Hvordan vurderer NPE tap hos en pasient som er pensjonist?
En pensjonist med pasientskade har sjelden inntektstap, fordi pensjonen betales som før. NPE ser derfor mest på merutgifter, tapt evne til arbeid i hjemmet og menerstatning ved varig skade. Menerstatningen regnes for årene du statistisk har igjen å leve, så den blir lavere jo eldre du er. Tapet må være minst 10 000 kroner før NPE kan gi erstatning.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor en pensjonist med pasientskade sjelden har inntektstap
Erstatning skal dekke det økonomiske tapet skaden har gitt. For en yrkesaktiv er tapt lønn ofte den største posten. Er du pensjonist med pasientskade, går alderspensjonen som før, og skaden fører ikke til at du taper pensjon. Da er det heller ikke noe inntektstap å erstatte.
Det finnes unntak. Mange arbeider litt ved siden av pensjonen, som vikar, i familiebedriften eller som selvstendig. Hvis skaden stopper slik inntekt, kan den kreves. Skadeserstatningsloven § 3-1 sier at tapet vurderes ut fra hva du med rimelighet kunne tjent, og at alder er ett av momentene. NPE vil derfor spørre hvor lenge du sannsynligvis ville fortsatt å jobbe. Lønnslipper og skattemeldinger fra årene før skaden er det beste beviset.
Merutgifter: det NPE oftest erstatter for pensjonister
Merutgifter er utgifter du ikke ville hatt uten skaden. For eldre handler det ofte om:
- egenandeler til lege, fysioterapi og legemidler
- drosje fordi du ikke lenger kan kjøre eller gå til bussen
- hjelpemidler som ikke dekkes av det offentlige
- betalt hjelp til hagearbeid, snømåking og rengjøring
- tilpasning av boligen, se boligtilpasning etter pasientskade
NPE trekker fra det du får dekket fra folketrygden og kommunen. Får du gratis hjemmesykepleie, er den ikke ditt tap. Betaler du egenandel for praktisk bistand, kan egenandelen være et tap. Ta vare på kvitteringer fra første dag, og skriv ned hva du betalte for før skaden og hva du betaler nå. Framtidige utgifter kan også kreves. NPE anslår da hvor lenge utgiftene vil vare, og regner dem om til et engangsbeløp. For en pensjonist blir perioden kortere enn for en yngre skadelidt, og det gjør beløpet lavere. Mer om hva som regnes som utgifter som dekkes ved pasientskade.
Arbeid i hjemmet regnes som inntekt
Skadeserstatningsloven § 3-1 likestiller verdien av arbeid i hjemmet med inntekt. Det er viktig for pensjonister. Klarte du før skaden å vaske, handle, lage mat og stelle hage, og må du nå ha hjelp til dette, er det et tap selv om ingen betalte deg for jobben.
Tapet måles etter hva det koster å få arbeidet gjort av andre, eller etter hvor mye arbeidsevne du har mistet. Hjelp fra familie teller også. At en sønn eller ektefelle gjør arbeidet gratis, fjerner ikke tapet ditt. NPE ser på hvor mye du gjorde før, og hvor mye du klarer nå. Beskriv en vanlig uke før og etter skaden så konkret som mulig.
Menerstatning når du er pensjonist
Menerstatning skal kompensere for at livet blir dårligere med en varig skade. Den gis etter forskrift om menerstatning ved pasientskader når skaden mest sannsynlig vil vare i minst ti år og gir minst 15 prosent medisinsk invaliditet.
Erstatningen regnes som et årlig beløp, i prosent av grunnbeløpet (G), fra skaden fikk virkning til statistisk forventet levealder. Den utbetales som et engangsbeløp, der det trekkes fra forventet renteinntekt. Alder har derfor stor betydning. En 75-åring får færre år med i regnestykket enn en 50-åring med samme skade. Les mer om menerstatning ved pasientskade.
Selv om beløpet blir lavere, er det ofte den største posten for pensjonister. Forskriften åpner også for å gå én gruppe opp når skaden rammer deg vesentlig hardere enn andre, for eksempel fordi du fra før hadde en tilstand som forsterker følgene.
Birgit, 76 år, etter en mislykket kneoperasjon
Birgit er pensjonert lærer og fikk en nerveskade under en kneoperasjon. NPE kom til at det var svikt i behandlingen. Skaden ga 30 prosent medisinsk invaliditet.
Menerstatning: Gruppe 2 i tabellen gir 16 prosent av G i året. Med G på 136 549 kroner er det 21 848 kroner årlig. Anta at statistikken gir Birgit 12 år igjen å leve. Tolv år ganger 21 848 kroner er 262 176 kroner. Etter fradrag for renteinntekt blir engangsbeløpet noe lavere.
Merutgifter: Birgit har brukt 9 400 kroner på drosje og egenandeler det første året. Hun regner med omtrent 4 000 kroner i året framover.
Arbeid i hjemmet: Før skaden ordnet hun hus og hage selv. Nå betaler hun 600 kroner i måneden for hagehjelp og snømåking, og datteren handler for henne en gang i uken.
Inntektstap: Ingen. Pensjonen er uendret.
I Birgits sak utgjør menerstatningen over halvparten av det samlede kravet.
Slik dokumenterer du tapet som pensjonist
NPE har ingen lønnsslipper å gå ut fra når du er pensjonert. Da blir din egen beskrivelse og dokumentasjonen av utgifter viktigere. Send med en oversikt over hva du klarte i hverdagen før skaden, og hva du trenger hjelp til nå. Be gjerne fastlegen beskrive funksjonsnivået før og etter.
Har du kjøpt tjenester, legg ved fakturaer. Har familien hjulpet deg gratis, skriv hvem som har hjulpet, hvor mange timer i uken og med hva. Tap under 10 000 kroner erstattes ikke av NPE, og mange små poster må derfor regnes sammen for å nå grensen. Les også om hva det koster å søke pasientskadeerstatning.
Kort oppsummert
- En pensjonist med pasientskade har sjelden inntektstap, men kan kreve tap av arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.
- Merutgifter og tapt evne til arbeid i hjemmet er ofte viktige poster.
- Menerstatning regnes fram til forventet levealder og blir lavere med økende alder.
- Det samlede tapet må være minst 10 000 kroner for at NPE skal kunne gi erstatning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.