstatning for rekvirerte ytelser og for tap og skade som følge av rekvisisjon, skal fastsettes av skjønnsnemnd, jf. kap. XII nedenfor.
Mindre tap eller skader kan imidlertid gjøres opp i minnelighet med inngåelse av skriftlig avtale mellom partene, så langt dette kan gjøres innenfor rammen av de fullmakter rekvirenten i sin alminnelighet har til å gjøre opp i slike saker. Det er et vilkår for inngåelse av en slik avtale at saken ikke senere kan behandles i skjønnsnemnd eller bringes for retten.
Konsumvarer (matvarer, toalettartikler, petroleumsprodukter etc.) godtgjøres etter de priser som er vanlig på stedet, så langt særskilte prisforskrifter eller annen regulering av prisene ikke er gjort gjeldende.

Kapittel XII. Om skjønnsnemnder og framgangsmåten ved skjønn

Jf. rekvisisjonsloven § 12, § 13, § 14, § 15 og § 16.

§ 23.

Lokal skjønnsnemnd skal ha tre medlemmer med varamedlemmer. Statsforvalteren oppnevner to av medlemmene med varamedlemmer, ett av disse medlemmer som leder. Det tredje medlem med varamedlem oppnevnes av sjef for militært kommandodistrikt (distriktskommandosjef/tilsvarende).
Militære myndigheter skal som en del av beredskaps- og mobiliseringsforberedelsene vurdere om det er behov for endringer i de lokale skjønnsnemnders antall og virkeområder, og innmelde dette til Forsvarsdepartementet.
Medlemmer eller varamedlemmer som oppnevnes av statsforvalteren, bør ikke velges blant personer som er mobiliseringsdisponert til de militære styrker, herunder heller ikke personer som har fått innvilget utsetting med frammøte ved mobilisering. Ved oppnevningen må det tas hensyn til den militære sikkerhet.
Hvis noe skjønnsmedlem gjennom slektskap eller på annen måte står i et så nært forhold til den part det er rekvirert hos, at medlemmet vil være ugild (jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker, kap. II), skal det fratre skjønnet og et varamedlem skal kalles inn. Hvis det i nemnda rår tvil om et skjønnsmedlem skal fratre, avgjøres habilitetsspørsmålet av statsforvalteren.
Skjønnsmedlemmene plikter å møte. Har et skjønnsmedlem forfall, kan det permitteres av lederen i skjønnsnemnda. Dersom lederen har forfall, eller lederen er i tvil om medlemmet kan meddeles permisjon, avgjør statsforvalteren saken.
Hvis ikke annet er bestemt, tilkommer de medlemmer og varamedlemmer av skjønnsnemndene som ikke er oppnevnt av militær myndighet, samme godtgjørelse fra staten som lov av 17. desember 1982 nr. 86 (rettsgebyrloven) fastsetter for skjønnsmenn. For reiser utbetales dessuten godtgjørelse etter statens reiseregulativ.

§ 24.

Lederen av skjønnsnemnda sørger for at det blir ført protokoll over avholdte skjønnsforretninger. I protokollen innføres det nødvendige om ytelsens art, mengde og kvalitet, og godtgjørelsens og/eller erstatningens størrelse. Etter avholdt skjønn skal protokollen underskrives av samtlige skjønnsmenn, med angivelse av hvor og når skjønnet ble holdt. Protokollen oppbevares av lederen, og han skal tilskrive den som rekvisisjonen var rettet til med en bekreftet utskrift av protokollen. Har ytelsene vært fordelt på flere leverandører, skal det gå fram av protokollen hvor mye hver enkelt har levert og hvilke beløp den enkelte er tilkjent. Protokollen skal således inneholde opplysninger om:
  1. Sammensetningen av skjønnsnemnda.
  2. Tid og sted for skjønnsforretningen.
  3. Partene eller deres representanter.
  4. Skjønnsmedlemmenes habilitet.
  5. Skjønnets gjenstand og grunnlaget for kravet og eventuelt størrelsen av dette.
  6. Skjønnsnemndas avgjørelse. Samtlige medlemmer av skjønnsnemnda underskriver protokollen.

§ 25.

