Er vold mellom foreldrene grunn til omsorgsovertakelse?
Ja, vold mellom foreldre kan gi grunnlag for omsorgsovertakelse, selv om barnet aldri er slått selv. Barnevernet ser det som alvorlig når barn lever med vold i hjemmet, fordi det skader tryggheten og utviklingen deres. Omsorgsovertakelse blir likevel bare vedtatt når barnet ikke kan beskyttes på annen måte. Som regel er målet først å hjelpe den forelderen som blir utsatt, til å komme seg i sikkerhet med barnet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vold mellom foreldre og barnevern: barnet trenger ikke å være slått
Barn som bor i et hjem med vold, ser, hører eller merker den. De ligger på rommet og hører skrikene, ser blåmerkene neste morgen eller prøver å stoppe slagsmålet. Mange blir urolige, får vondt i magen, sover dårlig eller blir svært oppmerksomme på stemningen hjemme.
Barnevernet regner det å leve med vold som en alvorlig belastning for barnet. Etter barnevernsloven § 5-1 kan det gi grunnlag for omsorgsovertakelse fordi barnet mangler trygghet (bokstav a), fordi det er utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet (bokstav c), eller fordi det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli alvorlig skadet (bokstav d).
Barnelova § 30 forbyr også skremmende og plagsom framferd overfor barnet. Vold som skjer foran barnet, kan rammes av dette.
Hva barnevernet ser etter
Barnevernstjenesten spør særlig om den forelderen som blir utsatt for vold, klarer å beskytte barnet. Det handler ikke om å legge skylden på den som blir slått. Men nemnda må vurdere om barnet vil være trygt framover.
Momenter som ofte er med:
- hvor alvorlig og hvor hyppig volden er, og om den øker
- om barnet selv har vært i fare, for eksempel ved å bli dyttet eller holdt fast
- om forelderen som blir utsatt, vil og kan bryte med den voldelige partneren
- om den voldelige forelderen tar imot behandling, for eksempel sinnemestring
- hvordan barnet reagerer, og om det har fått hjelp
Beskyttelse uten omsorgsovertakelse
I mange saker kan barnet beskyttes ved at den ene forelderen og barnet flytter fra volden. Det kan skje via krisesenteret, som tar imot både voksne og barn.
Politiet kan ilegge besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a. En forelder som har slikt forbud, kan ikke ha samvær eller kontakt med barnet etter barnevernsloven, med mindre forbudet åpner for det. Se mer om rettighetene dine når du er utsatt for vold hjemme.
Barnevernstjenesten kan tilby hjelpetiltak som samtaler for barnet, støtte til den beskyttende forelderen og veiledning. Nemnda kan pålegge hjelpetiltak, som tilsyn, både overfor forelderen barnet bor hos og overfor en forelder som har samvær, se § 3-4.
Når omsorgsovertakelse likevel kan bli aktuelt
Omsorgsovertakelse blir oftest vurdert når volden fortsetter og hjelpen ikke virker. Typiske situasjoner er at den utsatte forelderen flytter tilbake til partneren flere ganger, at begge foreldrene bruker vold, eller at volden følges av rus som gjør hjemmet uforutsigbart.
Det samme kan gjelde når barnet selv blir rammet av volden, eller når foreldrene skjuler hva som skjer, slik at barnevernet ikke kan følge med.
Også her gjelder kravet om at tiltaket må være nødvendig. Kan barnet bo trygt med én av foreldrene, er det som regel ikke grunnlag for å flytte barnet fra begge.
Hvis du er forelderen som blir utsatt for vold
Mange som blir utsatt for vold, er redde for å si fra fordi de frykter å miste barna. Barnevernet skal samarbeide med deg og behandle deg med respekt. Den som forteller åpent om volden og tar imot hjelp, står som regel sterkere enn den som skjuler den.
Det kan hjelpe å si konkret hva du trenger for å komme deg ut av situasjonen, for eksempel en ny bolig, hjelp fra NAV eller noen som kan passe barna. Anmelder du volden, har du rett til bistandsadvokat i saker om mishandling i nære relasjoner.
Barnevernstjenesten kan også hjelpe barnet direkte. Barn som har levd med vold, kan trenge samtaler med en voksen som forstår hva de har opplevd. Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uten at foreldrene er til stede.
Hilde, Stian og datteren Mia
Hilde og Stian har datteren Mia på fem år. Politiet rykker ut til leiligheten tre ganger på ett år etter melding om bråk. Den tredje gangen har Hilde brudd i armen, og Mia sitter i gangen og gråter. Politiet melder fra til barnevernet.
Hilde drar med Mia til krisesenteret og får besøksforbud mot Stian. Barnevernstjenesten tilbyr samtaler for Mia og hjelp til Hilde med ny bolig. Etter to måneder flytter Hilde tilbake til Stian. Hun sier at han har endret seg.
En måned senere ringer naboen politiet igjen. Barnevernstjenesten treffer akuttvedtak og sender begjæring om omsorgsovertakelse til nemnda. I forhandlingsmøtet sier Hilde at hun nå har brutt med Stian for godt og har fått egen leilighet. Nemnda ser at hun har gjort et reelt valg, med egen bolig og fast oppfølging. Den kommer til at Mia kan bo hos mor med pålagt tilsyn og hjelpetiltak, og at omsorgsovertakelse ikke er nødvendig.
Hadde Hilde flyttet tilbake enda en gang, ville nemnda trolig konkludert annerledes.
Kort oppsummert
- Vold mellom foreldre er alvorlig for barnet, også når barnet ikke blir slått selv.
- Barnevernet ser på om barnet kan beskyttes, særlig av den forelderen som blir utsatt.
- Krisesenter, besøksforbud og hjelpetiltak er vanlige løsninger før omsorgsovertakelse.
- Omsorgsovertakelse kan bli aktuelt når volden fortsetter og barnet ikke kan bo trygt hos noen av foreldrene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.