Fikk hjelp av arvingen til å skrive testamentet – kan det velte alt?

Risten satte opp teksten og bestilte naboene som vitner

Moren til Risten er 84 og bor fortsatt hjemme. Da hun ville skrive testament, var det Risten som satte seg ned med henne, formulerte setningene, printet dokumentet og ringte to naboer for å be dem stille som vitner. Testamentet gir Risten hytta, mens de to søsknene deler resten. Søsknene har begynt å stille spørsmål, ikke fordi de tror moren manglet vilje, men fordi Risten var involvert i absolutt hele prosessen. Moren selv sier hun bare ba Risten om hjelp fordi hun ikke fikser data, ikke fordi hun ønsket å favorisere henne.

Var Risten et av vitnene, faller den delen automatisk

Loven har en klar regel for én bestemt situasjon: er en disposisjon i testamentet til fordel for et av selve vitnene, eller vitnets ektefelle, samboer, barn, søsken eller arbeidsgiver, er den disposisjonen ugyldig etter arveloven § 44, med mindre det motbevises at forholdet trolig ikke har hatt betydning for innholdet. Var Risten selv en av de to som signerte som vitne på dokumentet, rammer denne regelen henne direkte, og hytta ville da normalt gå tilbake inn i boet og fordeles etter de øvrige reglene, ikke til henne.

Var hun ikke vitne, er bildet mer sammensatt

I Ristens tilfelle var det naboene, ikke Risten selv, som signerte som vitner. Da rammer ikke § 44 disposisjonen direkte, fordi paragrafen er skrevet for å fange opp inhabile vitner, ikke enhver som har bistått praktisk med å formulere eller skrive ut testamentet. Det betyr ikke at søsknenes bekymring er grunnløs. Har Risten i realiteten formulert innholdet, valgt ut hvem som skulle vitne, og vært til stede under hele signeringen uten at moren hadde noen uavhengig å rådføre seg med, kan det gjøre det relevant å spørre om testamentet gjenspeiler morens egen, frie vilje, en vurdering som da må gjøres etter de alminnelige reglene om gyldighet og testasjonsevne, jamfør arveloven § 41, ikke etter habilitetsregelen for vitner spesifikt. Dette er et gråere område enn den klare vitneregelen, og hvor tungt det veier avhenger av de konkrete omstendighetene, ikke av at Risten bare var i rommet.

Hva familien bør gjøre for å unngå tvil

Har testamentet allerede blitt til på denne måten, bør moren, hvis hun fortsatt er i stand til det, gå gjennom innholdet på nytt sammen med noen uavhengig, gjerne en advokat, og bekrefte at hytta til Risten faktisk er det hun ønsker, uavhengig av hvem som skrev teksten første gang. En slik bekreftelse, gjort mens moren lever og kan forklare seg selv, veier langt tyngre enn en diskusjon som først tas etter dødsfallet. Fremover bør familien la noen som ikke selv arver noe, stå for både formulering og valg av vitner, nettopp for å unngå denne typen mistanke.

Når dette bør løses med advokat

Så snart en arving har vært tungt involvert i å utforme testamentet til egen fordel, bør familien bruke en advokat, ikke for å skape mistillit, men for å sikre at morens vilje står støtt om den noen gang blir utfordret. En advokat kan sette opp testamentet på nytt, uavhengig av Risten, dokumentere morens testasjonsevne der og da, og sørge for vitner uten tilknytning til noen av arvingene. Kostnaden ligger typisk på 3 000 til 5 000 kroner timen, og en ny, ryddig runde nå er langt billigere enn en tvist om gyldighet etter at moren er død og ikke lenger kan bekrefte noe selv. For Risten kan det også være en fordel å be om dette selv, siden det er hun, ikke søsknene, som har mest å tape på at testamentet senere blir stående som usikkert.

Kort oppsummert

• Var arvingen selv ett av de to vitnene, er disposisjonen til fordel for henne ugyldig etter arveloven § 44, med mindre det motbevises at det ikke påvirket innholdet.
• Var arvingen bare den som skrev teksten og bestilte vitner, uten selv å være vitne, gjelder ikke denne habilitetsregelen direkte.
• Arving skrev testamentet er da et spørsmål om testators frie vilje etter de alminnelige reglene og testasjonsevnen i arveloven § 41, ikke et automatisk ugyldighetsgrunnlag.
• Bekreft testamentet på nytt sammen med en uavhengig part mens testator lever og kan forklare seg selv.
• La noen som ikke selv arver noe stå for formulering og valg av vitner ved fremtidige testamenter, og bruk advokat der en arving allerede har vært tungt involvert.