Når skjønn er påkrevet, skal rekvirenten uten unødig opphold gi vedkommende skjønnsnemnd underretning om dette og anmode nemnda om å avholde skjønn. Underretningen sendes som regel gjennom statsforvalteren med mindre forholdene i krig skulle gjøre en annen fremgangsmåte nødvendig. Samtidig skal rekvirenten gi nemnda alle opplysninger som er nødvendige. Lederen av skjønnsnemnda sammenkaller nemnda og fastsetter tid og sted for skjønnsforretningen, dersom dette ikke er fastsatt av rekvirenten. Innkalling skal skje uten ugrunnet opphold.
Lederen av skjønnsnemnda sørger for at nemnda blir fulltallig ved om nødvendig å kalle inn varamedlemmer. For øvrig legges rekvisisjonsdokumentet til grunn for skjønnet. Dette legges fram av den som rekvisisjonen er rettet til, jf. kap. VII.

§ 26.

Partene (rekvirenten og den det er rekvirert hos) varsles av nemnda om tid og sted for skjønnsforretningen. I protokollen innføres partenes navn og adresse. Hvis den det er rekvirert hos, ikke møter selv, kan en annen møte som hans representant. Han skal da legge fram fullmakt for parten, når nemnda krever det. Møter ingen for den part det er rekvirert hos, kan skjønn likevel holdes om nemnda finner det forsvarlig.

§ 27.

Skjønnsnemnda skal i den grad det er praktisk mulig besiktige skjønnets gjenstand, enten å få gjenstanden fremlagt eller ved befaring på stedet.
Hvis det ikke er mulig å gi skjønnsnemnda anledning til å besiktige det som er rekvirert, skal skjønnsnemnda legge den beskrivelse som foretas ved gjennomføring av rekvisisjonene og andre opplysninger som nemnda innhenter, til grunn for skjønnet.
I protokollen skal nemnda gi en beskrivelse av den gjenstand som er skadet eller rekvirert. Nemnda skal gjøre rede for hva det rekvirerte består i, art, mengde og kvalitet. Før nemnda tar opp saken til realitetsvurdering skal den kontrollere at tapet, skaden eller ytelsen omfattes av rekvisisjonen, og skal sammenholde beskrivelsen av skjønnets gjenstand med de rekvisisjonsdokumenter som er lagt fram. Dersom grunnlaget for erstatningskravet ikke er en rekvisisjon eller den gjenstand som er skadet ikke er rekvirert, skal nemnda avvise kravet.

§ 28.

Partene har adgang til å gjøre rede for sitt syn på saken og angi kravets størrelse. Nemnda fører til protokolls hvilket saksforhold den finner bevist, med mindre dette allerede er sagt under beskrivelsen av skjønnets gjenstand og ytterligere utgreiing ikke er nødvendig. Nemnda innhenter uttalelser fra vitner og sakkyndige i den utstrekning den finner det nødvendig.

§ 29.

Skjønnsnemnda skal fastsette erstatning i penger for ytelser, tap eller skade som følge av rekvisisjon. Ved skjønnet legges dagens alminnelige priser til grunn. Viser det seg at skjønnet gjelder ytelser der det på forhånd er foretatt takst, skal nemnda henvise saken til rekvirenten med attestasjon om kravets riktighet. Skjønnsnemndas avgjørelse skal være skriftlig og skal grunngis, jf. forvaltningsloven § 23 og § 24. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kap. V Om vedtaket, så langt de passer.
Skjønnsnemndas avgjørelse kan av partene påklages til Forsvarsdepartementet. Fristen for å klage er tre uker, jf. forvaltningsloven § 29. Klagen skal være skriftlig og fremsettes for skjønnsnemnda, jf. forvaltningsloven § 32. Skjønnsnemnda skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til og kan oppheve eller endre sin avgjørelse dersom den finner klagen begrunnet, jf. forvaltningsloven § 33. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kap. VI Om klage og omgjøring, så langt de passer.

Kapittel XIII. Bruk av loven i fred

Jf. rekvisisjonsloven § 1.

§ 30.

