En alvorlig pasientskade endrer ofte ikke bare kroppen, men også hjemmet man lever i. En bolig som fungerte utmerket før skaden, kan plutselig bli upraktisk eller rett og slett umulig å bo i – dørterskler blir hindre, et bad i andre etasje blir utilgjengelig, en smal inngangsdør stopper en rullestol. Spørsmålet mange stiller seg er hvor mye av kostnadene ved å tilpasse boligen som faktisk kan kreves dekket.

Boligtilpasning som en del av merutgiftene

Kostnader til nødvendig tilpasning av bolig regnes normalt som en del av det som omtales som merutgifter i en pasientskadesak – altså kostnader som følger direkte av skaden, og som du ikke ville hatt uten den. Har pasientskaden ført til varige bevegelsesutfordringer, synstap, eller andre funksjonsnedsettelser som gjør boligen din helt eller delvis utilgjengelig eller uegnet, kan kostnadene ved å tilpasse den derfor i utgangspunktet kreves erstattet, på samme måte som andre nødvendige og rimelige merutgifter.

Per, 63 år, ble avhengig av rullestol etter en alvorlig pasientskade i forbindelse med en ryggmargsoperasjon. Huset hans hadde en trapp opp til inngangsdøren, et smalt bad som ikke lot seg manøvrere med rullestol, og soverom i andre etasje. For Per ble spørsmålet om boligtilpasning ikke en luksus, men en forutsetning for i det hele tatt å kunne bo hjemme videre.

Hva slags tilpasninger kan være aktuelle

Omfanget av hva som kan dekkes, varierer naturligvis enormt ut fra hvilken funksjonsnedsettelse skaden har gitt. Vanlige eksempler på tiltak som kan være aktuelle å kreve dekket, inkluderer ombygging av bad og toalett for å gjøre det tilgjengelig med rullestol eller andre hjelpemidler, installering av ramper eller trappeheis, utvidelse av døråpninger, flytting av soverom til første etasje, eller andre strukturelle endringer som gjør boligen praktisk mulig å bo i og bevege seg rundt i på egen hånd.

Når tilpasning ikke er nok – flytting til ny bolig

I noen tilfeller viser det seg at boligen rett og slett ikke lar seg tilpasse på en fornuftig og kostnadseffektiv måte – kanskje er huset bygget slik at nødvendige endringer ville blitt uforholdsmessig dyre sammenlignet med det reelle behovet, eller kanskje er strukturelle begrensninger i selve bygget til hinder for en god løsning. I slike tilfeller kan det være aktuelt å vurdere om kostnadene ved å flytte til en mer egnet, tilgjengelig bolig i stedet kan inngå i erstatningsoppgjøret, som et alternativ til en svært kostbar ombygging. Dette er en konkret vurdering som ofte krever grundig dokumentasjon, herunder gjerne innhentede kostnadsoverslag for begge alternativene, slik at NPE kan sammenligne hva som faktisk er mest rimelig og hensiktsmessig løsning i din situasjon.

Nødvendig og rimelig, også her

Akkurat som for andre merutgifter, gjelder prinsippet om at tiltaket må være nødvendig og stå i et rimelig forhold til det faktiske behovet. Det betyr ikke at du må velge den absolutt billigste løsningen i markedet, men at kostbare eller unødvendig omfattende ombygginger normalt ikke dekkes fullt ut dersom enklere og rimeligere tiltak ville løst det samme grunnleggende behovet på en god måte. En vurdering av dette gjøres ofte i samråd med ergoterapeut eller annen fagperson som kan uttale seg om hvilke tilpasninger som faktisk er nødvendige ut fra funksjonsnedsettelsen din.

Samspill med offentlige støtteordninger

Det finnes også offentlige ordninger, blant annet gjennom NAV, som kan bidra til finansiering av boligtilpasning uavhengig av en pasientskadesak. Der slike offentlige tilskudd eller lån dekker deler av kostnaden, vil dette normalt tas med i beregningen slik at erstatningen fra NPE dekker det gjenstående, udekkede behovet – igjen for å unngå dobbel dekning av samme kostnad.

Midlertidige løsninger mens saken behandles

En pasientskadesak kan ta tid å ferdigbehandle, men behovet for en tilgjengelig bolig oppstår ofte umiddelbart etter skaden. I påvente av at erstatningssaken avklares, kan det være aktuelt å se på midlertidige og rimeligere løsninger – som en enkel rampe eller et leid hjelpemiddel – i stedet for å sette i gang en full og kostbar ombygging før man vet hvordan saken faller ut. Dette er samtidig ingen grunn til å utsette nødvendige og akutte tilpasninger dersom sikkerheten eller muligheten til å bo hjemme i det hele tatt står på spill; snarere handler det om å tenke gjennom rekkefølgen på tiltakene og holde god dokumentasjon underveis, slik at kostnadene lettere kan legges frem for NPE i etterkant.

Hva du bør gjøre

Står du overfor et behov for boligtilpasning etter en pasientskade, er det lurt å innhente konkrete tilbud og kostnadsoverslag fra håndverkere eller entreprenører tidlig, samt en vurdering fra ergoterapeut eller annen relevant fagperson om hvilke tilpasninger som er nødvendige. Ta kontakt med NPE for å avklare hvordan denne dokumentasjonen best legges frem i din sak, og vurder å søke råd hos en advokat dersom boligsituasjonen din er komplisert eller kostnadene er betydelige.