Kan en voksen med utviklingshemming skrive testament?

Når en person med utviklingshemming kan skrive testament

Arveloven har én regel om hvem som kan skrive testament. Den som har fylt 18 år, kan opprette testament, jf. arveloven § 41 første ledd. Det finnes ikke noe unntak for personer med utviklingshemming, og det står ingenting om at en diagnose gjør noen ute av stand.

Til gjengjeld har loven en egen regel om ugyldighet. En testamentarisk disposisjon er ugyldig hvis testator på grunn av sinnslidelse, demens, rus eller annen psykisk funksjonsnedsettelse på testasjonstidspunktet ikke hadde evne til å forstå eller vurdere disposisjonen. Testasjonstidspunktet er dagen testamentet ble skrevet og signert.

Spørsmålet er altså ikke om du har en diagnose, men om du på den dagen forsto hva et testament er, hvem du la igjen noe til, og omtrent hva det gjaldt. Utviklingshemming varierer mye. Noen forstår dette godt, andre ikke.

Verge eller ikke: det endrer ikke retten

Mange spør om det spiller noen rolle at personen har verge. Svaret er at vergemålet ikke i seg selv fjerner retten til å skrive testament. Etter vergemålsloven § 21 kan vergemålet ikke omfatte kompetansen til å opprette eller tilbakekalle testament uten særskilt hjemmel i lov. Det samme gjelder fremtidsfullmakter.

Det gir to konsekvenser. Ingen verge kan skrive testament i den vergebeskyttedes navn, og vergemålet tar heller ikke fra personen retten til å gjøre det selv. Om testamentet er gyldig, avgjøres av den enkeltes forståelse da det ble skrevet, og ikke av om vergemål finnes.

Får personen hjelp til å skrive, bør hjelperen ikke selv være en av dem som får noe, for det kan skape tvil senere.

Formkravene gjelder som vanlig

Testamentet må oppfylle kravene i arveloven § 42. Det skal være skriftlig, testator skal underskrive, og to vitner skal bevitne underskriften ved at testator skriver under eller vedkjenner seg underskriften mens vitnene er til stede. Vitnene skal vite at dokumentet er et testament, og de skal skrive under mens testator er til stede. Vitnene må ha fylt 18 år og ikke selv være i en tilstand som gjør at de mangler evne til å forstå og vurdere sine handlinger. Er reglene ikke fulgt, er testamentet ugyldig.

Det er også regler om habilitet. En disposisjon i testamentet til fordel for et av vitnene er ugyldig, og det samme gjelder disposisjoner til fordel for dem som står vitnet nær, som ektefelle eller samboer, slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken, jf. arveloven § 44. Be derfor ikke noen som skal arve, om å være vitne.

Testamentet kan være kort og enkelt. Det viktigste er at det er klart hva som er ment, og at det er signert riktig.

Slik gjør du det lettere å vise at forståelsen var der

Loven krever ikke legeerklæring. Er det likevel grunn til å tro at noen kan komme til å tvile på testamentet, kan du gjøre det lettere å bevise forståelsen.

Vitnene bør i en påtegning på testamentet opplyse om reglene er fulgt, om testator har opprettet testamentet av fri vilje og om testator var ved sans og samling, og de bør datere påtegningen og oppgi fødselsdatoene sine, jf. arveloven § 43. En slik påtegning regnes som bevis nok for forholdene den omfatter, hvis ikke særlige forhold gir grunn til å tvile.

Det kan også være lurt å la en lege eller en fagperson som kjenner personen, skrive ned sin vurdering rett før eller etter signeringen. Det er ikke et krav, men et bevis den som senere vil angripe testamentet, må forholde seg til.

Testamentet kan også settes til side hvis det er fremkalt ved tvang, svik eller annen utilbørlig påvirkning, blant annet ved misbruk av testators svakhetstilstand, avhengige stilling eller manglende dømmekraft, jf. arveloven § 45. Den som hjelper, bør derfor støtte uten å styre innholdet.

Et eksempel

Live er 33 år og har en lett utviklingshemming. Hun bor i egen bolig med støtte fra kommunen, har en verge for økonomi, og har sparepenger på 420 000 kroner. Hun har ingen barn og ingen ektefelle. Uten testament ville pengene gått til foreldrene hennes, Ivar og Dagny, siden hun ikke har livsarvinger.

Live ønsker å la 100 000 kroner gå til sin venn Nils, som har fulgt henne i mange år, og resten til foreldrene. Hun forteller dette til en kjent hjelper fra kommunen, som ikke arver noe. Hun skriver ned ønsket med egne ord, underskriver og vedkjenner seg underskriften overfor to vitner som ikke arver noe.

Vitnene skriver at de vet at dokumentet er et testament, at Live gjorde det av egen vilje og at hun virket ved sans og samling. Live får også en kort uttalelse fra fastlegen om at hun forsto hva testamentet var. Vergen er orientert, men har ikke bestemt innholdet. Dermed er det formelt i orden, og senere tvil blir lettere å møte.

Hadde en av vitnene vært Nils, ville gaven til ham vært ugyldig etter § 44.

Kort oppsummert

• En voksen med utviklingshemming kan skrive testament hvis personen fylte 18 år og forsto og kunne vurdere testamentet da det ble skrevet.
• Diagnosen alene gjør ikke testamentet ugyldig, og vergemål fjerner ikke retten.
• Verge og fullmektig kan ikke skrive testament på vegne av en annen.
• Vanlige formkrav gjelder: skriftlig, underskrift og to vitner som ikke selv arver.
• Vitnepåtegning og en vurdering fra fagperson gjør det lettere å vise at forståelsen var der.