Lov om militære rekvisisjoner, gis anvendelse også i fred, i den utstrekning det er nødvendig til fremme av beredskapstiltak, herunder større øvelser. Rekvisisjoner må bare foretas etter innhentet samtykke fra Forsvarsdepartementet i hvert enkelt tilfelle. I øvingssammenheng vil det kun unntaksvis være aktuelt å gi adgang til å rekvirere annet enn grunneiendom. I forbindelse med behandlingen av rekvisisjonsbegjæringen vil departementet også ta stilling til hvilke skjønnsnemnder som skal nyttes for behandlingen av eventuelle erstatningskrav. Berettiget til å foreta rekvisisjoner iht. dette er:
  • Forsvarssjefen,
  • Øverstkommanderende i landsdelen,
  • Sjef for distriktskommando,
  • Sjef for sjøforsvarsdistrikt,
  • Sjef for hovedflystasjon.

§ 31.

Under øvelser kan Forsvarsdepartementet bestemme at også andre militære sjefer har rekvisisjonsrett. Likeså kan Forsvarsdepartementet gi generell rekvisisjonsrett for øvelsens varighet. Slik generell rekvisisjonsrett kan bare unntaksvis omfatte annet enn grunneiendom.

§ 32.

For å unngå skader og ulemper mest mulig, skal bruk av grunn i øvingsøyemed i størst mulig grad søkes begrenset til utmark. Plantefelt, hager, sådd åker og eng skal søkes unngått mest mulig. Rekvisisjon av eiendom til bruk skjer i samsvar med denne forskriftens bestemmelser og de lover og bestemmelser som gjelder på området natur- og miljøvern.

§ 33.

Såfremt bruken av privat grunn berører flere eiendommer som vanskelig kan angis på forhånd, rettes rekvisisjonen til statsforvalteren med angivelse av de områder hvor øvelsen vil finne sted og i hvilket tidsrom.

§ 34.

Statsforvalteren skal i samråd med øvingsledelsen sørge for en offentlig meddelelse til grunneierne i de distrikter hvor øvelsen etter planen skal foregå. Offentliggjøringen skjer på den måte som statsforvalteren bestemmer (presse, radio, ved oppslag osv.).
Kunngjøringen skal inneholde lovhjemmelen og den begrensning i bruken som er angitt foran, samt en oversikt over de områder hvor øvelsen vil foregå. Kunngjøringen skal også inneholde informasjon om at erstatning for skade som måtte oppstå, vil bli gitt i samsvar med bestemmelsene i lov om militære rekvisisjoner. Det skal angis frist for når skriftlig krav om erstatning for skade og tap må være mottatt ved den aktuelle militære avdeling. Vanligvis skal dette skje innen tre uker etter øvelsens avslutning.
I kunngjøringen bør det videre anføres at statlige og kommunale myndigheter, særskilte oppnevnte organer, selskaper og enkeltpersoner, etter anmodning plikter å bistå ved forberedelse og oppfyllelse av militære rekvisisjoner, samt at det er straffbart å motsette seg eller søke å hindre gjennomføringen av militære rekvisisjoner eller å overtre noen bestemmelser utferdiget med hjemmel i rekvisisjonsloven.

§ 35.

Vedtak om rekvisisjon av bruksrett til privat grunn under militære øvelser er unntatt fra forvaltningslovens bestemmelser om grunngiving og klage. Det samme gjelder vedtak om militære rekvisisjoner som forberedes i fred. Når det gjelder pålegg om forberedende tiltak, som i fred kan gis til virksomheter og bedrifter, vises til forvaltningslovens bestemmelser om at grunngiving kan unnlates i den utstrekning begrunnelse ikke kan gis uten å røpe opplysninger som parten ikke har krav på å bli kjent med.

Kapittel XIV. Rekvisisjoner og annen behovsdekning som forberedes i fred

Jf. rekvisisjonsloven § 1, § 5 og § 6.

§ 36.

Ved forberedt rekvisisjon kan det allerede i fred pekes ut gjenstander, varer, bedrifter mv. som Forsvaret helt eller delvis vil kunne få behov for, med de unntak som følger av kap. VII (§ 13 f) ovenfor. Eiere eller besittere kan pålegges å gi nærmere opplysninger, besiktigelse kan foretas og gjenstander, varer mv. kan om nødvendig pålegges transportert til stedet for besiktigelsen. Slike pålegg skal vanligvis oppfylles uten erstatning. Fører pålegg med seg vesentlige omkostninger eller ulemper, skal det som hovedregel gis hel eller delvis refusjon. Forsvarsdepartementet eller den departementet bemyndiger, avgjør dette spørsmål. I det etterfølgende skisseres framgangsmåten for de viktigste rekvisisjoner som må planlegges og forberedes allerede i fred, samt anvisning på annen behovsdekning innenfor øvrige områder, jf. § 45.

§ 37.

Forberedte rekvisisjoner skal nyttes ved rekvirering av sivile motorkjøretøyer til Forsvaret og Sivilforsvaret. Slik rekvirering er Hærens ansvar. Prinsippene og de enkelte skritt i forberedelsene er som følger:
  1. Hærens forsyningskommando (HFK) er tillagt det overordnede ansvar for forberedelsene. Teknisk håndbok (TH 100-12), Håndbok for forberedt rekvirering av sivile kjøretøyer, gir nærmere opplysning om hvordan forberedelsene skal utføres.
  2. De enkelte distriktskommandoer (DK) er ansvarlige for ledelse og koordinering av kjøretøyutskrivingen til de avdelinger som Forsvaret og Sivilforsvaret setter opp innen sitt distrikt. DK er dessuten ansvarlig for å holde et årlig utskrivningsmøte, og koordinere behovene med de sivile beredskapsorganer. For at de sivile transportberedskapsorganer skal kunne utføre transportoppdrag ved beredskap eller mobilisering, må en del kjøretøyer fritas for forhåndsrekvisisjon. Transportfylkesledelsen (TFL), melder ønsker om fritak til DK.
  3. Distriktskommandoen er rekvirent av kjøretøyer til de avdelinger som skal settes opp ved beredskap eller mobilisering. DK er ansvarlig for å planlegge mottak av sivile kjøretøyer på møteplasser som er meddelt kjøretøyeierne. Når kjøretøy leveres ved beredskap/mobilisering skal kjøretøyeier eller hans stedfortreder gis kvittering.

§ 38.

Behov for sjøtransport skal så langt mulig dekkes ved rekvisisjon av transportytelser. Forberedelse av rekvisisjon av fartøyer til Forsvaret ved beredskap og mobilisering er Sjøforsvarets ansvar. Rekvisisjoner som er nødvendig i henhold til Sjøforsvarets krigsoppsetningsplan skal forberedes i fred. Prinsippene er som følger:
  1. For navngitte fartøyer skal sjøforsvarsdistriktene (i samråd med fylkets samferdselssjef) hvert år sende underretning til eiere eller de som disponerer fartøyene, om at fartøyene vil bli rekvirert til bruk i Forsvaret ved beredskap/mobilisering. Det skal samtidig angis om fartøyene ønskes levert med besetning/del av besetning, eller med nærmere angitt ikke fast utrustning, samt hvor og når fartøyene skal møte. Fartøyene kan besiktiges av Forsvaret etter behov.
  2. Når Forsvaret har behov for en maritim kapasitet, uten at spesielt fartøy angis, rettes behovet til ansvarlig fagdepartement.
  3. Eieren eller den som disponerer et fartøy som er rekvirert/har fått forhåndskunngjøring om rekvirering, plikter ved beredskap/mobilisering å seile fartøyet på hurtigst forsvarlige måte til oppgitt fremmøtested. Sjøforsvarets representant fremlegger rekvisisjonsdokumentet, og skal la utføre en overtakelsesforretning. Representanten kvitterer for mottakelsen av fartøyet på rekvisisjonsdokumentet.
  4. Til forhåndskunngjøring om rekvisisjon kan nyttes et eget skjema/mobblankett. Ved overtakelse av fartøyet nyttes Mobblankett 20. Om oppsetting av rekvisisjonsdokumenter og bruk av skjønnsnemnder vises til kapittel VI og XII.
  5. Nærmere bestemmelser i samband med rekvisisjon av fartøyer mv. kan utgis av Forsvarssjefen.

§ 39.

Forberedelse av rekvisisjon av sivile luftfartøyer mv. til bruk av Forsvaret ved beredskap, krig eller andre ekstraordinære forhold er Luftforsvarets ansvar.
Prinsippene og gangen av forberedelsene i fred er som følger:
  1. Planleggingsansvar for de småfly/helikopteravdelinger som i henhold til Luftforsvarets krigsdisponeringsplan skal settes opp ved mobilisering er pålagt Forsvarets overkommando/Luftforsvarsstaben. I planleggingsansvaret inngår klarering mot sentrale sivile myndigheter med ansvar innen petroleumssektoren.
  2. Oppgave over hvilke småfly/helikoptre som skal rekvireres sendes fra Forsvarets overkommando/Luftforsvarsstaben til forsvarskommandoene og til den enhet som har oppsetningsansvar for vedkommende småfly/helikopteravdeling.
  3. Hovedflystasjon utsteder rekvisisjonene og gir vedkommende eier/flyselskap underretning om de småfly/helikoptre som er forberedt rekvirert, samt melding om sted for avlevering. Av rekvisisjonen skal det fremgå om luftfartøyene skal leveres med fast eller nærmere angitt utstyr, bakkeutstyr og/eller personell.
  4. Ved eierskifte skal hovedflystasjonen straks sende varsel om forberedt rekvisisjon til den nye eier, samtidig som den tidligere utstedte forberedte rekvisisjon annulleres.
  5. Hvis et fly blir erklært «ikke luftdyktig» trekkes varsel om forberedt rekvisisjon tilbake og anmodning om ny tildeling sendes Forsvarets overkommando/Luftforsvarsstaben.
  6. Ved iverksettelse av forberedte rekvisisjoner av luftfartøyer skal vedkommende hovedflystasjon fremlegge rekvisisjonsdokumentene og gjennomføre overtakelsesforretning.

§ 40.

Forberedelse av rekvisisjon av telefon og radio mv. til bruk for Forsvaret ved beredskap og krig utføres i samsvar med særskilte forskrifter for Telenor AS under beredskap og krig. Behov for forberedte linjesamband for bruk ved beredskap og krig bestemmes i fred i samsvar med TFF avsnitt 362A. Alle behov for ytelser fra Telenor AS (Norsk Rikskringkasting på radiosiden) inklusive klarering av radiofrekvenser, fremsendes tjenesteveg til Forsvarets overkommando, som i nødvendig utstrekning koordinerer med bl.a. Post- og teletilsynet.

§ 41.

Forberedelse av rekvisisjon av militære jernbanetransporter ved beredskap og krig påligger Hæren. Distriktskommando utarbeider behovsoppgaver for jernbanetransport og sender disse tjenestevei til Forsvarets overkommando, som fremmer koordinerte behov til Jernbaneverket. Jernbaneverket gjennom sin beredskapsorganisasjon koordinerer leveransene til Forsvaret.

§ 42.

Forberedelser for rekvisisjon av bygninger skal skje iht. reglement av 17. januar 1986 nr. 3047 for forberedelse av rekvirering av bygninger til Totalforsvaret ved beredskap og krig.

§ 43.

Behov for arealer fremmes gjennom Forsvarets bygningstjeneste til statsforvalteren.

§ 44.

Forberedelsene av behovsdekning av andre forsyninger, gjenstander, varer og tjenester enn de som er omtalt foran i dette kapittel skjer ved at de militære myndigheter som har ansvaret for mobiliseringsforberedelsene, fremmer behovsoppgaver gjennom Forsvarets overkommando og Forsvarsdepartementet til det aktuelle fagdepartement, jf. bl.a. Nærings- og handelsdepartementets forskrift om leveranseplanlegging for varer og tjenester til enheter i totalforsvaret, datert 3. august 1999.

§ 45.

De rekvisisjonsberettigede militære myndigheter skal underrettes om hvordan behovene vil bli effektuert.

§ 46.

Forsvarsdepartementet og de myndigheter som er ansvarlige for mobiliseringsforberedelsene kan kreve å delta i besiktigelser og få adgang til de opplysninger som blir innhentet.

Kapittel XV. Forberedelse for produksjon i krig

Jf. rekvisisjonsloven § 6.

§ 47.

Når nødvendige varer ikke kan skaffes til veie på annen måte, kan forberedelse for produksjon i krig settes i verk allerede i fred. Slik forberedelse skal i utgangspunktet gjennomføres i henhold til de regler og prosedyrer som er nedfelt i de aktuelle fagdepartementers forskrifter og reglementer, jf. for så vidt § 44 i denne forskriften.
Dersom tiden eller andre forhold gjør at prosedyre etter første ledd ikke er mulig, kan Forsvarsdepartementet be aktuelt fagdepartement om at det allerede i fred skal gis pålegg til virksomheter og bedrifter mv. om å:
  • sette i gang forsøksproduksjon av gjenstander og varer som er nødvendig for Forsvaret,
  • forberede produksjon i krig av gjenstander og varer som Forsvaret trenger, herunder anskaffe, oppbevare og vedlikeholde utstyr og råvarer som er nødvendige for slik produksjon.

§ 48.

Aktuelle fagdepartement kan etter henvendelse fra Forsvarsdepartementet allerede i fred gi pålegg om å forberede krigsutflytting av gjenstander, virksomheter og bedrifter mv. med eller uten personell, materiell og lager.

§ 49.

De myndigheter som har rett til å gi slike pålegg, kan forlange at eier eller besitter av slik eiendom gir opplysninger om den og lar den besiktige. I de tilfelle ovennevnte rett er tillagt annen myndighet enn Forsvarsdepartementet, har Forsvarsdepartementet rett til å bli meddelt alle opplysninger som er innhentet og delta i besiktigelsen.

§ 50.

Den foreskrevne fremgangsmåte i dette kapittel gjelder også såvidt mulig ved forberedelse og gjennomføring av tilsvarende tiltak i krig.

Kapittel XVI. Tilbakelevering og frigiving av rekvirert ytelse

Jf. rekvisisjonsloven § 24.

§ 51.

Det som er rekvirert skal tilbakeleveres eller frigis til eier når Forsvaret ikke lenger har behov for det, eller når andre overordnete hensyn tilsier det, med mindre det gjelder ting som er overtatt til eie eller forbruk. Beskrivelse av det som blir frigitt settes opp på samme måte som nevnt i kap. IX. I de tilfeller det rekvirerte ikke tilbakeleveres, skal det ytes godtgjørelse eller erstatning etter reglene i kap. XI.

Kapittel XVII. Rekvisisjonsberettigede myndigheter

§ 52.

Berettiget til å utstede rekvisisjoner, jf. § 4 i forskriften, er:
  1. Landsomfattende myndighet:
    Forsvarssjefen
    Generalinspektøren for Hæren
    Generalinspektøren for Sjøforsvaret
    Generalinspektøren for Luftforsvaret
    Generalinspektøren for Heimevernet
    Sjefen for Forsvarets overkommando/Operasjonsstaben
    Sjefen for Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben
    Sjefen for Hærens forsyningskommando
    Sjefen for Sjøforsvarets forsyningskommando
    Sjefen for Luftforsvarets forsyningskommando
    Sjefen for Forsvarets tele- og datatjeneste
    Sjefen for Forsvarets bygningstjeneste.
  2. Landsdelsomfattende myndighet:
    øverstkommanderende i Sør-Norge
    øverstkommanderende i Nord-Norge.
  3. Regional myndighet:
    Sjef for distriktskommando
    Sjef for sjøforsvarsdistrikt
    Sjef for hovedflystasjon
    Sjef for forsyningsinstallasjon med regionalt forsyningsansvar.
  4. Lokal myndighet (fylkesnivå):
    Sjef for territorielt regiment
    Sjef for divisjon/brigade
    Sjef for forsvarsavsnitt
    Sjef for heimevernsdistrikt
    Sjef for selvstendig opererende bataljon eller kompani (tilsv) i Hæren og Luftforsvaret
    Sjef for orlogsstasjon
    Sjef for fartøysskvadron, uavhengig fartøysdivisjon og KNM-fartøy
    Gruppefortsjef i Kystartilleriet
    Sjef for flystasjon eller LKK-stasjon
    Sjef for selvstendig opererende skvadron eller ving.

Kapittel XVIII. Særlige bestemmelser

§ 54.

Enhver som under utøvelse av offentlig stilling eller verv i medhold av lov om militære rekvisisjoner eller denne forskrift erverver kunnskap om militære planer og forberedelser av enhver art, har taushetsplikt overfor uvedkommende.

§ 55.

Forskriften trer i kraft den 1. desember 1999. Fra samme tid oppheves kgl.res. av 22. februar 1952 nr. 1 om Reglement for militære rekvisisjoner, kgl.res. av 15. januar 1954 om godkjenning av tillegg til rekvisisjonsreglementet, kgl.res. av 12. desember 1969 nr. 3 om unntak fra forvaltningslovens regler om grunngiving og klage ved militære rekvisisjoner, samt forskrift av 22. juni 1977 nr. 1 om unntak fra forvaltningslovens grunnregler om grunngiving og klage i visse saker etter lov om militære rekvisisjoner.
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.